Ådalsmål

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Ådalsmål eller ådalsdialekt er et talemål som i hovedsak ligner på ringeriksmål, men det har innslag av valdresmål, spesielt fra begnadalsmål og hedalsmål. Ådalsmålet er således et østlandsk flatbygdmål påvirket av fjellbygdmål. I forhold til ringeriksmålet har ådalsmålet et noe sterkere innslag av æ, ø og å-lyder. For eksempel blir mjælk (melk) ofte til mjølk og folk til lk. Et eksempel innslag av fjellbygdmål er at man på ringerike sier lje (selje), mens man nord i Ådal sier lju. Likeledes sier man barhua (barhodet) på ringeriksmål, mens man på ådalsmål sier bærrhuggu.

Ordeksempler på ådalsmål[rediger | rediger kilde]

Tåger (tålmodig)

  • Ballut (vanskelig, plundrete)
  • Beinste (korteste)
  • Bøssin (drøy/stor)
  • Ellsot (halsbrann)
  • Fatafille (oppvaskklut)
  • Føskin (råtten, morken)
  • Gise (myse mot sola)
  • GLure (gjøre narr av)
  • Gåglereip (gåsetrekk)
  • Hufs (skrent)
  • Hukrete (fryse)
  • Judisere (diskutere)
  • Jåmint (disig, uklart)
  • Knell (skarp i stemmen)
  • Krakut (uframkommelig)
  • Lint (mildt)
  • Lygnild (lyn)
  • Murua (mareritt)
  • Målbrøtt (stemmeskifte)
  • Nåmen (slapp, matt)
  • Ovabår (nedbør)
  • Pottost (råmelkspudding)
  • RæLut (dumdristig, tullet)
  • Råslark (slakteavfall, innvoller)
  • Skinnvenge (flaggermus)
  • Styltin (ustø)
  • TruvæLig (arbeidsom, flittig)
  • TrøllsLeik (munnsår, forkjølelsessår)
  • Unaug (uvillig)
  • Uveta (besvimt)
  • Vegalei (retning)
  • Vøle (reparere)
  • Øne (anfall)


RingerikeDenne Ringerike-, språk- og historierelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.