Hopp til innhold

Lou Andreas-Salomé

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lou Andreas-Salomé
Født12. feb. 1861[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
St. Petersburg[5][6]
Død5. feb. 1937[1][2][7][8]Rediger på Wikidata (75 år)
Göttingen[9][6]
BeskjeftigelseSkribent, psykoanalytiker, essayist, selvbiograf, filosof Rediger på Wikidata
Utdannet vedSaint Peter's School
EktefelleFriedrich Carl Andreas (1887–)
Partner(e)Rainer Maria Rilke[10]
NasjonalitetDet tyske riket
GravlagtStadtfriedhof Göttingen[11]
Signatur
Lou Andreas-Salomés signatur

Lou Andreas-Salomé (født Louise von Salomé eller Luíza Gustavovna Salomé, russisk: Луиза Густавовна Саломе; 12. februar 1861, død 5. februar 1937)[12] var en russiskfødt psykoanalytiker, litteraturkritiker og forfatter.

Louise von Salomé ble født inn i en tysk-russisk familie i St. Petersburg i 1861. Hennes foreldre var Gustav Ludwig von Salomé og Louise Wilm von Salomé.[13]

I 1880 immatrikulerte hun seg ved universitetet i Zürich, hvor hun blant annet fulgte forelesninger i filosofi, logikk og teologi.[14]

Fra 1913 praktiserte hun som psykoanalytiker, og var i 1920-årene bredt anerkjent som analytiker.[13]

Hennes mangfoldige intellektuelle interesser førte til vennskap med en rekke andre fremtredende tenkere, blant andre Friedrich Nietzsche, Sigmund Freud og Rainer Maria Rilke. Nietzsche beskrev Andreas-Salomé som sin «søskenhjerne», mens Freud senere omtalte henne som «psykoanalysens dikter».[15]

Litterær produksjon

[rediger | rediger kilde]

Andreas-Salomé skrev mer enn ti romaner og femti essays,[16] i tillegg til en rekke fagbøker.

Forfatterskapet inkluderte boken Henrik Ibsens Frauen-Gestalten (på norsk: «Henrik Ibsens kvinneskikkelser»), som ble utgitt i 1892 og året etter ble oversatt til norsk av Hulda Garborg. Verket gjorde Andreas-Salomé til en av de første som introduserte Ibsen til et bredere europeisk publikum og dessuten til en av viktigste tidligere fortolkerne av psykologiske og feministiske aspekter av hans forfatterskap.[16]

Hennes første roman, Im Kampf um Gott (1895), ble skrevet under pseudonymet Henri Lou. De øvrige verkene hennes ble publisert under eget navn.[13]

«Anal» und «Sexual» (1916) stod på trykk i Imago.
  • Im Kampf um Gott (1885)
  • Henrik Ibsens Frauen-Gestalten (1892)
  • Friedrich Nietzsche in seinen Werken (1894)
  • Ruth (1895)
  • Jesus der Jude (1895)
  • Aus fremder Seele (1896)
  • Fenitschka. Eine Ausschweifung (1898)
  • Menschenkinder (1899)
  • Ma (Roman). Ein Porträt. (1901)
  • Im Zwischenland (1902)
  • Die Erotik (1910)
  • Elisabeth Siewert (1911/12)
  • Vom frühen Gottesdienst (1913)
  • Zum Typus Weib (1914)
  • «Anal» und «Sexual» (1916)
  • Psychosexualität (1917)
  • Drei Briefe an einen Knaben (1917)
  • Narzißmus als Doppelrichtung (1921)
  • Das Haus. Eine Familiengeschichte vom Ende des vorigen Jahrhunderts (1921)
  • Die Stunde ohne Gott. und andere Kindergeschichten (1922)
  • Der Teufel und seine Großmutter (1922)
  • Rodinka. Eine russische Erinnerung (1923)
  • Rainer Maria Rilke (Buch des Gedenkens) (1928)
  • Mein Dank an Freud. Offener Brief (1931)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Writers of St. Petersburg. XX century[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 8630[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0003899[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Nouveau Dictionnaire des auteurs de tous les temps et de tous les pays, side(r) 95, bind 1[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id andreas-salome-lou, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Discogs, Discogs artist-ID 3567096, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.lou-andreas-salome.de, besøkt 12. februar 2022[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Find a Grave, besøkt 17. mai 2024[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ «Lou Andreas-Salomé». www.fembio.org (på tysk). Besøkt 10. september 2017. 
  13. ^ a b c «Lou Andreas-Salome facts, information, pictures | Encyclopedia.com articles about Lou Andreas-Salome». www.encyclopedia.com (på engelsk). Besøkt 10. september 2017. 
  14. ^ Litschel, Laura-Solmaz (14. juni 2016). «Psychoanalyse: Lou Andreas-Salomé | ZEIT Campus». Die Zeit (på tysk). ISSN 0044-2070. Arkivert fra originalen 11. september 2017. Besøkt 10. september 2017. 
  15. ^ Hilde Vinje. «Lykkens stillstand | Salongen». www.salongen.no. Besøkt 14. september 2017. 
  16. ^ a b «Lou Andreas-Salomé (1861 – 1937) – psykoanalytiske og feministiske bidrag til forståelsen av hennes biografi». Tidsskrift for Den norske legeforening (på norsk). Besøkt 14. september 2017. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]