Lou Andreas-Salomé

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Lou Andreas-Salomé
Salome1914.jpg
Født12. februar 1861
St. Petersburg
Død5. februar 1937 (75 år)
Göttingen
Gravlagt Stadtfriedhof Göttingen
Ektefelle Friedrich Carl Andreas (1887–)
Partner(e) Rainer Maria Rilke
Utdannet ved Saint Peter's School
Beskjeftigelse Skribent, psykoanalytiker, essayist, selvbiograf, filosof
Nasjonalitet Tyskland

Lou Andreas-Salomé (født Louise von Salomé eller Luíza Gustavovna Salomé, russisk: Луиза Густавовна Саломе; 12. februar 1861, død 5. februar 1937)[1] var en russiskfødt psykoanalytiker, litteraturkritiker og forfatter.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Louise von Salomé ble født inn i en tysk-russisk familie i St. Petersburg i 1861. Hennes foreldre var Gustav Ludwig von Salomé og Louise Wilm von Salomé.[2]

I 1880 immatrikulerte hun seg ved universitetet i Zürich, hvor hun blant annet fulgte forelesninger i filosofi, logikk og teologi.[3]

Fra 1913 praktiserte hun som psykoanalytiker, og var i 1920-årene bredt anerkjent som analytiker.[2]

Hennes mangfoldige intellektuelle interesser førte til vennskap med en rekke andre fremtredende tenkere, blant andre Friedrich Nietzsche, Sigmund Freud og Rainer Maria Rilke. Nietzsche beskrev Andreas-Salomé som sin «søskenhjerne», mens Freud senere omtalte henne som «psykoanalysens dikter».[4]

Litterær produksjon[rediger | rediger kilde]

Andreas-Salomé skrev mer enn ti romaner og femti essays,[5] i tillegg til en rekke fagbøker.

Forfatterskapet inkluderte boken Henrik Ibsens Frauen-Gestalten (på norsk: «Henrik Ibsens kvinneskikkelser»), som ble utgitt i 1892 og året etter ble oversatt til norsk av Hulda Garborg. Verket gjorde Andreas-Salomé til en av de første som introduserte Ibsen til et bredere europeisk publikum og dessuten til en av viktigste tidligere fortolkerne av psykologiske og feministiske aspekter av hans forfatterskap.[5]

Hennes første roman, Im Kampf um Gott (1895), ble skrevet under pseudonymet Henri Lou. De øvrige verkene hennes ble publisert under eget navn.[2]

Verker[rediger | rediger kilde]

«Anal» und «Sexual» (1916) stod på trykk i Imago.
  • Im Kampf um Gott (1885)
  • Henrik Ibsens Frauen-Gestalten (1892)
  • Friedrich Nietzsche in seinen Werken (1894)
  • Ruth (1895)
  • Jesus der Jude (1895)
  • Aus fremder Seele (1896)
  • Fenitschka. Eine Ausschweifung (1898)
  • Menschenkinder (1899)
  • Ma (Roman). Ein Porträt. (1901)
  • Im Zwischenland (1902)
  • Die Erotik (1910)
  • Elisabeth Siewert (1911/12)
  • Vom frühen Gottesdienst (1913)
  • Zum Typus Weib (1914)
  • «Anal» und «Sexual» (1916)
  • Psychosexualität (1917)
  • Drei Briefe an einen Knaben (1917)
  • Narzißmus als Doppelrichtung (1921)
  • Das Haus. Eine Familiengeschichte vom Ende des vorigen Jahrhunderts (1921)
  • Die Stunde ohne Gott. und andere Kindergeschichten (1922)
  • Der Teufel und seine Großmutter (1922)
  • Rodinka. Eine russische Erinnerung (1923)
  • Rainer Maria Rilke (Buch des Gedenkens) (1928)
  • Mein Dank an Freud. Offener Brief (1931)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Lou Andreas-Salomé». www.fembio.org (tysk). Besøkt 10. september 2017. 
  2. ^ a b c «Lou Andreas-Salome facts, information, pictures | Encyclopedia.com articles about Lou Andreas-Salome». www.encyclopedia.com (engelsk). Besøkt 10. september 2017. 
  3. ^ Litschel, Laura-Solmaz (14. juni 2016). «Psychoanalyse: Lou Andreas-Salomé | ZEIT Campus». Die Zeit (tysk). ISSN 0044-2070. Arkivert fra originalen 11. september 2017. Besøkt 10. september 2017. 
  4. ^ Hilde Vinje. «Lykkens stillstand | Salongen». www.salongen.no. Besøkt 14. september 2017. 
  5. ^ a b «Lou Andreas-Salomé (1861 – 1937) – psykoanalytiske og feministiske bidrag til forståelsen av hennes biografi». Tidsskrift for Den norske legeforening (norsk). Besøkt 14. september 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]