Medbroen gård

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Medbroen, ca. 1950.

Medbroen (eller Medbrua, uttales Mébrua, gnr. 85, bnr. 1)[1] er en kapteinsgård i Stjørdal i Trøndelag. Medbroen har en godt bevart bygningsmasse, deriblant en hovedbygning inspirert av empirestil fra 1840, omgitt av et stort hageanlegg.[2][3] Gården huser stall- og rideanlegg samt barnehage.[2]

Medbroen ligger på Stjørdalshalsen ved Gråelva. Gårdsnavnet viser til beliggenheten ved broen over Gråelva; «ut me brua».[1][4]

Gården var opprinnelig en husmannsplass og skyldsatt rundt 1680. Fra slutten av 1600-tallet gikk Medbroen stort sett i eie mellom sorenskrivere og lensmenn, deriblant sorenskriver Henrich Dreyer i tiden rundt Armfeldts felttog. Siden hørte gården inn under jordegodset til William Wessel, bror av sjøhelten Tordenskiold.[1] Fra 1748 til 1824 lå Norges antatt første pottemakeri, Haabet, ved siden av Medbroen. Pottemakeriet ble deretter flyttet til Tangen bruk.[2]

Mellom 1802 og 1822 var Medbroen eid av farger John Larsen Eide, som solgte den til oberst Fredrik Christian Sejersted. Sønnen hans, premierløytnant Johannes Mathias Sejersted, bodde på gården da den i 1833 ble solgt til handelsmann Mathias Lund. Lund førte varer på båt fra Trondhjem og opp Gråelva, og drev en stor landhandel på Medbroen. Etter at Lund døde i 1882, ble Medbroen auksjonert bort. I 1899 flyttet brukseier H.P. Jenssen III til Medbroen, og bestyrte herfra Tangen bruk.[1] Rundt 1900 fikk Jenssen oppført en vinkellåve på gården, den første i sitt slag i Trøndelag. Jenssen døde brått i 1930; den nåværende slekten på gården kom med landbrukskandidat og arkitekt Erling Thyholt (sønn av Andreas Thyholt), som kjøpte den på auksjon av Jenssens enke.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Stjørdalsboka. Gards- og slektshistorie. Bd. 2, d. 1: Stjørdal herad. Stjørdal. 1950. s. 148–154. 
  2. ^ a b c d «Om Medbroen». Medbroen gård. Arkivert fra originalen 29. august 2016. Besøkt 3. juli 2016. 
  3. ^ Meland, Frida Tove (1999). Estetikk i nord-trønderske bygningsmiljøer. Steinkjer: Nord-Trøndelag fylkeskommune. s. 32. 
  4. ^ Rygh, Oluf (1903). Norske Gaardnavne. Oplysninger samlede til Brug ved Matrikelens Revision. Bd. 15: Nordre Trondhjems Amt. Kristiania: Fabritius. s. 31.