Kristdemokraterna i Finland
Kristdemokraterna i Finland | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| Land | Finland | ||||
| Leder(e) | Sari Essayah (28. august 2015), Päivi Räsänen (2. oktober 2004– 28. august 2015) | ||||
| Grunnlagt | 6. mai 1958 | ||||
| Hovedkvarter | Helsingfors | ||||
| Ungdomsorg. | Finlands kristdemokratiska unga | ||||
| Antall medlemmer | 10 750 (2019)[1][2] | ||||
| Ideologi | Kristendemokrati | ||||
| Politisk posisjon | Sentrum–høyre | ||||
| Europeisk tilknytning | Det europeiske folkeparti | ||||
| Internasjonal tilknytning | Det europeiske folkeparti | ||||
| Representanter: | |||||
| Riksdagen | 5 / 200
| ||||
| Europaparlamentet | 0 / 13
| ||||
| Kommunestyrer | 316 / 8 999
| ||||
Kristdemokraterna i Finland (finsk: Suomen kristillisdemokraatit), forkortet KD, er et kristendemokratisk politisk parti i Finland. Det ble dannet i 1958 som Finlands kristliga förbund, men tok i 2001 navnet Kristdemokraterna. Partiet fikk valgt sitt første medlem av Finlands riksdag i 1970, og har siden vært representert.[3][4][5]
Partiet ble i hovedsak dannet av den kristne fløyen innen Samlingspartiet. Kristdemokraterna har også opptrådt i valgsamarbeid med Centern flere ganger. Historisk sett har Kristdemokraterna stått sterkest i Kymmenedalen. Kristdemokraterna henter en stor del av sin oppslutning i frikirkelige miljøer, som pinsebevegelsen og den evangelisk-lutherske frikirken, men også til visse indremisjonsmiljøer som fikk gjennomslag innen Den evangelisk-lutherske kirke i Finland i 1970-årene.[3] De frikirkelige miljøene står også sterkt i kystbygdene i det svenskspråklige Österbotten.[6][7]
Kristdemokraterna ble i 2018 fullverdig medlem av Det europeiske folkeparti.[8]
Ledere[rediger | rediger kilde]
- Olavi Päivänsalo 1958–1964
- Ahti Tele 1964–1967
- Eino Sares 1967–1970
- Olavi Majlander 1970–1973
- Raino Westerholm 1973–1982
- Esko Almgren 1982–1989
- Toimi Kankaanniemi 1989–1995
- Bjarne Kallis 1995–2004
- Päivi Räsänen 2004–2015
- Sari Essayah 2015–d.d.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Niemelä, Mikko (13. mars 2019). «Perussuomalaisilla hurja tahti: "Jäseniä tulee ovista ja ikkunoista"». Turun Sanomat (finsk). Besøkt 30. juli 2020.
- ^ «Puolueiden jäsenmäärien kehitys (ilmoitetut jäsenrekisteritiedot)» (finsk). Finlands valforskningsportal. 29. november 2016. Arkivert fra originalen 1. desember 2017.
- ^ a b «Kristdemokraterna i Finland». Uppslagsverket Finland (svensk). Besøkt 30. juli 2020.
- ^ Skön, Patrik (22. mars 2015). «Historiekollen: KD har kämpat mot synden sedan 1958» (svensk). Svenska Yle. Besøkt 30. juli 2020.
- ^ Madeley, John T.S. (2004). «Life at the Northern Margin: Christian Democracy in Scandinavia». I Van Hecke, Steven og Gerard, Emmanuel. Christian Democratic Parties in Europe Since the End of the Cold War (engelsk). Leuven University Press. s. 217–241. ISBN 90-5867-377-4.
- ^ Sundqvist, Alfons og Holm, Nils G. «Frikyrkliga rörelser». Uppslagsverket Finland (svensk). Besøkt 30. juli 2020.
- ^ Sundback, Susan (1987). «Vasa i Finland». I Gustafsson, Göran. Religion och kyrka i fem nordiska städer 1930–1985 (svensk). Malmö: Liber. s. 206. ISBN 91-40-60639-2.
- ^ «EPP Political Assembly adopts Spitzenkandidat procedure, tackles Libya and Syria, and upgrades Finland’s Christian Democrats to full member status» (engelsk). Det europeiske folkeparti. 10. april 2018. Besøkt 30. juli 2020.