Ralph Ofstie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ralph Ofstie
Født16. nov. 1897[1][2]Rediger på Wikidata
Eau Claire
Død19. nov. 1956Rediger på Wikidata (59 år)
Walter Reed National Military Medical Center
BeskjeftigelseOffiser Rediger på Wikidata
Utdannet vedUnited States Naval Academy
EktefelleJoy Bright Hancock
NasjonalitetUSA
GravlagtÆresgravlunden i Arlington (1956)[3]
UtmerkelserLegionær av Legion of Merit
Silver Star
Navy Cross
Navy Distinguished Service Medal
TroskapUSA
VåpenartUnited States Navy
Tjenestetid1918–1956
Militær gradViseadmiral
Ralph Ofstie på Commons

Ralph Andrew Ofstie (1897–1956) var en amerikansk sjøoffiser. Han var viseadmiral i den amerikanske flåten, kommandant for fire store hangarskip under Koreakrigen og deretter stedfortredende flåteoperasjonssjef. Han ble også en kjent kritiker av forsvarsstrategien mot Sovjetunionen som innbefattet atomkrigføring.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Han vokste opp i Eau Claire i Wisconsin og hadde norsk-svensk slekt. Faren Johannes Øfsti kom fra en husmannsplass i Øfstigrenda i Stjørdal[4] og utvandret første gang som 19-åring. Han slo seg opp som kjøpmann. Moren Wilhelmina (Minnie) Vieg var født i Västergötland i Sverige og kom til Amerika som 4-åring. Foreldrene drev gård i Stjørdal i et par år, men moren likte seg ikke, og de vendte tilbake til Amerika før Ralph ble født.[5][6][7][8]

Han bodde som voksen i Everett i Washington. Foreldrene hadde også flyttet dit i 1918.[5]

Tidlig militær karriere[rediger | rediger kilde]

Han gikk United States Naval Academy i Annapolis og tjenestegjorde så i flåten under den første verdenskrig. Han tok deretter flyverutdannelse og gjorde seg bemerket for sine fartsrekorder med militære sjøfly. Han tjenestegjorde som skvadronsjef på ulike hangarskip og som testflyver.[9][10][11]

Ofstie var assisterende marineattaché ved USAs ambassade i Tokyo fra 1935 til 1937 og i London før USA ble dratt inn i krigen ved japanernes angrep på stillehavsflåten i Pearl Harbor i 1941.[9] Han hadde sett på nært hold hvordan japanerne i 1930-årene hadde rustet opp sine sjøstridskrefter.[12]

Han gikk så inn i staben til admiral Chester Nimitz, senere som kommandant på flere av hangarskipene i USAs stillehavsflåte. Han spilte en viktig i rolle i blant annet bombingen av japanernes flåtebase i Rabaul, slaget om Gilbert- og Marshalløyene og slaget om Marianene og Palau.[9]

Kritiker av atomkrigsstrategi[rediger | rediger kilde]

Fra 1945 til 1946 var Ofstie flåtens fremste representant i utvalget som evaluerte bombingen av Japan, deriblant atombombene over Hiroshima og Nagasaki, som hadde avsluttet stillehavskrigen.[9][10][13]

Han satt senere i evalueringsutvalg for atomprøvesprengningene på Bikiniatollen og i det militære kontaktutvalget for den amerikanske atomenergikommisjonen.[9][10]

Ofstie så i begynnelsen av den kalde krigen for seg et kjernefysisk forkjøpsangrep på Sovjetunionen.[14] Dette skulle han gå bort fra. Han opponerte mot flyvåpenets «hensynsløse og barbariske» planer for en forkjøpskrig, som la opp til å bruke strategiske atomvåpen mot storbyer. Ofstie så det som en «tilfeldig massenedslaktning av menn, kvinner og barn»,[10] som stred mot amerikanske idealer og ikke tjente noen militær hensikt.[10][15][16] Dette fremkom i Ofsties forklaring i en kongresshøring i 1949, som handlet om «admiralrevolten» mot den rådende forsvarspolitikken.[10]

Koreakrigen; senere stasjoneringer[rediger | rediger kilde]

Ofstie mottar utmerkelse fra Sør-Koreas president Syngman Rhee i 1952.

Da en FN-styrke ledet av amerikanerne intervenerte i Koreakrigen, var Ofstie kontreadmiral og kommandant for hangarskipene i USAs 7. flåte, som var de første til å ta i bruk jetfly. De sørget for luftstøtte under landgangen ved Incheon og Wonsan og evakueringen av Hungnam i 1950 og 1951. Videre var han stabssjef ved flåtekommandoen i Det fjerne Østen. I 1952 fikk han rang av viseadmiral. Etter krigen ble han stedfortredende flåteoperasjonssjef.[9][10]

I 1954, 57 år gammel, giftet han seg med Joy Bright Hancock (1898–1986). Hun var enke og en av USAs første kvinnelige sjøoffiserer. Ikke minst var hun kommandant for USAs frivillige flåtereserve for kvinner. De hadde kjent hverandre siden hun var testflyver i 1920-årene.[5]

I 1955 ble han kommandant for USAs 6. flåte med base i Norfolk på den amerikanske østkysten, men som for det meste seilte i Middelhavet.[9][10] Han tenkte å pensjonere seg og avlegge et norgesbesøk sammen med hustruen, men ble kreftsyk og døde i 1956. Han ble begravet på Æresgravlunden i Arlington.[6]

Æresbevisninger[rediger | rediger kilde]

Han ble tildelt de sjømilitære utmerkelsene Navy Cross og Navy Distinguished Service Medal samt Silver Star og Legion of Merit for fortjenestefull innsats og heltemot. Han mottok også flere deltagelsesmedaljer og utenlandske ordener.[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ TracesOfWar, oppført som Ralph Andrew Ofstie, TracesOfWar person ID 32781[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Find a Grave, oppført som Ralph Andrew Ofstie, Find a Grave-ID 6893677, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ ancexplorer.army.mil[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Flere forfattere (1950). Stjørdalsboka. Gards- og slektshistorie. Band II, del II: Stjørdal herad. Stjørdal. s. 742–744. 
  5. ^ a b c Løkken, Hans Olav (2007). «1956: Admiral Ralph Ofstie» (PDF). historiefortelleren.no. Besøkt 9. august 2022.  Første gang publisert av Løkken i 7. bind av Stjørdalens krønike, utgitt i 2007.
  6. ^ a b Hegness, Thorfin (1969). «Amerikaner av stjørdalsætt». I Verdal, Aake O. Nye glitt og skimt. Trondheim: Rune forlag. s. 75–76. 
  7. ^ Flere forfattere (1950). Stjørdalsboka. Gards- og slektshistorie. Band II, del II: Stjørdal herad. Stjørdal. s. 732. 
  8. ^ «Amerikansk admiral med slekt fra Stjørdal død». Stjørdalens Blad: 1. 5. desember 1956. 
  9. ^ a b c d e f g h Ukjent forfatter (1961). «Ofstie, Ralph Andrew». The National Cyclopædia of American Biography (engelsk). XLIII. New York: James T. White & Company. s. 570–571. 
  10. ^ a b c d e f g h «Admiral Ofstie of Navy is Dead; Sixth Fleet Commander, 59, Set Seaplane Records». The New York Times (engelsk): 31. 19. november 1956. 
  11. ^ van Deurs, George (1974). «Fly Before Buy». Aerospace Historian (engelsk). 21 (3): 139–143. ISSN 0001-9364. 
  12. ^ Leary, William M. (1987). «Assessing The Japanese Threat: Air Intelligence Prior to Pearl Harbor». Aerospace Historian (engelsk). 34 (4): 272–277. ISSN 0001-9364. 
  13. ^ Gentile, Gian P. (2000). «Shaping the Past Battlefield, ‘For the Future’: The United States Strategic Bombing Survey's Evaluation of the American Air War against Japan». The Journal of Military History (engelsk). 64 (4): 1085–1112. ISSN 0899-3718. 
  14. ^ Gentile, Gian P. (2000). «Planning for Preventive War, 1945–1950». JFQ: Joint Force Quarterly (engelsk): 68–74. ISSN 1070-0692. 
  15. ^ Rosenberg, David Alan (1979). «American Atomic Strategy and the Hydrogen Bomb». The Journal of American History (engelsk). 66 (1): 74. ISSN 0021-8723. 
  16. ^ Oppenheimer, J. Robert (1951). «Comments on the Military Value of the Atom». Bulletin of the Atomic Scientists (engelsk). 7 (2): 44–45. doi:10.1080/00963402.1951.11457138. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ralph_Ofstie&oldid=23839684»