Reppenelva
| Reppenelva | |||
|---|---|---|---|
| Reahpenjohka | |||
| Fylke | Finnmark | ||
| Kommune | Nesseby | ||
| Lengde hovedløp | 16,6 km[1] | ||
| Lengde totalt | 33,3 km[1] | ||
| Nedbørfelt | 172,44 km²[2] | ||
| Middelvannføring | 2,01 m³/s[2] | ||
| Start | Dierggejávri | ||
| – Høyde | 173 moh. | ||
| – Koord. | 69°59′11″N 28°31′54″Ø | ||
| Fjerneste kilde | Geahčoaivi | ||
| – Høyde | ca. 390 moh. | ||
| – Koord. | 69°52′33″N 28°28′23″Ø | ||
| – Vannstreng | Juggejohka – Dierggejávri – Reppenelva | ||
| Munning | Karlebotn ved Reppen | ||
| – Koord. | 70°05′49″N 28°39′02″Ø | ||
| Innsjøer | Dierggejávri, Áidneluoppal | ||
 Reppenelva 70°05′49″N 28°39′02″Ø | |||
Reppenelva (nordsamisk: Reahpenjohka)[3] er ei elv i Nesseby kommune i Finnmark. Den renner fra Dierggejávri til Karlebotn ved grenda Reppen. Elva er 16,6 kilometer lang, eller 33,3 kilometer medregnet Juggejohka.
Europavei 6 krysser elva like før munningen. Øst for elvemunningen ligger grenda Reppen.
Elvas løp[rediger | rediger kilde]
Vassdraget har sine kilder mellom Korgåsen i vest og vannskillet mot Neidenvassdraget, langs grensa mot Sør-Varanger kommune, i øst. Herfra renner de tre kildeelvene Juggejohka, Njoaskejohka og Beaskajohka, som samles i Dierggejávri, vassdragets største innsjø. Fra nordenden av Dierggejávri renner Reppenelva rett mot nord, og passerer gjennom en rekke små innsjøer i en åpen dal kledt med bjørkeskog. Ved Áidneluoppal smalner hoveddalen inn og får preg av elvejuv, før den på den nederste strekningen igjen blir noe videre. På de siste 700 metrene har elva et fall på over 50 meter og danner en rekke stryk og små fosser.
Geologi[rediger | rediger kilde]
Berggrunnen i området består i hovedsak av granittiske gneiser som danner et landskap med lave, kolleformede fjell med korte, grunne daler mellom. Ned mot munningen er dalføret fylt med løsavsetninger fra et isranddelta, hvor det er utviklet flere strandvoller. Fra Áidneluoppal og sørover til de innerste delene av nedbørfeltet er det avsatt hauger og rygger av løsmaterialer, noen steder også randmorener. Disse avsetningene ble dannet i en senere fase i isavsmeltningen, trolig Yngre dryas og senere.[4]
Fiske[rediger | rediger kilde]
Vassdraget er rikt på ørret og røye. I et forsøk på å få laks til å etablere seg i vassdraget ble det på slutten av 1960-tallet bygd syv laksetrapper nederst i elva med til sammen 101 kulper. Prosjektet ble gjennomført som et sysselsettingstiltak på initiativ fra Nesseby kommune. Laksetrappene har imidlertid ikke blitt vedlikeholdt siden, og er nå forfalt.[4][5]
Vern[rediger | rediger kilde]
Vassdraget ble i 1980 vernet mot kraftutbygging i Verneplan II for vassdrag. Vernevedtaket var basert på de naturvitenskapelige interessene knyttet til isavsmelting, elveløpsformer og biologisk mangfold.[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Elvenett. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 22. august 2017
- ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Nedbørfelt til hav. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 22. august 2017
- ^ a b c «242/2 Reppenelva (Reahpenjohka)». nve.no -> Vann, vassdrag og miljø -> Verneplan for vassdrag. Norges vassdrags- og energidirektorat. 15. juni 2021. Besøkt 12. oktober 2021.
- ^ Morten Halvorsen (1987). Rapport nr. 23: En effektstudie av laksetrappene i Finnmark (PDF). Vadsø: Fylkesmannen i Finnmark. s. 99. Arkivert fra originalen (PDF) 24. august 2017.