Léon Degrelle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Léon Degrelle, 1943

Léon Joseph Marie Ignace Degrelle (født 15. juni 1906 i Bouillon i Belgia, død 31. mars 1994 i Málaga i Spania) var en belgisk høyreekstrem journalist og forfatter. Han grunnla og ledet den fascistiske Rex-bevegelsen og ble senere offiser i Waffen-SSØstfronten. Han ble dømt til døden in absentia 1944, flyktet via Danmark og Norge til Spania, der han fikk varig opphold.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Léon Degrelle var eldst av åtte barn i en katolsk familie. Faren var katolsk lokalpolitiker i Vallonia. Han studerte rettsvitenskap ved det katolske universitet i Leuven og arbeidet samtidig som journalist for ungdomsbladet Cahiers de la Jeunesse Catholique.

Han ble ved 20 års alder sjef for forlaget Éditions Rex i Leuven. Etter å ha publisert en positiv artikkel om den antiklerikale og fascistiske forfatteren Charles Maurras fikk Degrelle en del motstandere. Det var først de katolske akademikerkretser som vendte seg mot ham; han agerte fra da av stadig mer kritisk og hensynsløst, også mot kirken. Degrelle ble tiltrukket den franske integralismen, som gikk inn for at hele samfunnet skulle omfattes av den katolske tro og lære - slik han oppfattet at den burde være.

Rexismen[rediger | rediger kilde]

Léon Degrelle var utilfreds med det den gang førende belgiske katolske parti, som også viste seg beredt til kompromisser til og med med de belgiske sosialister. Han anså også at dette parti ikke kunne frembringe noen løsning av den vedvarende konflikt mellom franskspråklige valloner og de nederlandstalende flamlendere. Han engasjerte seg deretter alternativt, innen en bevegelse som han etterhvert fikk kontrollen med og som han i 1935 formerte som den rexistiske bevegelse - Mouvement National Rexiste.

I 1937 fordømte den belgiske erkebiskop av Mechelen og kardinal Jozef-Ernest Van Roey Léon Degrelles bevegelse og parti, rexismen, som «en trussel mot lan og kirke» og gav en advarende fordømmelse av enhvær som stemte blankt, noe som sterkt irriterte Adolf Hitler.[1] Selv om noen betraktet dette som en uberettiget kirkelig inntreden på det politiske område, forsvarte kardinalen seg ved å erklære at «den hierarkiske myndighet har en selvsagt rett til å uttale seg om ethvert politisk parti eller enhver politisk bevegelse i den grad at partiet eller bevegelsen står imot det religiøst gode eller de kristne moralbud»,[2] en uttalelse som fant støtte fra pave Pius XI.

I 1938 gikk bevegelsen noe tilbake.

Krigsinnsats[rediger | rediger kilde]

Degrelle inntrådte i Waffen-SS i 1943 og fikk kommando over 28. SS-Freiwilligen-Grenadier-Division Wallonien, en enhet delvis dannet av vallonske krigsfrivillige. Enheten ble satt ihn i kamp på Østfronten. Under krigen oppnådde han tjenestegraden SS-Standartenführer, tilsvarende oberst.

Dødsdom, tilflukt i Spania[rediger | rediger kilde]

Nødlandingen i San Sebastian i mai 1945

Degrelle ble dømt av en belgisk domstol til døden i sitt fravær i desember 1944.[3] Mot slutten av krigen flyktet han. Han kom seg først til Danmark og så til Norge, der han bemektiget seg kontroll over et Heinkel He 111-fly, angivelig stilt til hand disposisjon av Albert Speer. Han ble alvorlig skadet under krasjlanding på en strand i San Sebastian i det nordlige Spania.

I Francos Spania han fikk et fristed; han bodde der til sin død.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Jonathan Littell: Le sec et l'humide (Paris, 2008).
  • Walters, Guy (2010):. Jakten på ondskan: de nazistiska krigsförbrytarnas försök att undkomma rättvisan. Stockholm: Forum. Libris 11809398. ISBN 978-91-37-13222-8
  • Vandromme, Pol (2005): Léon Degrelle au service d'Hitler. Paris: L'Âge d'Homme. ISBN 2-8251-1969-5
  • Étienne, Jean-Michel (1968): Le mouvement rexiste jusqu'en 1940. Paris: Armand Colin. ISBN 2-7246-0209-9

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ TIME Magazine. Roey v. Rex 19 April 1937
  2. ^ TIME Magazine. "Entitled to Pronounce" 4 April 1938
  3. ^ Étienne 1968, s. 171