Richard av Devizes

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Richard av Devizes
Født1150[1]
Devizes
Død1200[1]
Beskjeftigelse Forfatter, kronikør
Nasjonalitet Kongeriket England
SpråkLatin
PeriodeSlutten av 1100-tallet
SjangerKrøniker, historie

Richard av Devizes, levde og var virksom på slutten av 1100-tallet, var en engelsk krønikeskriver og en munk ved klosteret oppkalt etter Sankt Svithun ved Winchester.

Hans fødested er antagelig indikert av hans etternavn, Devizes i Wiltshire, men om hans liv vet vi ingenting. Han er kreditert av John Bale (død 1563) med komposisjonen til Annales de Wintonia som ble redigert av Henry Richards Luard i hans andre bind av Annales Monastici. Om dette er korrekt så levde krønikeskribenten etter at kong Rikard I døde i 1199.

I hans redegjørelse av kroningen av Rikard Løvehjerte i 1189 var han den første som benyttet begrepet «holocaust» om massemordet på jødene i London, skjønt bruken av dette ordet refererer kun til «offer ved ild». Det var også skjebnen til jødene da husene deres ble satt i brann for å tvinge dem ut slik at pøbelen kunne slå dem ihjel:

Så lenge var varigheten av dette kjente mysterium, at dette holocaust kunne knapt bli utført den påfølgende dagen.

Chronicon[rediger | rediger kilde]

Chronicon de rebus gestis Ricardi Primi (1192) er det verk som hovedsakelig har gjort Richard av Devizes kjent, og dekker de første tre årene av Rikard Is regime. Det er en praktisk redegjørelser av hendelser i England og i Det hellige land i løpet av det tredje korstog. Fortelleren av krøniken er en fransk-jødisk lappeskomaker som gir råd til unge franske kristne som tenker på å besøke England.

For hendelsene av korstoget selv er det en del som har betraktet Richard av Devizes som en svak autoritet, men hans redegjørelse av forberedelsene til korstoget, og av de engelske hendelsene i kongens fravær er verdifulle til tross for flere mulige unøyaktigheter.

I nyere tid har det kommet en ny lesning av krøniken hovedsakelig på grunn av det uforholdsmessige antallet av klassiske og bibelske referanser som verket er fylt med (se Anthony P. Bales artikkel, sitert nedenfor). Heller enn å være en sannferdig historisk redegjørelse blir Devizes' tekst nå lest som en elegant satire og en utfordring av samtidige kristne myter mot det jødiske samfunnet og dets skikker, særlig til de som angår de påståtte rituelle mordene på kristne gutter av jøder i Winchester. Det er imidlertid intet forsvar for det jødiske samfunnet. Andre har sett på forfatteren som særdeles konservativ, dypt forankret i fordommene til hans klosterorden, og kan bli vurdert på som fiendtlig innstilt til jødene og til Englands kansler, William Longchamp.

Devizes skriver i levende, fyndig og epigrammatisk stil, hans latin viser påvirkningen av 1100-tallets renessanse i dens forfinelse og i dens levninger av klassiske poeter.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

For trykte utgaver av Chronicon de rebus gestis Ricardi Primi:

  • Ved J. Stevenson (Eng. Historical Soc., 1838)
  • Ved R. Howlett i Chronicles of the Reigns of Stephen, Henry II and Richard I, vol. iii. (Rolls Series, 1886);
  • The Annales de Wintonia i H. R. Luards Annales Monastici, vol. ii. (Rolls Series, London, 1864-69).

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bale, Anthony P. (2000): «Richard of Devizes and Fictions of Judaism», i Jewish Culture and History 3.2, 55-72.
  • Partner, Nancy (2012): «Richard of Devizes: The Monk Who Forgot to be Medieval» i: Glenn, Jason (red): The Middle Ages in Texts and Texture: Reflections on Medieval Sources, Toronto, University of Toronto

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]