Reinhold Johan De la Barre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Reinhold Johan De la Barre
Født1660[1]
Død18. januar 1724[2]
Beskjeftigelse Militær
Nasjonalitet Sverige

Reinhold Johan de la Barre (født på 1660-tallet i Livland (nåværende Estland og Latvia), død 1724) var en svensk offiser. Han var sønn av Anton de la Barre og Chatarina von Yxkull-Gyllenband. Han var vollontär (frivillig) ved livgarden til fots i 1684. Mellom 1690 og 1700 var han i fransk tjeneste, hvor han først var i Qvadts og senere i Königsmarcks regiment ("Royal allemand").

Hans grader:

  • 1702: Sekondløytnant.
  • 1703: Major.
  • 1710: Oberst.
  • 1713: Generalmajor.
  • 1717: Generalløytnant.

De la Barre gjorde tjeneste i Finland under Karl Gustaf Armfeldt. Han ledet kavaleriet under slaget ved Storkyro i 1714, og ble i samtiden og senere kraftig kritisert for å ha vist feighet. Dette satte han seg kraftig i mot, og ble forsvart av Armfeldt. Sammen med Armfeldt var han ansvarlig for angrepet mot Trondheim i 1718. Da svenskene trengte over Nidelven ved Leirfossen, satte de la Barre etter det norske kavaleriet under kaptein Motzfeldt, og jaget denne til Dovre. Denne delen av felttoget ble kjent som en djerv og spennende jakt, og mange historier og sagn har siden blitt knyttet opp til det.

Da Motzfeldt kom over Dovre, brente han fjellstuene etter seg, og de la Barre kunne da ikke følge etter. De la Barre gikk derfor ned til Kvikne og herjet kopperverket der. Deretter gikk han nordover igjen til Røros, og fikk her også tak på kopperreservene. Her tilbrakte det svenske kavaleriet julen, hvorpå han trakk seg videre nordover til Haltdalen, hvor Armfeldt nå befant seg. Her fikk de beskjeden om at Karl XII hadde falt ved Fredriksten festning i Halden en måned tidligere, og de måtte da trekke seg tilbake til Sverige over Tydal og til den svenske bygda Händöl. Denne siste etappen har senere blitt referert som Karolinernes dødsmarsj.

Etter tilbakekomsten til Sverige var han og Armfeldt blant de seks som bar æresbaldakinen over Dronning Ulrika Eleonora under dennes kroning. Han ledet så troppene rundt Bottenviken på tilbaketoget til Finland, og ble etter Armfeldt øverstkommanderende for troppene der.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kansallisbiografia, 9. okt. 2017, Reinhold Johan De la Barre, 2307
  2. ^ Svenskt biografiskt lexikon, https://sok.riksarkivet.se/Sbl/Presentation.aspx?id=17362, Reinhold Johan de la Barre, 17362