Robert Conquest

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Robert Conquest
Robert Conquest (cropped).jpg
Født 15. juli 1917
Malvern
Død 3. august 2015
Palo Alto
Alma mater Magdalen College, Winchester College, Universitetet i Grenoble, University College London
Nasjonalitet Storbritannia
Medlem av American Academy of Arts and Sciences, British Academy, Royal Society of Literature
Utmerkelser Michael Braude Award for Light Verse

George Robert Ackworth Conquest (født 15. juli 1917 i Malvern i Worcestershire, død 3. august 2015 i Stanford i California) var en britisk historiker og forfatter, som er særlig kjent for boken Den store terroren (The Great Terror: Stalin's Purge of the Thirties), om Stalins utrenskninger. Boken utvidet perspektivet på disse forfølgelsene, mens det før hadde vært vanlig å hovedsakelig fokusere på «Moskvaprosessene» mot Stalins fiender i kommunistpartiet. Conquest skrev at Moskvaprosessene utgjorde en svært liten del av Stalins forfølgelser, og anslo antallet ofre for Stalins regime til 20 millioner. Han kritiserte også vestlige intellektuelle for «blindhet» overfor Sovjetunionen, og mente at stalinismen er en logisk konsekvens av marxismen-leninismen.

Conquest har i tillegg til sitt akademiske virke også spilt en sentral rolle i den litterære bevegelsen The Movement, og utgitt skjønnlitterære bøker.

Han flyttet til California i 1981, da han ble ansatt ved Hoover Institution, der han nå er seniorforsker.

Conquest ble innvalgt i British Academy i 1994, tildelt Order of St Michael and St George i 1996 og mottok Presidential Medal of Freedom i 2005. Han har også mottatt en rekke andre utmerkelser, og er en regelmessig bidragsyter til New York Review of Books, Times Literary Supplement og andre tidsskrifter.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Conquests far var amerikansk forretningsmann, moren var norsk. Conquests far tjenestegjorde i en ambulanseenhet i den franske hær under første verdenskrig, og mottok i 1916 utmerkelsen Croix de Guerre.

Conquest studerte ved Winchester College og fikk stipend for Magdalen College i Oxford. Han fikk sin B.A. og M.A. i Modern Greats (politisk vitenskap, filosofi og økonomi). Sin Doctor of Letters tok han i historee.[1]

1936 tilbragte han ved universitetet i Grenoble og foretok en reise gjennom Bulgaria. I 1937 dro han tilbake til Oxford og gikk der inn i det britiske kommunistparti, som også dengang telte Denis Healey og Philip Toynbee blant sine medlemmer. Samtidig gikk han også regelmessig i den konservative Carlton Club. Han trådte snart ut av kommunispartiet igjen og begynte å avvise hele kommunismen. Også i 1937 offentliggjorde han noen dikt i en antologi.

Karriere[rediger | rediger kilde]

I 1939 begynte han i den britiske armé som etterretningsoffiser. Han giftet seg i 1940 i Joan Watkins, og de fikk to sønner. I Jahr 1942 ble han tilordnet School of Slavonic Studies, ettersom han hadde brukket foten under trening. Der studerte han bulgarsk på fire måneder. I 1944 ble han kommandert til forbindelsesoffiser til de bulgarske enheter som kjempet under sovjetisk kommando. Etter krigsslutt ble han dimittert fra militæret, og ble da presseoffiser ved den britiske ambassade i Sofia. I 1948 trakk han seg tilbake til London, skilte seg fra sin første hustru og giftet seg med Tatiana Mihailova, som han var blitt kjent med i Bulgaria.

Conquest tok atter etterretningsarbeid i det britiske utenriksministeriums Information Research Department (IRD). Der skulle han trenge tilbake den kommunistiske innflytelse i Storbritannia og forfattet antikommunistiske propagandaskrifter og desinformasjon.[2] Han var fremgangsrik i sitt virke, og var i en tid også medlem i den britiske delegasjon til FNs sikkerhetsråd. I 1956 skrev Conquest etter IRDs med Common Sense about Russia sin første bok om Sovjetunionen. En tredel av opplaget ble kjøpt av Praeger Press, et forlag som samarbeidet tett med Central Intelligence Agency (CIA).[2]

Samme år skilte han seg fra sin annen hustru, som led av schizofreni, skilsmissen ble endelig i 1962.[2] I 1956 forlot Conquest IRD og ble fri forfatter og historiker. Han skrev to diktbind og en science fiction-roman og utgav fra 1962 til 1966, sammen med Kingsley Amis, fembindsserien Spectrum med SF-antologier. Han regnet seg selv tilhørig den skribentforening som kalte seg The Movement og gikk inn gor klssiske former og avviste modernistisk diktning ablehnte.[3]

Fra 1962 til 1963 arbeidet han seks måneder som redaktør ved nyhetsmagasinet The Spectator. Nå utgav han også sine tidlige verker om Sovjetunionen; Power and Politics in the USSR og Soviet Deportation of Nationalities. Deretter skrev han med om nasjonalitetsspørsmålet, rettssystemet og landbruket i Sovjetunionen.

I 1964 ektet han sin tredje hustru Caroleen Macfarlane, som var amerikaner. I 1968 utkom under Pragervåren hans første hovedverk: The Great Terror. I 1977 oversatte Conquest det lange diktet Прусские ночи («[øst]Prøyssiske netter» av Aleksander Solsjenitsyn.[4]

I 1978 skilte han seg fra sin tredje hustru og giftet seg 1979 med lektoren Elizabeth Neece Wingate. I 1981 flyttet de begge til California, der Conquest fikk en stilling ved Hoover Institution, en konservativ think tank. I 1986 utkom han annet hovedverk The Harvest of Sorrow: Soviet Collectivisation and the Terror-Famine, som omhandlet holodomor, hungersnøden i Ukraina mellom 1929 og 1931. Samme år utgav han What to Do When the Russians Come: A Survivor’s Guide, der han spinner på tanken om en sovjetisk okkupasjon av USA.

Han var også rådgiver for Center for Strategic and International Studies, en annen tenketank som beskjeftiget seg med utenrikspolitikk, og var styremedlem i Institute for European Defence and Strategic Studies. Senere skrev han regelmessig i The New York Review of Books[5] og i The Times Literary Supplement.

Publikasjoner[rediger | rediger kilde]

  • Common Sense About Russia (1960)
  • Power and Politics in the USSR (1960)
  • Soviet Deportation of Nationalities (1960)
  • Courage of Genius: The Pasternak Affair (1961)
  • Industrial Workers in the USSR (1967)
  • Soviet Nationalities Policy in Practice (1967)
  • Agricultural Workers in the USSR (1968)
  • The Soviet Police System (1968)
  • Religion in the USSR (1968)
  • The Soviet Political System (1968)
  • Justice and the Legal System in the USSR (1968)
  • The Great Terror: Stalin's Purge of the Thirties (1968)
  • The Nation Killers: The Soviet Deportation of Nationalities (1970)
  • Where Marx Went Wrong (1970)
  • Lenin (1972)
  • Kolyma: The Arctic Death Camps (1978)
  • Inside Stalin's Secret Police: NKVD Politics, 1936-1939 (1985)
  • What to Do When the Russians Come: A Survivor's Guide (1985)
  • The Harvest of Sorrow: Soviet Collectivization and the Terror-Famine (1986)
  • Tyrants and Typewriters: Communiques in the Struggle for Truth (1989)
  • Stalin and the Kirov Murder (1989)
  • The Great Terror: A Reassessment (1990)
  • Stalin: Breaker of Nations (1991)
  • History, Humanity, and Truth (1993)
  • Reflections on a Ravaged Century (1999)
  • The Dragons of Expectation. Reality and Delusion in the Course of History., W.W. Norton and Company (2004), ISBN 0-393-05933-2

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Portrett hos Hoover Institution, Stanford University.
  2. ^ a b c Andrew Brown (2003). Scourge and Poet, a profile of Robert Conquest. 
  3. ^ Rob Jackaman (2003). Broken English/breaking English: A Study of Contemporary Poetries in English. Fairleigh Dickinson University Press. s. 50–51. 
  4. ^ Robert Conquest (2008). Patriot, Poet and Prophet. 
  5. ^ Robert Conquest - The New York Review of Books http://www.nybooks.com/authors/111