Qian Xuesen
| Qian Xuesen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 11. des. 1911[1][2][3][4] Shanghai[5] | ||
| Død | 31. okt. 2009[1][2][3][4] (97 år) 301 Military Hospital | ||
| Beskjeftigelse | Astronautical engineer[6], ingeniør, universitetslærer |
||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | National Chiao Tung University (1929–1934), California Institute of Technology (1936–1939)[7], Massachusetts Institute of Technology (1935–1936), The High School Affiliated to Beijing Normal University, Jiaotonguniversitetet i Shanghai |
||
| Doktorgrads- veileder |
Theodor von Kármán |
||
| Ektefelle | Jiang Ying (1947–2009) |
||
| Far | Qian Jiazhi | ||
| Parti | Kinas kommunistparti |
||
| Nasjonalitet | Kina |
||
| Gravlagt | Babaoshan revolusjonære gravlund |
||
| Medlem av | Kinas akademi for ingeniørvitenskap, American Academy of Arts and Sciences, Academic Division of Mathematics and Physics of the Chinese Academy of Sciences (1957–) |
||
| Utmerkelser | HLHL Science and Technology Achievement Award (1994) Academician of the Chinese Academy of Sciences (1957) Member of the Chinese Academy of Engineering (1994) | ||
| Signatur | |||
 | |||
Qian Xuesen (forenklet kinesisk: 钱学森; tradisjonell kinesisk: 錢學森; pinyin: Qián Xuésēn; Wade–Giles: Ch'ien Hsüeh-sên, født 11. desember 1911 i Hangzhou i Kina, død 31. oktober 2009 i Beijing[8]) var en kinesisk vitenskapsmann som var aktiv i både USAs og Folkerepublikken Kinas missilprogram.
Qian studerte først ved Jiaotong-universitetet i Shanghai, der han tok en eksamen i maskinteknikk i 1934. Han kom til USA i 1936 for å studere ved California Institute of Technology, der han fikk sin doktorseksamen i 1939. Etter at han hadde undervist ved Caltech og Massachusetts Institute of Technology, ble han ansatt av USAs krigsprogram, og bestod den nødvendige sikkerhetsklareringen.
Han ble i 1943 en av grunnleggerne av Jet Propulsion Laboratory, som arbeidet med å utvikle våpen mot det tyske V2-programmet. Etter annen verdenskrigs slutt ble han sendt til Tyskland av USAs regjering, for å intervjue og lære av tyske vitenskapsmenn som Wernher von Braun og Adolf Busemann. Etter sin tilbakekomst til USA i 1949, ble Qian anklaget for kommunistiske sympatier. Han ble fengslet, og ble løslatt først i 1955 i bytte mot amerikanske krigsfanger fra Koreakrigen.
Etter hjemkomsten til Kina ble han engasjert i statens rakett- og missilprogram, og han ble medlem av Kinas kommunistiske parti i 1958. Han anses også som det kinesiske romfartsprogrammets far.
I 1980-årene ble Qian kjent som en varm talsmann for Qi Gong, som etter hans mening kunne videreutvikles med hjelp av marxistisk filosofi.[9]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Qian-Xuesen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Tsien Hsue-shen, Munzinger IBA 00000011502, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, Find a Grave 43976352, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.chinanews.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Library of Congress Authorities, besøkt 21. juli 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Mathematics Genealogy Project, besøkt 21. juli 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ "Father" of China's space program dies aged 98, Reuters, 2009-10-31.
- ^ David A. Palmer, Qigong fever: body, science, and utopia in China (New York : Columbia University Press, c2007), s.108f.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Qian Xuesen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Qian Xuesen hos China Vitae