Ådalsmål
Ådalsmål eller ådalsdialekt er et talemål som i hovedsak ligner på ringeriksmål, men det har innslag av valdresmål, spesielt fra begnadalsmål og hedalsmål. Ådalsmålet er således et østlandsk flatbygdmål påvirket av fjellbygdmål. I forhold til ringeriksmålet har ådalsmålet et noe sterkere innslag av æ, ø og å-lyder. For eksempel blir mjælk (melk) ofte til mjølk og folk til følk. Et eksempel innslag av fjellbygdmål er at man på ringerike sier sælje (selje), mens man nord i Ådal sier sølju. Likeledes sier man barhua (barhodet) på ringeriksmål, mens man på ådalsmål sier bærrhuggu.
Ordeksempler på ådalsmål
[rediger | rediger kilde]Tåger (tålmodig)
- Ballut (vanskelig, plundrete)
- Beinste (korteste)
- Bøssin (drøy/stor)
- Ellsot (halsbrann)
- Fatafille (oppvaskklut)
- Føskin (råtten, morken)
- Gise (myse mot sola)
- GLure (gjøre narr av)
- Gåglereip (gåsetrekk)
- Hufs (skrent)
- Hukrete (fryse)
- Judisere (diskutere)
- Jåmint (disig, uklart)
- Knell (skarp i stemmen)
- Krakut (uframkommelig)
- Lint (mildt)
- Lygnild (lyn)
- Murua (mareritt)
- Målbrøtt (stemmeskifte)
- Nåmen (slapp, matt)
- Ovabår (nedbør)
- Pottost (råmelkspudding)
- RæLut (dumdristig, tullet)
- Råslark (slakteavfall, innvoller)
- Skinnvenge (flaggermus)
- Styltin (ustø)
- TruvæLig (arbeidsom, flittig)
- TrøllsLeik (munnsår, forkjølelsessår)
- Unaug (uvillig)
- Uveta (besvimt)
- Vegalei (retning)
- Vøle (reparere)
- Øne (anfall)
- Jamsis ( ved siden av)
- Åmmen (ovnen)
- Låg (lav)
- Hault ( glatt)
- Hustrint (småkaldt)
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Autoritetsdata