Riksdagsvalget i Finland 2019

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Riksdagsvalget 2019
14. april 2019
200 mandater på valg, 101 trengs for flertall
Valgdeltakelse 72,84% av 4,26 millioner stemmeberettigede
  Antti Rinne Jussi Halla-aho Petteri Orpo
Partileder Antti Rinne Jussi Halla-aho Petteri Orpo
Parti SDP Sann. Saml.
Stemmer
17,7%
17,5%
17%
Mandater
 40
Increase2.svg6 
 39
Increase2.svg1 
 38
Increase2.svg1 
  Juha Sipilä Pekka Haavisto Li Andersson
Partileder Juha Sipilä Pekka Haavisto Li Andersson
Parti Centern Gröna VF
Stemmer
14%
11,5%
8,2%
Mandater
 31
Decrease2.svg18 
 20
Increase2.svg5 
 16
Increase2.svg4 
  Anna-Maja Henriksson Sari Esaayah Hjallis Harkimo
Partileder Anna-Maja Henriksson Sari Esaayah Hjallis Harkimo
Parti SFP KD Rörelse nu
Stemmer
4,5%
3,9%
2,3%
Mandater
 9
Steady2.svg
 5
Steady2.svg
 1
Increase2.svg1 
Sittende regjering Juha Sipiläs regjering

‹ 2015 Finland

Riksdagsvalget i Finland 2019 ble avholdt over hele Finland den 14. april 2019. Velgerne kunne forhåndsstemme mellom 3. og 9. april.[1] Det skulle velges 200 representanter til Riksdagen for perioden 2019–2023. Representantene ble valgt ved forholdstallsvalg på partilister i 13 valgkretser.[2] Partiene måtte over en sperregrense på 3 % av stemmene på landsplan for å bli representert, men hadde anledning til å inngå i listeforbund i den enkelte valgkrets.

Juha Sipiläs høyreregjering, utgått fra Centern, Samlingspartiet og Blå framtid, søkte om avskjed den 8. mars, etter at den ikke fikk flertall i Riksdagen for en helsereform. President Sauli Niinistö godtok avskjedssøknaden, men bad regjeringen fortsette som et forretningsministerium frem til valget i april.[3] Det største opposisjonspartiet er Finlands sosialdemokratiske parti.

Resultat[rediger | rediger kilde]

Finlands sosialdemokratiske parti ble valgets vinner, tett fulgt av Sannfinnene og Samlingspartiet. Centern gjorde sitt dårligste valg siden 1917, mens Gröna förbundet gjorde sitt beste siden de ble startet. 8. mai startet regjeringsforhandlinger mellom SDP, Centern, Gröna förbundet, Vänsterförbundet og Svenska folkpartiet.[4]

Blå framtid, som ble dannet i 2017 da halve riksdagsgruppen Sannfinnene brøt ut av partiet i protest mot den nye partilederen, stilte til valg for første gang. Partiet fikk 1 prosent av stemmene og ingen mandater. Rörelse nu, et annet utbryterparti, fikk valgt inn sin partileder, Hjallis Harkimo.

Det ble valgt inn rekordmange kvinner i Riksdagen. Etter valget vil 92 av 200 representanter være kvinner.[5]

Valgsystem[rediger | rediger kilde]

De 200 medlemmene av Finlands riksdag velges ved forholdstallsvalg i 13 valgdistrikt. D'Hondts metode benyttes for å fordele mandater på partier.

Valgdistrikt Mandater File:Suomen vaalipiirit 2013.png
01 Helsingfors 22
02 Nyland valgdistrikt 36
03 Egentliga Finland 17
04 Satakunta 8
05 Åland 1
06 Tavastland 14
07 Birkaland 19
08 Sydöstra Finland 17
09 Savolax-Karelen valgdistrikt 15
10 Vasa valgdistrikt 16
11 Mellersta Finland 10
12 Uleåborg valgdistrikt 18
13 Lappland 7

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «De viktigaste datumen vid riksdagsvalet 2019» (svensk). Finlands valgmyndighet. Besøkt 13. mars 2019. 
  2. ^ «Valkretsarna vid riksdagsvalet» (svensk). Finlands valgmyndighet. Besøkt 13. mars 2019. 
  3. ^ «Regeringen Sipilä avgick – det här behöver du veta». Hufvudstadsbladet (svensk). 8. mars 2019. Besøkt 13. mars 2019. 
  4. ^ SPT (8. mai 2019): Rinne höll blixtsnabb presskonferens: "Det kommer att bli bra". Hufvudstadsbladet
  5. ^ NRK (16. april 2019): Rekordvalg for kvinner i Finland. NRK