Reginald Drax

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Reginald Drax
Født28. aug. 1880[1]Rediger på Wikidata
London
Død16. okt. 1967[2][1]Rediger på Wikidata (87 år)
Poole
BeskjeftigelseMarineoffiser Rediger på Wikidata
Utdannet vedCheam School
EktefelleKathleen Chalmers (1916–)[3]
FarJohn Plunkett, 17th Baron of Dunsany[4]
MorErnle Elizabeth Louisa Maria Grosvenor Burton[4]
BarnKathleen Mary Plunkett-Ernle-Erle-Drax[4]
Patricia Doreen Plunkett-Ernle-Erle-Drax[4]
Joan Elizabeth Plunkett-Ernle-Erle-Drax[4]
Mary Plunkett-Ernle-Erle-Drax[4]
Henry Walter Plunkett-Ernle-Erle-Drax[4]
NasjonalitetStorbritannia
UtmerkelserDistinguished Service Order
Kommandørridder av Order of the Bath

Reginald Aylmer Ranfurly Plunkett-Ernle-Erle-Drax, også Reginald Plunkett eller Reginald Drax, (født 28. august 1880 i St. Marylebone i London, død 16. oktober 1967 i Poole i Dorset) var en britisk admiral.[5][6]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Reginald var yngre sønn av John Plunkett, 17th Baron of Dunsany (1853–1967)[5] og hans hustru Ernle Elizabeth Louisa Maria Grosvenor Burton, senere Plunkett-Ernle-Erle-Drax (1855–1916).[5] Da han var 13 dager gammel ble han døpt i Holy Trinity Church i Marylebone.[7]

Hans storebror var forfatteren Edward Plunkett, som endte opp med en produksjon av mer enn 60 bøker.[8]

Han ble utdannet ved Cheam School[5] og ble med i Royal Navy som 14-åring, men videre utdannelse og trening på det stasjonære skoleskip HMS «Britannia» fra juli 1894 til 1896.[8]

Hans foreldre var fjernt i slekt med hverandre og kom fra innflytelsesrike og velstående familier. Hans far var den 17. baron Dunsany, en av de eldste titler innen Peerage of Ireland. Moren, Ernle, var datter av oberst Francis Augustus Plunkett Burton (sønn av admiral Ryder Burton og hans hustru, Anne Plunkett, datter av Randal Plunkett, 13. baron Dunsany) og Sarah Charlotte Elizabeth Sawbridge-Erle-Drax (død 1905, datter av John Sawbridge og hans hustru Jane, datter av Richard Erle-Drax-Grosvenor). Etter sin bror Richards død var Jane enearving til Charborough House og andre Erle-Drax-besittelser.[9]

Marineoffiser[rediger | rediger kilde]

I 1896 forlot Drax «Britannia» som midshipman. Han ble løytnant 15. januar 1901.[10] Etter eget ønske fikk han en uvanlig utnevnelse til Staff College i Camberley for å foreta en inngående studie om stabstrening og dens applikasjon – «then quite unthought of in the higher naval circles» – til marinens behov.[8]

I 1909 publiserte Admiralitetet privat hans bok Modern Naval Tactics.[11][12] Han håpet at dette ville avføde noen bidrag for en planlagt offisiell taktisk håndbok. Den gjorde bruk av en analyse av erfaringer fra slaget ved Tsushima ikke lenge før. Han antok at effektiv synsvidde i Nordsjøen ville begrense den maksimale rekkevidde for slagskipsdueller til 10.000 yards, men erkjente at behovet for å holde seg utenfor de stadig økende torpedorekkevidder ville øke kanonrekkeviddene.[11]

I boken drøftet han også bruken av kryssere som en rask flankering til slagskipsflåten, mulige taktikker for en underlegen styrke, som High Seas Fleet, og nytten av sikksakkmanøvrering i forbindelse med kanonskyting.[11]

Draxs bok ble avferdiget av en eldre og skeptisk generasjon admiraler, som mente det var svært anmasende av en skarve løytnant å skrive med slik myndighetskrav som marinetaktikk.[8] I 1912, da Winston Churchill etablerte Admiralty War Staff, ble Drax den første av et dusin offiserer som fikk gå på det nye stabsoffiserskurset. Han ble forfremmet til commander under kurset og så utnevnt til War Staff Officer til David Beatty i 1st Battlecruiser Squadron, en post han innehadde til han ble forfremmet i 1916.[8]

Første verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Drax tjenestegjorde som marineoffiser under første verdenskrig i europeiske farvann. Han var på slagkrysseren HMS «Lion»[5] og var med på sjøslagene i Helgolandbukten, på Doggerbank og i Jyllandsslaget.[5] Han ble forfremmet til kaptein 30. juni 1916.[5] Han ble tildelt Distinguished Service Order i 1918 for sin kommando på HMS «Blanche».[5]

Mellomkrigsårene[rediger | rediger kilde]

Drax innehadde en rekke ledende marineposisjoner mellom krigene. Fra 1919 til 1922 var han Director for Naval Staff College i Greenwich.[5] Senere var han leder for den interallierte marine-kontrollkommisjon i weimarrepublikkens Tyskland (1923–1924).

Som kontreadmiral kommanderte han 2nd Battle Squadron av Home Fleet fra 1929 til 1930. Fra 1930 til 1932 var han i land i Admiralitetet som direktør for Naval Mobilisation Department.[5] Etter forfremmelse til viseadmiral den 24. september 1932 innehadde han fra 1932 til 1934 den ettertraktede posten som Commander av America and West Indies Squadron.[5]

Fra 1935 til 1938 var han Commander-in-Chief, Plymouth.[5]

I forkant av inngåelsen av den tysk-sovjetiske ikkeangrepspakten (1939) tilbrakte han og den franske general Aimé Doumenc i Sovjetunionen sommeren 1939 som forhandlingsledere for fellesopptredende britiske og franske forhandlingsdelegasjoner.[13][14] Deres oppdrag var å drøfte muligheten for en allianse med Sovjetunionen. Et tegn på at oppdraget hadde lav prioritet var at tilreisen skjedde sjøveien. Sovjeterne tok dem heller ikke på alvor idet Drax ikke var blitt fullmektiget å fatte noen beslutninger uten å ha innhentet den britiske regjerings godkjenning. Dermed var han på det nærmeste maktesløs.

Annen verdenskrig[rediger | rediger kilde]

I desember 1939 ble Drax utnevnt til Commander-in-Chief, The Nore[15], og innehadde kommandoen til 1941. Dette var en viktig post, med ansvaret for beskyttelsen av østkystkonvoiene fra Skottland til London. Han stod overfor akustiske miner og magnetiske miner så vel som angrep fra luften og fra fiendtlige skip, særlig etter Nederlands og Belgias fall.

I løpet av krigen ble han på grunn av sin alder satt ut av aktiv tjeneste og overført til British Home Guard.[5] Ikke desto mindre gikk han til sjøs igjen fra 1943 til 1945 som konvoikommodore under slaget om Atlanterhavet.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b The Peerage, The Peerage person ID p25457.htm#i254570, oppført som Admiral Hon. Sir Reginald Aylmer Ranfurly Plunkett-Ernle-Erle-Drax[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Dreadnought Project, oppført som Reginald Aylmer Ranfurly Plunkett-Ernle-Erle-Drax, Dreadnought Project page Reginald_Aylmer_Ranfurly_Plunkett-Ernle-Erle-Drax[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ The Peerage person ID p25457.htm#i254570, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d e f g The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d e f g h i j k l m n «The Papers of Admiral Sir Reginald Plunkett-Ernle-Erle-Drax - content and context». Janus. Besøkt 13. september 2008. 
  6. ^ Robert L. Davison (April 2003). «Striking a Balance Between Dissent and Discipline: Admiral Sir Reginald Drax in The Northern Mariner/le Marin du Nord» (PDF). The Northern Mariner. Besøkt 13. september 2008. 
  7. ^ Christening register of Holy Trinity Church, 1880 (The Metropolitan Archive).
  8. ^ a b c d e «Obituary: Sir Reginald Plunkett-Ernle-Erle-Drax – First Director of the Naval Staff College». The Times. The Times Digital Archive. 18. oktober 1967. s. 12. 
  9. ^ Mosley, Charles, red. (2003). Burke's Peerage, Baronetage & Knighthood (107 utg.). Burke's Peerage & Gentry. s. 1240-1241. ISBN 0-9711966-2-1. 
  10. ^ The London Gazette: no. 27372. p. . 5. november 1901.
  11. ^ a b c Friedman, Norman (12. desember 2011). Naval Weapons of World War One (engelsk). Seaforth Publishing. ISBN 9781848321007. 
  12. ^ Plunkett, R A R (1909). Modern Naval Tactics. Monthly Record of the Principal Questions Dealt With by the Director of Naval Ordnance, 1889-1911 PRO ADM 256: Admiralty Library. 
  13. ^ Das Doppelspiel. I: Der Spiegel. Nr. 19, 1959 (6. mai 1959).
  14. ^ William L. Shirer: Rise And Fall Of The Third Reich: A History of Nazi Germany, 1960, s. 533ff. (eingeschränkte Vorschau bei Google Book Search).
  15. ^ Naval Command Changed Melbourne Argus, 6. desember 1939
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Reginald_Drax&oldid=19668091»