Hopp til innhold

Kameltannspinner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Ptilodon capucina»)
Kameltannspinner
Nomenklatur
Ptilodon capucina
Linnaeus, 1758
Synonymi
Lophopteryx capucina
Populærnavn
kameltannspinner
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenSommerfugler
FamilieTannspinnere
SlektPtilodon
Økologi
Habitat: løvskog
Utbredelse: den palearktiske sone; i Norge nord til Nordland

Kameltannspinner (Ptilodon capucina) er en sommerfugl som tilhører familien tannspinnere (Notodontidae). Denne rødbrune arten er vanlig nord til Nordland i Norge.

Larve

En middelsstor (vingespenn 33 – 45 mm), rødbrun til brun spinner som kan kjennes på forvingenes krumme og tannete ytterkant og på en kraftig «tann» midt på forvingenes bakkant. Hodet er ganske lite, antennene er smalt kamformede hos hannen, trådformede hios hunnen, og rundt 1/3 så lange som forvingen. Kroppen er middels kraftig og sylindrisk. Brystet er kledt med lange, oppstående, rødbrune hår, bakkroppen har en dusk av hår ytterst, mest markert hos hannen. Forvingen er rødbrun til brun, med markerte forhjørner og en buet, tannete ytterkant. Den har et mer eller mindre tydelig, mer eller mindre siksak-formet, skrått tverrbånd i den ytterste halvdelen. Rundt midten av bakkanten sitter det en markert «tann» av bakoverrettede, avlange skjell som stikker opp på ryggsiden når sommerfuglen hviler. Bakvingen er skittenhvit til lyst gulbrun, med en diffus, mørk flekk ved bakhjørnet. Larven er grønn eller rødbrun, med spredte, korte, mørke børster og en gulaktig stripe langs siden. Den har et par kjegleformede, røde utvekster på ryggsiden av den bakerste ledet, og beina er røde.

Kameltannspinneren finnes i løv- og blandingsskog, hager og parker, og er ofte ganske tallrik. De voksne spinneren kan man finne mellom mai og august, i Sør-Skandinavia har de to generasjoner hver sommer, lenger nord bare en. De flyr om natten, og hannene, men ikke hunnene, kommer gjerne til lys. Larven lever på mange forskjellige arter av busker og løvtrær i pilefamilien (Salicaceae), bjørkefamilien (Betulaceae) og bøkefamilien (Fagaceae). Etter paringen legger hunnen 250 – 350 egg, enkeltvis eller i små grupper, på undersiden av bladene. Larvene lever ofte selskapelig som unge, men senere holder de seg hver for seg. Store larver er stort sett aktive om natten- Om de forstyrres, inntar de en karakteristisk stilling, med forkroppen bøyd tilbake over ryggen og bakenden bøyd opp. De røde beina og vortene på siste bakkroppsledd er da meget påfallende og tjener kanskje til å skremme vekk predatorer. Larven er fullvoksen på høsten, og kryper da ned på bakken hvor den spinner seg inn i en tynn kokong, hvor den forvandler seg til en puppe som overvintrer.

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Kameltannspinneren finnes fra det nordlige Spania gjennom Mellom-Europa østover like til Japan. I middelhavsområdet forekommer den bare flekkvis. I Norge finnes den nord til Lofoten, og er ganske vanlig i Sør-Norge.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]