Mæle gård

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mæle sett fra sør rundt 1900.
Gårdstunet på Mæle.

Mæle (uttales Me'li, gnr. 111, bnr. 2) er en kapteinsgård i Stjørdal i Trøndelag. Mæle har en stor og godt bevart bygningsmasse fra 1700- og 1800-tallet.

Mæle ligger 2 km øst for Stjørdalshalsen og 300 m nord for E14. Reealléen går fra E14 og gjennom gårdstunet, og fører videre til de gamle storgårdene Ree og By i nordvest. Mæle ligger på en lang og smal terrasse i terrenget, rundt 20 moh., en gammel elvemel.[1][2] Mæle nevnes som Melle tidlig på 1500-tallet, Mielle i 1559 og 1590, Meell i 1610, Melle i 1664 og Mæhle i 1723. Rygh mente at den opprinnelige formen har vært norrønt Melr, «elvemel», mens Meli er en dativsform.[1][3]

Mæle var kirkegods under Bakke kloster i middelalderen. Fra tidlig på 1700-tallet gikk Mæle i eie mellom prester og offiserer på Værnes; prestene Grøn, Bjørn og Roager, oberst Harboe, kaptein Motzfeldt, sogneprest Brown, oberstløytnant Sejerstedt og hans sønn, oberst Fredrik Christian Sejersted. Den yngre Sejersted sies å ha vært den første i Stjørdal til å dyrke poteter. Gården var imidlertid i dårlig forfatning under ham.[1][4][5]

I 1835 fikk Ole Øvre Richter skjøte på gården. Richter reiste en herskapelig hovedbygning og tidsriktige fjøs og staller, og drenerte og nydyrket mye jord. Han kjøpte også halvparten av nabogården By. Richter drev Mæle som et mønsterbruk og ble blant foregangsmennene i jordbruket i Stjørdal på 1800-tallet. Etter hans død i 1865 ble Mæle overdratt til sønnen Olivarius Richter, en driftig jordbruker og handelsmann.[1][6][7]

Etter Richter hadde gården to eiere på kort tid. Fra 1917 ble hovedbygningen utleid til Inntrøndelag husmorskole. Sommeren 1920 brant fjøset, og gården ble overtatt av Stjørdalens Sparebank. Den nåværende slekten på gården kom med lærer Arne Steinvik, som kjøpte den av banken i 1930.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e Stjørdalsboka. Gards- og slektshistorie. Bd. 2, d. 2: Stjørdal herad. Stjørdal. 1950. s. 284–295. 
  2. ^ Berg, Kaare (1995). Stjørdal. Fra strandsted til storsamfunn. Historielagene i Stjørdalsbygdene. s. 29–30 og 50–51. 
  3. ^ Rygh, Oluf (1903). Norske Gaardnavne. Oplysninger samlede til Brug ved Matrikelens Revision. Bd. 15: Nordre Trondhjems Amt. Kristiania: Fabritius. s. 34. 
  4. ^ Værnesbranden, Ivar Nilssen (1928). Fra en svunnen tid. Sagn og historie fra Stjørdalen. Trondhjem. s. 80–87. 
  5. ^ Folvik, Søren (1957). Stjørdal Potetmelfabrik 25 år 1932–1957. Litt om potetens historie i dalføret. Trondheim. s. 21–23. 
  6. ^ Richter, Gurine (1910). Stamtavle over slægten Richter. Bergen. s. 18–20 og 30–31. 
  7. ^ Leirfall, Jon (1972). Stjørdalsboka. Bd. 1, d. 3: Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene. Stjørdal. s. 92, 203 og 295.