Vis kilden til Provinsen Westfalen

{{Infoboks land
| lokalenavn = Provinz Westfalen
| norsknavn = Provinsen Westfalen
| flagg = Flagge Preußen - Provinz Westfalen.svg
| våpen = Coat of Arms of Westphalia.svg
| plassering = 
| 1språk = Tysk
| hovedstad = [[Münster]]
| styreform = Provins innenfor [[Kongeriket Preussen]] og [[Fristaten Preussen]]
|nasjonalsang = [[Westfalenlied]]
| statsoverhode = [[Ludwig von Vincke|Ludwig Friedrich Freiherr von Vincke]] (1816&ndash;1844) (første)<br/>[[Rudolf Amelunxen]] (1945&ndash;1946) (siste)
| leder1t= [[Overpresident]]
| kirke = Ingen. Flere kirkesamfunn, fordelt på (1871): [[Katolisisme]]: 53,5 %<br />[[Den evangelisk-lutherske kirke]]: 45,3 %<br />[[jøde]]r: 1,0 %<br />andre: 0,2 %
| valuta = [[Prøyssisk thaler]] 1815&ndash;1857<br />[[Vereinsthaler]] 1857&ndash;1871<br />
[[Goldmark]] 1871&ndash;1914<br />[[Papirmark]] 1914&ndash;1923<br />[[Rentenmark]] 1923&ndash;1924<br />[[Reichsmark]] 1924&ndash;1946
| areal = 20215
| befolkning = 4811219
|befolkningsår=1925
| eksistens = 30. april 1815 &ndash; 23. august 1946
| kart = German Empire - Prussia - Westphalia (1871).svg
}}
'''Provinsen Westfalen''' ([[tysk]]: ''Provinz Westfalen'') var en provins som eksisterte fra 1815 til 1918 innenfor [[kongeriket Preussen]], og deretter fra 1918 til 1946 innenfor [[Fristaten Preussen]], [[Weimarrepublikken]] og [[det tredje rike]]. Provinsen hadde et areal på 20&nbsp;215 km², og en befolkning på 4&nbsp;811&nbsp;219 i 1925.<ref name="verwaltung">[http://www.verwaltungsgeschichte.de/p_westfalen.html verwaltungsgeschichte.de] {{Wayback|url=http://www.verwaltungsgeschichte.de/p_westfalen.html |date=20120104224137 |df=iso }}</ref> Provinsens administrative sete befant seg i [[Münster]].

Provinsen Westfalen oppstod som en følge av [[Wienerkongressen]], hvor kongeriket Preussen ble delt inn i ti provinser gjennom «Forordning om en bedre innrettelse av provinsielle forhold» (''Verordnung wegen verbesserter Einrichtung der Provinzialbehörden'') av 30. april 1815. Den franske vasallstaten [[kongeriket Westfalen]] (1809&ndash;1813) ble oppløst etter at Frankrike tapte [[folkeslaget ved Leipzig]] den 19. oktober 1813. Etter [[Napoléon Bonaparte]]s nederlag den 14. november 1813 mot den tredje prøyssiske arme under ledelse av [[Ludwig von Vincke]], opprettet Preussen den midlertidige provinsen [[Generalguvernementet mellom Weser og Rhinen]]. Provinsen Westfalen var den direkte politiske etterfølgeren til denne.

Den nye provinsen oppstod i et område med et mangfold av tidligere selvstendige territorier, med ulike kulturelle tradisjoner og ulike religiøse trosretninger. Hele ni forskjellige mindre stater hadde eksistert innenfor provinsens grenser: [[Grevskapet Limburg]], [[fyrstedømmet Minden]], [[grevskapet Mark]], [[fyrstbispedømmet Münster]], [[fyrstbispedømmet Paderborn]], [[grevskapet Ravensberg]], grevskapet/fyrstedømmet [[Sayn-Wittgenstein]], [[grevskapet Tecklenburg]] og [[hertugdømmet Westfalen]]. I tillegg omfattet provinsen deler av [[fyrstedømmet Salm]], de sørlige delene av [[hertugdømmet Arenberg]] (det tidligere [[den katolske kirke|katolske]] territorium og det middelalderske ''[[Gogericht]]'' [[Vest Recklinghausen]] i [[det tysk-romerske rike]]) som i 1810 ble annektert av Preussen fra Frankrike, såvel som deler av [[Nassau (stat)|fyrstedømmet Nassau-Siegen]].

Forvaltningen oppfordret til en slags felles «westfalisk bevissthet», deriblant gjennom den regionale hymnen [[Westfalenlied]] av 1868. På tross av dette forble de interne forskjellene store. Gjennom etableringen av provinsen Westfalen og [[Rhinprovinsen]] beveget Preussen seg inn i de næringsmessige og demografiske utfordringene i vest. [[Fredrik Vilhelm III av Preussen]] la ikke skjul på at han heller ville foretrukket annekteringen av [[kongeriket Sachsen]]. Forskjellig [[sosialhistorie]] og forskjellig [[økonomisk historie]] gjenspeilet seg i ulike parallelle verdener i de industrialiserte, de urbane og i de landsbruksbaserte og landsbydominerte delene av Westfalen.

I tillegg var de konfesjonelle grensene en stadig tilbakevendende utfordring. Westfalen og Rhinprovinsen var tradisjonelle katolske områder i det overveiende protestantiske Preussen. Ved opprettelsen hadde provinsen Westfalen omkring 1,1 millioner innbyggere, hvorav 56 % var katolikker, 43 % var protestanter, mens omkring 1 % var jøder. Det gjenspeilet seg i en svært differensiert [[politisk kultur]], hvor spesielt den katolske adelen, som hadde spilt en fremtredende rolle i de gamle geistlige statene, stilte seg overveiende negative til de nye makthaverne i [[Berlin]]. Forskjellene gjenspeilet seg likevel også i en rik og sofistikert kulturhistorie.

I politikken dominerte de borgerlige partiene. Fra 1899 til 1919 tilhørte overpresidenten ''[[Freikonservative Partei]]''. Under Fristatens dager, fra 1919 og fremover, vekslet embedet mellom det katolske ''[[Deutsche Zentrumspartei]]'' og det konservative ''[[Deutschnationale Volkspartei]]''. 

Provinsen Westfalen opphørte å eksistere den 23. august 1946, sammen med oppløsningen av de øvrige prøyssiske provinsene i [[den britiske okkupasjonssonen]]. Samme dag ble dens territorium innlemmet i den nye tyske delstaten [[Nordrhein-Westfalen]].

==Bakgrunn==
{{main|Westfalen|hertugdømmet Westfalen|Kongeriket Westfalen}}
{{main|Kongeriket Preussen|Fristaten Preussen|Nordrhein-Westfalen}}
[[Fil:Westphalia x3.svg|thumb|left|Kongedømmet Westfalen (grønn), Provinsen Westfalen (rød) og Nordrhein-Westfalen (grå)]]
Westfalen er idag et historisk [[landskap]] i den midterste og vestlige delen av Tyskland. Det var opprinnelig en del av [[stamhertugdømmet Sachsen]] (804&ndash;1260). Den 11. april 1180 ble dette landskapet gjennom [[Gelnhausenerklæringen]] gitt status som et selvstendig hertugdømme &ndash; [[hertugdømmet Westfalen]], hvor hertugtittelen ble tildelt [[Erkebiskopen av Köln]]. Tildelingen ble gitt av keiser [[Fredrik I av Det tysk-romerske rike]], og omfattet da et lite område sør for elven [[Lippe (elv)|Lippe]]. Over tid utvidet erkebiskopene sine opprinnelige hertugrettigheter til et større territorium. 

Fra 1807 til 1813 var [[Kongeriket Westfalen]] et napoleonsk kongedømme, satt opp av Napoleon Bonaparte og med hans bror [[Jérôme Bonaparte]]. I 1813 ble området okkupert av [[Preussen]]. Provinsen Westfalen ble opprettet i 1815, og var først en del av [[kongeriket Preussen]]. Fra 1918 var den en del av [[Fristaten Preussen]]. Etter Preussens oppløsning i 1947 fortsatte Westfalen å eksistere som et område innenfor den nåværende tyske delstaten [[Nordrhein-Westfalen]].
[[Fil:German Empire - Prussia - Westphalia (1871).svg|thumb|Provinsen Westfalen (lys blå) innenfor Preussen (mellomblå) og det tyske keiserriket (mørk blå).]]
Kongeriket Westfalen befant seg i hovedsak nordøst for den senere provinsen Westfalen, mens dagens Nordrhein-Westfalen i hovedsak befinner seg sørvest for den prøyssiske provinsen (se figuren til venstre).

Dette er en utdypende artikkel til hovedartiklene [[Westfalen]] og [[Westfalens historie]], med fokus på perioden fra 1815 til 1947. Artikkelen inngår også i historien til en rekke føderale statsdannelser i Tysklands historie. Tyskland er en [[føderasjon|føderal stat]], hvor delvis autonome [[delstat]]er har sine egne separate regjeringer. I kjølvannet av oppløsningen av [[det tysk-romerske rike|det hellige romerske rike av den tyske nasjon]] i 1806, var landet var oppdelt i en rekke selvstendige stater &ndash; deriblant Preussen. Westfalen var en del av [[Tysklands historie (1871–1918)|det tyske keiserrike]] fra 1871 til 1918, den demokratiske [[Weimarrepublikken]] fra 1918 til 1933, og inngikk i nasjonalsosialistenes maktovertagelse og opprettelsen av [[Tysklands historie (1933–1945)|det tredje rike]] fra 1933 til 1945. I 1947 ble provinsen Westfalen oppløst av de allierte styrkene i kjølvannet av [[andre verdenskrig]].

==Geografi==
[[Fil:Provinz Westfalen 1905.png|thumb|Provinsen Westfalen i 1905]]
Provinsen Westfalen hadde et areal på 20&nbsp;215 km². Den bestod av de historiske regionene [[Münsterland]], [[Tecklenburger Land]], [[Ostwestfalen]], [[Hellwegbörde]], [[Sauerland]] (med unntak av [[Upland (Hessen)|Upland]] i [[provinsen Hessen-Nassau]]), det meste av [[Wittgensteiner Land]] og [[Siegerland]], samt [[Ruhrområdet]]. Provinsens deler av Sauerland, Siegerland og Wittgensteiner Land blir ofte sammenfattet under benevnelsen [[Sørwestfalen]].

Bortsett fra den sørlige delen av provinsen, ble den på grunn av språk og byggetradisjoner regnet som en del av [[Nordtyskland]]. Gjennom århundrelange forbindelser til erkebispedømmet [[Köln]], som for det meste var et katolsk område, hadde den i sør forbindelser til [[Rhinland]] og den prøyssiske [[Rhinprovinsen]], og den regnes derfor også som en del av [[Vest-Tyskland]]. Provinsen kan derfor også sies å ha tilhørt [[Nordvesttyskland]].

Provinsen grenset i nord og øst til [[provinsen Hannover]], i nord også til [[Schaumburg-Lippe|fyrstedømmet Schaumburg-Lippe]] (fra 1918: [[Fristaten Schaumburg-Lippe]]), i øst også til [[Lippe (land)|fyrstedømmet Lippe]] (fra 1918: [[Fristaten Lippe]]) og [[hertugdømmet Braunschweig]] (fra 1918 [[Fristaten Braunschweig]]), i sørøst til [[Hessen-Nassau|Provinsen Hessen-Nassau]], i sør til fyrstedømmet [[Waldeck-Pyrmont]] (fra 1918 [[Waldeck-Pyrmont|Fristaten Waldeck]]), i sørvest til [[Rhinprovinsen]] og i nordvest til [[Nederland]].

===Fjell===
[[Fil:Sauerland.jpg|thumb|left|Fjell-landskap i Sauerland]]
[[Fil:LangenbergBlickWinter.jpg|thumb|Høyeste fjellområde i Langenberg]]
Den nordlige delen var preget av [[det westfaliske lavlandet]]. Den sørlige delen var preget av en lav fjellkjede. De høyeste fjelltoppene befant seg i [[Rothaargebirge]], som også dannet en naturlig grense mot provinsen Hessen-Nassau. Det mest kjente fjellet var muligens det 841,9 meter høye [[Kahler Asten]]. Den høyeste fjelltoppen var lokalisert i [[Langenberg (Rothaargebirge)|Langenberg]] i Rothaargebirge med en høyde på 843,2 meter.

Det westfaliske lavlandet var i provinsens nordøst, og i øst var provinsen avgrenset av høydedraget [[Teutoburger Wald]] med [[Barnacken]] i en høyde av 446 meter, og [[Eggegebirge]] med en høyde på 468 meter ved [[Velmerstot]]. Nord for denne ligger [[Wiehengebirge]], og i øst strekker [[Weserbergland]] seg. I den sørlige randen av lavlandet ligger [[Ardeygebirge]] og [[Haar (Westfalen)|Haarstrang]]. Laveste punkt var i det nederrhinske landskapet ved [[Isselburg]] med en høyde på omkring 10 meter.

Midten av provinsen var preget av den milde fremveksten til [[Hellwegbörden]] i den sørlige randen av de westfaliske lavlandet, og den fruktbare løse jorden i området. Byene i regionen ved [[Hellweg]] hadde i middelalderen dannet øst-vest aksen i området.

===Elver===
[[Fil:Bergerdenkmal Witten Aussicht.jpg|thumb|Elven Ruhr ved Witten]]
Den mest vannrike elven var [[Weser]], som tangerte provinsen i øst og fløt gjennom [[Wiehengebirge]] og [[Wesergebirge]] i [[Porta Westfalica]]. Nedslagsfeltet til elven [[Rhinen]] omfatter elven [[Ruhr]] med sideelvene [[Möhne]], [[Lenne (Ruhr)|Lenne]] og [[Volme]], [[Emscher]], [[Sieg]] og [[Lippe (elv)|Lippe]]. Til elvesystemet Ruhr hører også [[Plästerlegge]], som var det eneste elvesystemet i provinsen. Elven [[Ems (elv)|Ems]] har sitt utspring i [[Teutoburger Wald]] og flyter gjennom øst og nord i det westfaliske lavlandet.

==Historie==

===Grunnleggelse og struktur===
Provinsen Westfalen oppstod som en følge av [[Wienerkongressen]], hvor kongeriket Preussen ble delt inn i ti provinser gjennom «Forordning om en bedre innrettelse av provinsielle forhold» (''Verordnung wegen verbesserter Einrichtung der Provinzialbehörden'') av 30. april 1815. Den franske vasallstaten [[kongeriket Westfalen]] (1809&ndash;1813) ble oppløst etter at Frankrike tapte [[folkeslaget ved Leipzig]] den 19. oktober 1813. Etter [[Napoléon Bonaparte]]s nederlag den 14. november 1813 mot den tredje prøyssiske arme under ledelse av [[Ludwig von Vincke]], opprettet Preussen den midlertidige provinsen [[Generalguvernementet mellom Weser og Rhinen]]. Provinsen Westfalen var den direkte politiske etterfølgeren til denne.

Selv om den prøyssiske kronen i lang tid hadde gjort et territorialt krav på Westfalen, la ikke [[Fredrik Vilhelm III av Preussen]] skjul på at han heller ville foretrukket annekteringen av [[kongeriket Sachsen]]. Gjennom etableringen av provinsen Westfalen og [[Rhinprovinsen]] beveget Preussen seg inn i de næringsmessige og demografiske utfordringene i vest. Det innebar innlemmelsen av tradisjonelle katolske områder i det overveiende protestantiske Preussen. Ved opprettelsen hadde provinsen omkring 1,1 millioner innbyggere, hvorav 56% var katolikker, 43 % var protestanter, mens omkring 1 % var jøder.

Provinsen omfattet i det vesentlige [[fyrstedømmet Minden]], [[grevskapet Mark]], [[grevskapet Ravensberg]] og [[grevskapet Tecklenburg]], som siden 1800 hadde tilhørt Preussen, såvel som [[fyrstbispedømmet Münster]] og [[fyrstbispedømmet Paderborn]], som hadde vært prøyssisk territorium siden 1802 og 1803, og enkelte mindre herskapsområder, herunder [[grevskapet Limburg]]. Under Wienerkongressen ble Preussen i 1815 tildelt deler av [[fyrstedømmet Salm]] og de sørlige delene av [[hertugdømmet Arenberg]] (tidligere [[Vest Recklinghausen]]) som i 1810 ble annektert fra Frankrike. I 1816 ble [[hertugdømmet Westfalen]] innlemmet i provinsen, og i 1817 fulgte to hertugdømmer fra den [[Rhinen|rhinske]] adelsslekten [[Sayn-Wittgenstein]] &ndash; [[Sayn-Wittgenstein-Berleburg]] og [[Sayn-Wittgenstein-Hohenstein]]. I tillegg omfattet provinsen deler av [[fyrstedømmet Salm]], de sørlige delene av [[hertugdømmet Arenberg]] (det tidligere [[den katolske kirke|katolske]] territorium og det middelalderske ''[[Gogericht]]'' [[Vest Recklinghausen]] i [[det tysk-romerske rike]]) som i 1810 ble annektert av Preussen fra Frankrike, såvel som deler av [[Nassau (stat)|fyrstedømmet Nassau-Siegen]].

Med grunnleggelsen ble den nye administrative inndelingen i kommuner, kretser, Regierungsbezirke innført som en del av den prøyssiske statsreformen. Den administrative integreringen i den prøyssiske statsforvaltningen ble fremfor alt ledet av overpresident [[Ludwig von Vincke]]. I 1939 hadde provinsen Westfalen et areal på 20 215 km² og var inndelt i de tre Regierungsbezirke [[Regierungsbezirk Arnsberg|Arnsberg]], [[Regierungsbezirk Minden|Minden]] og [[Regierungsbezirk Münster|Münster]]. Provinsens grenser ble modifisert noe i 1851 og deretter under [[Weimarrepublikken]].

Totalt sett sørget den prøyssiske forvaltningen for en nyordning av de politiske institusjoner og forvaltningsorganer. Innenfor rettsvesenet ble det foretatt enkelte forandringer. I de fleste delene av Westfalen ble [[Allgemeines Landrecht für die preußischen Staaten|den allmenne landretten]] det rettslige grunnlag. I hertugdømmet Westfalen og begge de Sayn-Wittengsteinske grevskapene ble de gamle regionale rettstradisjoner hovedsakelig videreført, selv om [[Bürgerliches Gesetzbuch|den borgerlige lovbok]] fra slutten av 1800-tallet ble innført med virkning fra 1. januar 1900.

===Reaksjoner på grunnleggelsen===
[[Fil:WP Ludwig von Vincke (cropped 1).jpg|thumb|Provinsens første overpresident Ludwig von Vincke]]
Opprettelsen av provinsen Westfalen utløste forskjellige reaksjoner i ulike regioner. I de allerede gammelprøyssiske territoriene som [[Minden-Ravensberg]] og [[grevskapet Mark]] utspant det seg  tildels gledesscener over at området igjen var en del av Tyskland. I [[Siegerland]] var det stort sett aksept for den prøyssiske regjeringen blant de protestantiske områdene. Derimot fantes det en utbredt skepsis til de nye makthaverne i de tidligere katolske [[fyrstbispedømmet Münster]], [[fyrstbispedømmet Paderborn]] og [[hertugdømmet Westfalen]]. Spesielt den katolske adelen, som hadde spilt en fremtredende rolle i de gamle geistlige statene, stilte seg overveiende negative. [[Jacob Venedey]] fortsatte i tyve år etter grunnleggelsen å snakke kritisk om ''«[[Musspreußen]]»'', mens myndighetene fryktet en smitte-effekt fra  [[den belgiske revolusjonen]] i de vestlige prøyssiske provinsene.

Innlemmelsen av området i [[kongeriket Preussen]] var forbundet med en rekke problemer. Den forvaltningsmessige enheten stod i de første årene av provinsens historie under de såkalte [[standsherre]]ne. Denne gruppen av [[mediatisering|mediatiserende fyrster]] bevarte enkelte privilegier til lenge inn i 1800-tallet. De beholdt i en viss utstrekning retten til (''Gerichtsrecht'') tilsyn med skoler og kirker. Det andre sentrale problemet bestod i å danne et forent rettsvesen gjennom oppløsning av godsherrenes rettigheter over bøndene under [[bondefrigjøringen i Tyskland]]. Selv om det i 1820 kom en lov som opphevet lovligheten av naturalytelser (''Geldrenten''), fantes det tallrike enkeltreguleringer og lokale forskrifter. Deres avskaffelse var kontroversielle frem til 1848 og førte til at [[Provinsiallanddagen (Preussen)|Provinsiallanddagen]] frem til [[Vormärz]] regelmessig behandlet store konflikter, som i hovedsak bragte riddergodseierne store fordeler.<ref name="Keinemann_1987_s59-68"/> Usikkerheten omkring eierskapet til land var en av årsakene til opptøyene på landsbygden i begynnelsen av [[marsrevolusjonen]] i 1848. På lengre sikt ble ikke bøndenes bekymringer for å bli fortrengt av de store grunneierne bekreftet. I stedet ble begge de vestlige provinsene i Preussen &ndash; Westfalen og [[Rhinprovinsen]], etablerte som de prøyssiske områdene med den laveste andelen av godseiendommer.

Begynnelsen av reformpolitikken bidro til aksept av Preussen ved gjennomføringen av en «borgerlig orden». Denne innebar etableringen av en forutsigbar forvaltning og rettspleie i form av kommunalt selvstyre, en fordrivelse av jøder og frigjøring av næringslivet fra markedshemmende laugsregler. Eliten fra [[dannelsesborgerskap]]et, både blant protestanter og katolikker, betraktet den prøyssiske regjeringen som den fremste motoren for fremskritt. På lengre sikt hadde sammenslåingen av forskjellige territorier til én enkelt provins også identitets- og bevissthetsdannende følger. I løpet av 1800-årene holdt man erindringene om de gamle territoriene levende, selv om den prøyssiske regjeringen bevisst oppmuntret til en westfalisk selvbevissthet. I noen tilfeller skjedde dette også i konkurranse med tanken om den tyske nasjonalstaten.

===Forfatningsdiskusjon og restaureringstid===
[[Fil:Sommerverfassung.jpg|thumb|Tittelbladet på von Sommers forfatningsforslag av 1819]]
Westfaliske borgerlige samtidige som [[Johann Friedrich Joseph Sommer]] og [[Benedikt Waldeck|Franz Leo Benedikt Waldeck]] håpet på en rask adopsjon av en grunnlov, og dette ønsket ble først tydelig uttrykt i aviser som ''«Rheinisch-Westfälischen Anzeiger»'' og ''[[Hermann]]''. Viktige bidragsytere til forfatningsutkast &ndash; ved siden av Sommer, var [[Arnold Andreas Friedrich Mallinckrodt]] fra Dortmund, Philip [[Adam Storck]] og Freiherr [[Friedrich Alexander von Hövel]]. Den velvillige holdning til de styrende endret seg betydelig i begynnelsen av restaureringstiden i fraværet av en felles statlig forfatning og sensuren av pressen. Den senere innvalgte i den prøyssiske nasjonalforsamlingen, [[Dietrich Wilhelm Landfermann]], skrev som skolegutt i 1820 at de ikke hadde kjempet i 1813 på grunn av den «ulykkelige fyrstehandel», men snarere for «retten og loven til statslivets prinsipp, som borgerskapet må gjøre».<ref name="Epkenhans1991_s126"/> Kritikk endret lite, heller ikke etter innrettingen av Provinsiallanddagen i 1823, ettersom dens sentrale parlamentarikere manglet kompetanse. De hadde ingen rett til å vedta skatter, var ikke involverte i lovgivningen og hadde i hovedsak bare en rådgivende funksjon. Delegatene hadde taushetsplikt om forhandlingene, og protokollene var underlagt sensur. I tillegg vanskeliggjorde valgretten til middelklassen helt tydelig dens innflytelse i forhold til adelen.

Den første westfaliske Provinsiallanddagen inntok i 1826 [[det historiske rådhuset i Münster|rådhuset i Münster]]. Den relativt høye valgdeltagelsen viste at borgerne &ndash; de lavere klasser hadde uansett ingen stemmerett &ndash; betraktet Landdagen som et forum for å fremme sine interesser, til tross for de parlamentariske restriksjonene som var lagt. ''Landtagshauptmann'' (landdagsordfører) Freiherr [[Heinrich Friedrich Karl vom Stein]] begrenset ikke diskusjonene til de regionale spørsmål, men tillot at forfatningsspørsmålet spilte en stor rolle fra 1826 til den nye Landdagen i 1828. Enda tydeligere ble dette i Provinsialdagen fra 1831, ettersom den innvalgte fra fjerdestanden &ndash; og bemerkelsesverdig nok også den høyadelige [[Friherrene av Fürstenberg|Friherre av Fürstenberg]], [[Franz Anton Bracht]], helt fra begynnelsen fremmet krav om å etablere en forfatning for Preussen. De fleste adelige, deriblant Bracht von Fürstenberg, kjempet for en restaurering av den gamle føydale samfunnsorden, mens borgerskapet fremmet liberale ideer. Bracht fikk i så måte støtte av blant annet [[Friedrich Harkort]] og forleggeren [[Johann Hermann Hüffer]] fra Münster. Andre talsmenn for «opposisjonen» var [[Hagen]]s borgermester [[Christian Dahlenkamp]], og borgermesteren fra [[Telgte]], [[Anton Böhmer]]. Endog blant riddergodseierne fantes det enkelte liberale stemmer som for eksempel [[Georg von Vincke]].

Tydelig inspirert av ånden i de prøyssiske reformene, vedtok Landdagen også i 1827 en ny kretsordning. Under valget av ''[[Landrat (forsamling)|landrat]]'', som i prinsippet skulle komme fra kretsen til de lokale riddergodseierne, hadde kretsstanden kun en enkelt presentasjonsrett, som etter avtalen ble forbeholdt kongen. Litt mindre anakronistisk var revisjonen av byordningen i 1831. Valgretten hadde høye hindringer, og fra de selvstyrte forvaltningsorganene ble det valgt personer fra de statlige myndighetene. Det var ikke mye annerledes for ordningen av landkommunene.<ref name="Epkenhans1991"/>

===Vormärz===
{{utdypende|Vormärz}}
[[Fil:Droste-vischering.jpg|thumb|Clemens August Droste zu Vischering]]
Såpass viktig var forfatningsspørsmålet for Westfalen, at det i lang tid dempet interessen for en enhetlig nasjonalstat. Borgermesteren i [[Rhede]] og Dingen i Münsterland, skrev i 1833 at &ndash; «Betydningen av [[Hambacherfesten]] og [[Burschenschaft]]fargene er fremmede for den fredselskende landbefolkningen».<ref name="Epkenhans1991_s129"/> Opinionen var neppe annerledes i Sauerland eller i Minden-Ravensberg. Først i 1840-årene våknet det en nasjonal bevegelse i Westfalen. I mange kommuner dannet det seg sangforeninger som brukte den nasjonale myten; også den westfaliske deltagelsen under ''Kölner Dombaufest'' og samlingene rundt ''[[Hermannsdenkmal]]'' var betydelig. Overalt utviklet det seg et aktivt foreningsliv.

Skuffelsene over at reformene stort sett uteble i det katolske Westfalen, kombinert med pågripelsen av Kölns erkebiskop [[Clemens August Droste zu Vischering]] i 1837, førte under den såkalte [[Kölnuroen]] til en viss politisering av den regionale katolisismen. Den liberale og moderne katolske journalisten [[Johann Friedrich Joseph Sommer]] formulerte det slik: ''«Tidens hendelser, som de i de siste tiårene (uroen i Köln), har vekket den godmodige Westfalenborger, og bidratt til at en viss religiøs søvn [...] er i ferd med å bringes til opphør.»'' Samtidig betraktet han folkebevegelsen under Köln-uroen som en budbringer om revolusjonen i 1848: ''«Staten må gi etter. For første gang ryster volden gjennom stemmen til folket.»''<ref>Johann Friedrich Josef Sommer: ''Juristische Zeitläufe'', Neues Archiv für Preußisches Recht und Verfahren sowie für deutsches Privatrecht Jg.1850</ref> I løpet av 1830- og 1840-årene dukket det opp liberale, demokratiske og tidvis også sosialistiske diskusjonsgrupper. De sistnevnte utga fra 1844 tidsskriftet ''Weserdampfboot'', som siden 1845 fikk navnet ''[[Das Westphälische Dampfboot]]''.

I tillegg førte landbruksreformene til voksende misnøye blant flere landlige grupper. Flere dårlige avlinger i 1840-årene fikk matvareprisene til å stige betydelig, spesielt i byene. Kombinert med  strukturelle kriser i den tradisjonelle industrien, ga det en prekær sosial situasjon. Mellom 1845 og 1854 emigrerte ca 30 000 personer, hovedsakelig til Amerika, og nesten halvparten kom fra de kriserammede [[lin]]distriktene.

===Revolusjonen i 1848===
{{utdypende|Revolusjonen i Tyskland i 1848}}
Reaksjonene på utbruddet av revolusjonen i 1848 var svært forskjellige. Det demokratiske venstre i «Rhedaner Kreis» feiret den nye tiden entusiastisk i tidsskriftet ''Westphälisches Dampfboot'': ''«Folkene i Europa er befridd fra det undertrykkende marerittet, som nesten hadde kvalt deres pust».'' Etter forbilde fra den franske revolusjon tok tidsskriftet ''Hermann'' i [[Hamm]] til orde for innføringen av en ny tidsregning. I sitt politiske program støttet venstresiden seg til Frankrike med krav om «Velstand, Utdannelse og Frihet for alle». Men det fantes også motstandere, deriblant den lutherske pastoren, og senere konservative politikeren i [[den prøyssiske nasjonalforsamlingen]], [[Clamor Huchzermeyer]]. Han kalte den for en «skammelig hendelse» som var utløst av de «snille filistrene». Han fryktet ''«at en forfatning ville bli frembragt for all elendigheten og urettferdigheten i verden»'', som også ville føre til «oppløsning av all orden» og til en generell «lovløshet».<ref name="Epkenhans1991_s130"/>
[[Fil:Friedrich Harkort 1793-1880.png|thumb|left|150px|Entreprenøren og politikeren [[Friedrich Harkort]] er blitt kalt «Ruhrområdets far»]]
[[Fil:Iserlohn1849.jpg|thumb|Opprop fra sikkerhetskomitéen i Iserlohn mai 1849]]
Etter bekjentgjørelsen av [[februarrevolusjonen 1848|februarrevolusjonen]] i [[Paris]] og marsrevolusjonen i forskjellige tyske stater, såvel som i Berlin og Wien, kom det til uroligheter blant bønder i deler av Westfalen, fremfor alt i Sauerland, [[Wittgensteiner Land]] og [[Paderborner Land]]. Den såkalte ''Renteigebäude'' til [[Schloss Bruchhausen]] ved [[Olsberg]] ble knust og forvaltningens dokumenter (''Akten'') ble brent, mens angriperne sang frihetsanger. Også andre slott ble angrepet, som f.eks. i [[Dülmen]]. Opprøret blant bøndene ble raskt slått ned av de militære. I de tidlig industrialiserte delene av Westfalen, deriblant i grevskapet Mark, kom det noen steder til storming av fabrikkene. I byene så man seg etter liberale personer som de kunne utnevne til [[marsregjeringen (1848)|«marsministre»]], og nesten overalt ble revolusjonen feiret med svarte, røde og gyldne flagg. Den antirevolusjonære retningen var hovedsakelig innflytelsesrik i de såkalte gammelprøyssiske områdene. I grevskapet Mark ble entreprenøren [[Friedrich Harkort]] velkjent for sine politiske synspunkter gjennom sine ''Arbeiterbriefen'' i 1844.

Ved valgene til nasjonalforsamlingene i Berlin (''[[den prøyssiske nasjonalforsamlingen|Preußische Nationalversammlung]]'') og Frankfurt ([[Frankfurtparlamentet]]) var den politiske retningen til kandidatene ikke det avgjørende spørsmålet; deres prestisje blant befolkningen spilte en mer sentral rolle for nominasjonene. I Sauerland ble det derfor valgt personer med vidt forskjellige politiske synspunkter, riktignok ikke nødvendigvis fra de samme valgkretsene. Den konservative politikeren [[Joseph von Radowitz]] ble innvalgt sammen med [[Johann Friedrich Joseph Sommer]] &ndash; som svingte mellom [[liberalisme]] og ekstrem [[montanisme]], og den katolske juristen og demokraten [[Carl Johann Ludwig Dham]]. Førende personer fra Westfalen i Berlins nasjonalforsamling var blant annet demokratene [[Benedikt Waldeck]] og [[Jodocus Temme]]. Under forfatningsdiskusjonen i Berlin spilte Benedikt Waldeck fra venstresiden (gjennom [[Charte Waldeck]]) og Johann Friedrich Joseph Sommer fra høyresiden betydningsfulle roller.

I Frankfurt ble Westfalen blant annet representert av de liberale politikerne [[Georg von Vincke]] og [[Gustav Höfken]] og den katolske biskopen [[Wilhelm Emmanuel von Ketteler]]. Innad i Westfalen dannet det seg politiske klubber og aviser av alle politiske avskygninger. Spekteret spennet fra katolske og liberale blader til den radikale demokratiske avisen ''[[Neue Rheinische Zeitung]]''. Like mangfoldig som presselandskapet var det politiske meningsspekteret. Konservative sammenslutninger dannet et unntak og omfattet for det meste bare protestantiske offiserer og embedsmenn i regjerings- og garnisonsbyer. Et visst unntak var den konservative grunnholdningen i landbruksdistriktene i det [[pietisme|pietistiske miljøet]] i Minden-Ravensberg. Det store flertallet av de politisk aktive borgerne fant hverandre i konstitusjonelle eller demokratiske klubber. På en kongress i Dortmund den 7. juli og i Duisburg den 16. juli 1848, grunnla de liberale en selvstendig konstitusjonell forening for Rhinland og Westfalen. Bare i Regierungsbezirk Arnsberg fantes det i oktober hele 28 foreninger; i de to andre Regierungsbezirke var tallene betydelig lavere og i Münster ble den lokale foreningen ødelagt av indre konflikter. Først i september 1848 dukket det opp foreninger som kom til enighet på en demokratisk kongress. I Münster hadde den lokale demokratiske foreningen mer enn 350 medlemmer. Arbeiderbevegelsen i form av ''[[Allgemeine Deutsche Arbeiterverbrüderung]]'' hadde liten oppslutning i forhold til i Rhinprovinsen. En sterk arbeiderforening i Hamm spilte en førende rolle både innenfor den westfaliske demokratibevegelsen såvel som i arbeiderforbrødningen. Totalt hadde de demokratiske eller republikanske foreningene en betydelig lavere oppslutning enn de katolske, liberale foreningene. I de katolske delene av Westfalen ble også den første organisasjonen dannet som fremmet politisk katolisisme. Dette førte mange steder til såkalte [[Piusforeningen for religiøs frihet|Piusforeninger]], som i sine politiske programmer orienterte seg etter foreningen i provinshovedstaden.
[[Fil:Waldeck im kerker.jpg|thumb|Benedikt Waldeck i fengsel]]
I henvendelser til de folkevalgte, ba yrkesgrupper og kommunale representanter om at bestemte fordringer skulle behandles politisk. I de påfølgende månedene ble den politiske agitasjonen merkbar. Spesielt i katolske områder ble valget av [[erkehertug Johann av Østerrike]] til [[riksforstander]] svært godt mottatt, og ble feiret med patriotiske fester i blant annet [[Winterberg]] og Münster. Reaksjonene på dette valget var likevel forskjellige i de katolske og protestantiske delene av Westfalen. De evangelisk kristne i [[Kirken i den gammelprøyssiske union|de gammelprøyssiske områdene]] betraktet dette som et skritt mot en enhetlig tysk stat, men spesielt i Preussen så de det også som en plikt å håndheve enhet og frihet. I det katolske Westfalen betraktet de vedtaket i nasjonalforsamlingen som et skritt mot et samlet Tyskland under katolsk lederskap. På denne måten overlappet motsetningene mellom tilhengerne av [[den lilletyske løsning]] og [[den stortyske løsning]] seg innenfor de regionale konfesjonelle grenser.

Først under den gryende motrevolusjonen forsterket den politiske spenningen seg ytterligere. I mange områder av Westfalen slo den demokratiske bevegelsen an, mens antiliberale som Johann Sommer synliggjorde den folkelige misnøyen. I Westfalen ble det truet med revolusjonære bestrebelser gjennom samarbeidet mellom demokrater og konstitusjonelle liberale. Den 18. og 19. november 1848 kulminerte dette i «Kongressen for saken og rettighetene til den prøyssiske nasjonalforsamling og det prøyssiske folk» (''Kongress für die Sache und Rechte der preußischen Nationalversammlung und des preußischen Volkes'') i Münster, med representanter for 68 demokratiske, konstitusjonelle og andre foreninger.<ref name="WG2003"/> Etter oppløsningen av den prøyssiske nasjonalforsamlingen, seiret demokratiske kandidater som [[Johann Matthias Gierse]] i valget til det prøyssiske andrekammer. Revolusjonens høyde- og sluttpunkt ble den voldelige undertrykkelsen av [[oppstanden i Iserlohn i 1849]]. Enkelte førende revolusjonære som Temme og Waldeck ble senere politisk forfulgt av myndighetene. Sommeren 1849 utvandret de første demokratisk tenkende i Westfalen til Amerika.<ref name="Reinighaus1999"/>

===Den førindustrielle tiden===
[[Fil:Kiepenkerl.jpg|thumb|Statue av en ''[[Kiepenkerl]]'' i [[Münster]]]]
Westfalen var allerede på begynnelsen av 1800-tallet en overordentlig variert region, både i næringslivet og det sosiale liv. Den dominerende næringen var landbruket, som på mange steder fortsatt ble drevet på en svært tradisjonell og lite effektiv måte. De fleste områdene var dominert av små og mellomstore bygder. Større gårder var bare vanlige i regionene rundt Münster og Paderborn. Sammen med ''[[Soester Börde]]'' var disse områdene også spesielt egnet for landbruk. Landbruket i Minden-Ravensberg og i de sørlige fjellområdene var derimot lite produktivt. Allerede i før-industriell tid ble enkelte landbruksvarer distribuert av lokale bønder. Et kjent eksempel er eksporten av Westfalisk skinke. Industrialiseringen oppmuntret markedet til å flytte landbruksvirksomhetene inn i de industrielle områdene. Etterspørselen førte også til utvidelse av svineproduksjonen. Kornet som ble produsert i provinsen, var et viktig råstoff for [[øl]]industrien i Ruhrområdet og senere også i andre områder. Alene i Dortmund fantes det tidvis mer enn 80 forskjellige bryggerier. Nærheten til markedet i de industrielle områdene, bidro til at landbruket i regionens gode jordbruksområder ble dominerende og lønnsomme virksomheter til helt inn i 1900-årene.<ref name="Schwerz1836"/><ref name="Kosidis1996"/>
[[Fil:Iserlohn-Barendorf10-Bubo.JPG|thumb|left|Nålsmie fra 1850 i [[det historiske fabrikkanlegget Maste-Barendorf]] i [[Iserlohn]]]]
Ved begynnelsen av 1800-tallet strakk ikke avkastningen til på mange steder, på grunn av det voksende folketallet på 1700-tallet. Antallet fattige og jordløse mennesker gikk opp, og mange søkte etter inntjeningsmuligheter utenfor hjemmene sine. Handelsmenn brukte de vordende ''[[Kiepenkerl]]e'' og «[[de sauerlandske vandrende handelsmenn]]» som symbol på Westfalen. De såkalte ''[[Hollandgänger]]'' og ''[[Frieslandgänger]]'' i de nordlige delene av provinsen og «[[de vandrende mursteinsarbeidere]]» i det østlige Westfalen og nabolandet [[Lippe (land)|Lippe]] tjente til livets opphold som vandrende arbeidere. En spesiell form for ''Hollandgängere'' utgjorde de såkalte ''Tödden'' eller [[tatere|taterne]] fra Westfalen; om vinteren fremstilte de [[lintøy]]sprodukter i sine hjem, som i de påfølgende somrene ble solgt i Nederland, og deretter i hele Nord-Europa, fra England i vest til [[Riga]] i øst.

Innenfor Westfalen muliggjorde den billige arbeidskraften et oppsving av førindustrielle bedrifter, som produserte for et overveiende lokalt marked. I det såkalte «nordvesttyske linbeltet» (''nordwestdeutschen Leinengürtel'') som strakk seg fra det vestlige [[Münsterland]], over [[Tecklenburg]], [[Osnabrück]] og [[Minden-Ravensberg]], til inn i det nåværende [[Niedersachsen]], utviklet det seg en hjemmebasert [[protoindustrialisering]]. Spesielt i Minden-Ravensberg spilte den førindustrielle produksjonen av lintøy en viktig rolle. Råmaterialene ble kjøpt gjennom såkalte [[forlegger]]e.

Innenfor [[Sørwestfalen]] eksisterte det en arbeidsdeling mellom regionene [[Siegerland]], det tidligere [[hertugdømmet Westfalen]] og det tidligere [[grevskapet Mark]], som fortsatte utover provinsgrensen til [[Bergisches Land]] og [[Landkreis Altenkirchen (Westerwald)|Landkreis Altenkirchen]]. I Siegerland og [[Gruveindustrien i Sauerland|gruvene i det østlige Sauerland]] ble jernet først produsert (deriblant i [[Wendener Hütte]]) og deretter videreforedlet til ferdigvarer i de vestlige delene av regionen, deriblant i [[Altena]], [[Iserlohn]] og [[Lüdenscheid]] eller i [[det historiske fabrikkanlegget Maste-Barendorf]] i Iserlohn, hvor det ble produsert [[synål]]er. Deler av disse virksomhetene var organiserte i korporativer og organiserte som forleggersystemer ledet av en ''[[Reidemeister]]''. I den sørlige delen av det senere Ruhrområdet ble det produsert steinkull for de tilgrensende naboregionene. Et eksempel på dette er [[kullgruven Alte Haase]] i [[Sprockhövel]].

===Industrialiseringen===
[[Fil:Ravensberger-Spinnerei.JPG|thumb|Spinneriet i Ravensberg, Bielefeld]]
Enkelte områder av provinsen var i de første tiårene av 1800-tallet å regne som pionérområder innenfor [[Tysklands industrielle revolusjon]], og tilhørte det økonomiske sentrum under [[Tysklands høyindustrialisering|høyindustrialiseringen]] i det tyske keiserrike.

Opphevelsen av [[kontinentalblokaden]] åpnet regionen for de engelske industriprodukter. Fremfor alt var den hjemmebaserte tekstilindustrien ikke sterk nok i denne konkurransen, og forsvant til slutt fra markedet. Gjennom en tidsriktig overgang til den industrielle produksjonsformen, greide områdene i og omkring Bielefeld å tilpasse seg den nye tiden. [[Spinneriet i Ravensberg]] (grunnlagt i 1854 av [[Hermann Delius]]) var det største [[lintøy]]spinneriet i hele Europa. I 1862 fulgte ''Bielefelder Actiengesellschaft für mechanische Weberei''. Senere ble etterspørselen etter tekstilprodukter en av årsakene til fremveksten av jern- og metallprosessindustrien i området.
[[Fil:Malakowturm Prosper Haniel.JPG|thumb|left|Historisk sjakttårn til gruveselskapet Prosper-Haniel i Bottrop rundt 1870]]
Imidlertid hadde den nye mekaniserte industrien ikke det samme arbeidskraftpotensialet som den gamle hjemmeindustrien. Spesielt i linområdene av Westfalen var [[pauperisme]]n i de landlige områdene og [[Innvandring til USA|utvandringen til Amerika]] under Vormärz et utbredt fenomen.<ref name="Keinemann_1987_s68ff"/>

Fremveksten av en moderne prosessindustri i Westfalen, ble en trussel mot de gamle hyttene og den manuelle metallproduksjonen (''Hammerwerke'') i Westfalen. Dens basis var steinkullet som ble funnet i Ruhrområdet. Kritisk for utviklingen av [[gruvedriften i Ruhrområdet]] var fremveksten av [[underjordisk gruvedrift]], som også tillot drift under [[mergel]]skiktene. Dette skjedde første gangen i 1837 i [[Rhein-Ruhr]] i nærheten av Essen. I Westfalen var ''[[Zeche Vereinigte Präsident]]'' fra 1841 den første bedriften av dette slaget.
[[Fil:Alfred Rethel 001.jpg|thumb|[[Friedrich Harkort]]s fabrikk i ruinene etter [[Burg Wetter]]]]
I 1818 grunnla [[Friedrich Harkort]] sammen med [[Heinrich Kamp]] et mekanisk verksted i [[Wetter (Ruhr)|Wetter]], og i 1826 grunnla de på samme sted det første [[puddelprosess|puddelverket]] i Westfalen. Senere ble verket lagt til Dortmund og utviklet seg til smelteverket [[Rothe Erde (ThyssenKrupp)|Rothe Erde]]. Snart fulgte lignende etableringer i [[Hüsten]] ([[Hüstener Gewerkschaft]]), [[Warstein]], [[Lünen]] ([[Westfalia Hütte]]), [[Hörde]] ([[Hermannshütte (Hörde)|Hermannshütte]]), [[Haspe]] ([[Hasper Hütte]]), [[Bochum]] ([[Bochumer Verein]]) og andre steder. Disse nye selskapene som baserte produksjonen på steinkull var betydelig mer produktiv enn den førindustrielle virksomheten som var avhengig av  [[trekull]].

En forutsetning for den industrielle utviklingen var utbyggingen av en infrastruktur for transport. Siden slutten av 1700-tallet begynte byggingen av asfalterte [[chaussé]]er, endringer av elvene for å gjøre dem farbare for båter, spesielt i nedløpet av elven [[Ruhr]], og byggingen av kanaler. Fremfor alt ble jernbanen en drivkraft for industriell vekst. Øst-vest hovedstrekningen til ''[[Köln-Mindener Eisenbahn-Gesellschaft]]'' ble ferdigbygd i 1847. I 1849 fulgte ruten for strekningen til ''[[Bergisch-Märkische Eisenbahn-Gesellschaft]]'' og i 1850 strekningen til ''[[Königlich-Westfälische Eisenbahn-Gesellschaft]]''.

Delregioner som Sauerland kom ikke inn i den økonomiske vekstregionen, ettersom de ikke ble koblet til jernbanenettet før i 1860- eller 1870-årene. I deler av disse regionene pågikk det derfor en veritabel avindustrialisering. I stedet dukket det mange steder opp rasjonelle metoder for drift av skogbruket. Bare noen få steder tok del i den nye industrielle utviklingen. To eksempler er [[Schmallenberg]], hvor deler av [[Tekstilindustrien i Sauerland|tekstilindustri]]en ble industrialisert av ''Störmann & Bitter'' i 1850-årene, og [[Gruveindustrien i Sauerland|gruvedriften i Sauerland]], som fikk et midlertidig oppsving med industrialiseringen.

Under århundrets videre gang, flyttet gruveindustrien seg stadig nærmere kullgruvene i Ruhrområdet. I 1850-årene gjaldt dette [[Rothe Erde (ThyssenKrupp)|Rothe Erde]] i [[Dortmund]], [[Hermannshütte (Neuwied)|Hermannshütte]] i [[Neuwied]], [[Aplerbecker Hütte]] og [[Hörder Bergwerks- und Hütten-Verein]] i [[Dortmund]] og [[Henrichshütte]] ved [[Hattingen]]. På denne måten havnet enkelte av de tidlig industrialiserte områdene i det sørlige Westfalen på sidelinjen, og kunne ofte bare konsentrere seg om bestemte produkter; blant eksemplene kan nevnes tynnplateproduksjonen i [[Hüsten]]. I de påfølgende tiårene dukket det opp tallrike nye gruver og metallproduserende selskaper i Ruhrområdet, deriblant [[Schalker Verein]] i [[Gelsenkirchen]]. I tillegg vokste eldre bedrifter til å bli store selskaper med tusenvis av ansatte. Siden miden av 1800-tallet var den westfalske delen av Ruhrområdet, med sine kullgruver og sin gruveindustri, blitt det største økonomiske sentrum i hele provinsen.

===Sosiale omveltninger og fagforeninger===
{{utdypende|Gruvearbeidernes fagforeninger i Tyskland|Kristne fagforeninger}}
{{utdypende|Gruvearbeiderstreiken i Ruhrområdet i 1889|Gruvearbeiderstreiken i Ruhrområdet i 1905|Gruvearbeiderstreiken i Ruhrområdet i 1912}}
[[Gruvelovgivningen i Tyskland|De allmenne gruvelovene]] (''allgemeinen Berggesetzes'') av 24. juni 1865 opphevet de tidligere privilegiene til de såkalte ''Bergknappen'', og gruvearbeiderne skilte seg ikke lenger arbeidsrettslig fra andre yrkesgrupper. I begynnelsen reagerte arbeidsgiverne med lønnskutt, lengre arbeidstid og &ndash; for det meste uten hell, med opprop til myndighetene. Samtidig begynte gruvearbeiderne i økende grad å orientere seg mot arbeidsformene til andre yrkesgrupper. Fra 16. juni til 28. juli 1872 var gruveindustrien rammet av en storstreik med krav om høyere lønn og redusert bruk av skift. Streiken omfattet på det meste 20 000 arbeidere. Samtidig oppstod den første lokale, men dog begrensede [[streik]]ebevegelsen. Den mislyktes imidlertid i å bli noen massebevegelse. 

[[Fil:Ruhrgebiet Bergarbeiterstreik 1889 Versammlungsaufruf.png|thumb|Forsamlingsanrop til gruvearbeiderstreiken i 1889]]
I 1889 brøt flere tiårs oppsamlet spenning ut i en [[Gruvearbeiderstreiken i Ruhrområdet i 1889|streik]], som på det meste omfattet omkring 90 % av de daværende 104 000 gruvearbeiderne. Oppstanden begynte i Bochum 24. april og i Essen 1. mai, og bredte seg spontant til andre steder. En sentral streikekomité ble dannet, og arbeiderne krevde lønnsøkninger, innføring av åtte timers arbeidsdag, og la frem en rekke andre krav. Streikekomitéen sendte også en deputasjon til keiser [[Vilhelm II av Tyskland]] for å legge frem sine krav. Selv om han kritiserte streiken, innrømmet han retten til å overprøve klagene offentlig. Da [[foreningen for gruvedriftens interesser i Oberbergamtsbezirk Dortmund]] signaliserte imøtekommenhet overfor kravene, dabbet streiken langsomt av.

Oppstanden i steinkullindustrien samme år i Westfalen og Rhinland, ble forbilder for [[gruveindustrien i Sauerland]], [[gruveområdet i Aachen]], og endog i [[Schlesien]]. I tillegg hadde streiken tydeliggjort behovet for interesseorganisasjoner. De såkalte ''Hirsch-Dunckerske'' fagforeninger hadde foretatt spede organisatoriske forsøk siden 1880-årene. Den 18. august 1889 ble det sosialdemokratiske [[Gruvearbeidernes fagforeninger i Tyskland|«gamle forbund»]] grunnlagt av forskjellige fagforeninger i [[Dortmund-Dorstfeld|Dorstfeld]], som idag er en del av [[Dortmund]]. Dets egentlige navn var «Forbundet for vern og fremming av gruvearbeidernes interesser i Rhinland og Westfalen» (''Verbandes zur Wahrung und Förderung der bergmännischen Interessen in Rheinland und Westfalen''). Den 28. oktober 1894 fulgte det kristne gruvearbeiderforbundet &ndash; ''Gewerkverein christlicher Bergarbeiter für den Oberbergamtsbezirk Dortmund'', under ledelse av [[August Brust]], og den 9. november 1902 ble det polske fagforbundet ''[[Zjednoczenie Zawodowe Polskie]]'' grunnlagt. Også med hensyn til fagforeningsutdannelsen var gruvearbeiderne et forbilde for andre yrkesgrupper.

Den 6. januar 1905 brøt det igjen ut en oppstand i Ruhrområdet, som kulminerte i [[gruvearbeiderstreiken i Ruhrområdet i 1905|omfattende streiker]], som til slutt munnet ut i en [[generalstreik]] som omfattet alle gruvearbeiderforeningene. Totalt 78 % av gruvearbeiderne var involvert i denne streiken. Selv om streiken ble avbrutt, lyktes den i stor utstrekning på en indirekte måte, ettersom den prøyssiske regjeringen oppfylte mange av arbeidernes krav gjennom de alminnelige gruvelovene. Den 11. mars 1912 brøt den såkalte [[gruvearbeiderstreiken i Ruhrområdet i 1912|treforbundstreiken]] ut, med krav om høyere lønn. Streiken ble støttet av det gamle forbund, den polske fagforeningen og Hirsch-Duncker forbundet. Den ble imidlertid avvist av de kristne fagforeningene, og deltagelsen var derfor på bare 60 %. Streiken ble gjennomført med stor bitterhet, og voldelige sammenstøt førte til slutt til inngripen fra politi og de militære. Til slutt ble streiken avblåst uten at de streikende fikk gjennomslag for sine krav.

I tillegg til gruveindustrien var det også arbeidskonflikter i andre næringer i Westfalen. Innenfor metallindustrien var konfliktene fokusert til små og mellomstore bedrifter, mens arbeiderbevegelsen av forskjellige grunner ikke fikk fotfeste i storindustrien. Spesielt innenfor selskapene i jern- og stålindustrien ble arbeidsgivernes standpunkter om nødvendig forsvart med oppsigelser. Denne industrien hadde en svært differensiert indre struktur, som hindret fremveksten av en tilsvarende følelse av fellesskap som den man kunne finne i gruveindustrien.<ref name="Briesen1995"/>

===Første verdenskrig og Weimarrepublikken===

====Verdenskrig og revolusjon====
Også i Westfalen hersket det i begynnelsen av første verdenskrig en overveiende nasjonal begeistring. Den stod i sterk motsetning til den utbredte krigsskepsis som rådet i Westfalen under [[den østerriksk-prøyssiske krig]] i 1866 og [[den fransk-prøyssiske krig]] i 1870-1871. Begeistringen omfattet ikke bare de protestantiske, men tidvis også de katolske delene av provinsen, og arbeiderklassen var intet unntak. Lokalavisen ''[[Central-Volksblatt für den Regierungsbezirk Arnsberg]]'' i Arnsberg skildret den østerrikske mobiliseringen på følgende måte den 28. juli 1914:

{{sitat|Plutselig stemte noen i sangen «Deutschland, Deutschland über alles», og like etterpå sang folkemengden samstemt og lidenskapelig [...] I mellomtiden vandret flere tropper gjennom gatene, og ga uttrykk for deres sympati for det allierte Donaumonarkiet og deres krigsbegeistring gjennom patriotiske sanger. Fra de overfylte pubene kom det støyende utbrudd av begeistring. Først sent på natten kom endelig roen tilbake.<ref>''Central-Volksblatt für den Regierungsbezirk Arnsberg'', #171/1914 av 28. juli 1914.</ref>|}}

Også aviser i andre deler av provinsen kunne fortelle lignende historier.

Hverdagen under krigen, spesielt den korte perioden med økt arbeidsledighet umiddelbart etter krigen, høy prisøkning, matmangel og direkte sult i industribyer i andre halvdel av krigen, gjorde at entusiasmen for krigføringen forsvant raskt. Gradvis begynte også provinsens eksisterende politiske system å miste sin legitimitet. Den såkalte «[[Burgfrieden]]» (borgfreden) i tysk innenrikspolitikk fra 1914, førte til indre konflikter i den sosialdemokratiske arbeiderbevegelsen. I 1917 brøt [[antimilitarisme|antimilitaristiske]] krefter ut av ''[[Sozialdemokratische Partei Deutschlands]]'' (SPD) og dannet ''[[Unabhängige Sozialdemokratische Partei Deutschlands]]'' (USPD). Overalt i Westfalen gikk medlemstallene til SPD sterkt tilbake, men bare noen få lokallag – deriblant i [[Hagen]] og [[Schwelm]], meldte overgang til det nye partiet. Også det katolske ''[[Deutsche Zentrumspartei]]'', som helt til krigens slutt støttet monarkiets regjering, erfarte en økende krigstretthet blant sine velgere.

Fra tidlig i 1918, kom det også i Westfalen til økt sosial uro og tallrike streiker i forskjellige deler av provinsen. [[Novemberrevolusjonen]] startet i kretser utenfor regjeringspartiene. Den 8. november 1918 ankom revolusjonære matroser Westfalen. De var tilhørende ''Hochseeflotte'' innenfor [[den tyske keiserlige flåte]], og seks dager tidligere var de involvert i [[matrosopprøret i Kiel]]. De slo seg ned i Bielefeld, Münster og ganske snart i hele provinsen, og dannet [[Arbeiderråd|arbeider- og soldatråd]] i mange byer. Den 11. november samme år dannet matroser den væpnede militsen ''[[Volksmarinedivision]]'' i Berlin. Arbeiderrådene stod i overveiende grad bak revolusjonsregjeringen til [[Friedrich Ebert]] og forfektet et parlamentarisk demokrati. I Westfalen bestod rådenes deltagere hovedsakelig av tilhengere av de to sosialdemokratiske partiene. I katolske områder hadde de i noen tilfeller også medlemmer fra de kristne fagforeningene. 

Den brede støtten til revolusjonen endret seg da den prøyssiske minister for vitenskap, kunst og utdanning, [[Adolf Hoffmann]] (USPD), gikk inn for avskaffelsen av den kristne undervisningen i Preussen. Hans anti-kirkelige utsagn skapte røre i katolske miljøer. Av frykt for en gjentagelse av [[Otto von Bismarck]]s ''[[Kulturkampf]]'', mobiliserte de katolske kreftene seg i det tyske Zentrumspartei under valgene til Weimarrepublikkens nasjonalforsamling. I frykt for et «rødt diktatur» erklærte endog ''rådet for Rhinens sentrum'' den 4. desember 1918 opprettelsen av den selvstendige ''Rheinisch-Westfälischen Republik''. Det ble imidlertid ingenting av disse separatistiske tendensene.

====Provinsen i Weimarrepublikken====
{| border="0" align="right" cellpadding="2"
|+ Valgene til Provinsiallanddagen 1921–1933 (stemmer i %)
|- bgcolor="#DDEEFF"
! År || Zentrum || SPD || DVP || DNVP || KPD || DDP || NSDAP || Andre
|- bgcolor="#DDEEFF"
| 1921
| align="center" | 35,5
| align="center" | 24,7
| align="center" | 13,0
| align="center" | 8,8
| align="center" | 7,3
| align="center" | 4,4
| align="center" | –
| align="center" | 6,3
|- bgcolor="#DDEEFF"
| 1925
| align="center" | 35,1
| align="center" | 22,8
| align="center" | 11,7
| align="center" | 10,7
| align="center" | 9,3
| align="center" | 2,7
| align="center" | –
| align="center" | 2,2
|- bgcolor="#DDEEFF"
| 1929
| align="center" | 32,9
| align="center" | 22,1
| align="center" | 8,7
| align="center" | 6,3
| align="center" | 9,3
| align="center" | 2,5
| align="center" | 2,9
| align="center" | 12,5
|- bgcolor="#DDEEFF"
| 1933
| align="center" | 28,2
| align="center" | 15,1
| align="center" | –
| align="center" | 6,8
| align="center" | 10,3
| align="center" | –
| align="center" | 36,2
| align="center" | 2,3
|}
{{utdypende|Kappkuppet|Rote Ruhrarmee|sosialiseringsbevegelsen i Ruhrområdet}}
{{utdypende|Ruhrokkupasjonen|Hyperinflasjonen i Weimarrepublikken}}
Mens arbeiderne i Ruhrområdet ikke var spesielt radikale i første verdenskrig, endret dette seg etter revolusjonen. Ved utgangen av januar 1919 hadde det i forbindelse med [[sosialiseringsbevegelsen i Ruhrområdet]] vært større streiker i gruveindustrien i Ruhr. Dette forstyrret energiforsyningen i mange deler av Preussen og ellers i riket og førte også til transportproblemer. I Ruhrområdet oppstod det en streik den 1. april 1920 med base i [[Hamborn]] med krav om bedre arbeids- og levevilkår. Uroen oppstod ved begynnelsen av [[Kappkuppet]], og var konsentrert i byene [[Bochum]], [[Wetter (Ruhr)|Wetter]], [[Witten]], [[Herne]], [[Haltern]] og [[Hagen]]. Det ble også rettet krav om en nasjonalisering av gruveindustrien. I tillegg til USPD og KPD, spilte den [[syndikalisme|syndikalistiske]] fagforeningen ''[[Freie Arbeiter-Union Deutschlands]]'' en betydelig rolle under streiken. 
[[Fil:Ruhraufstand 1920 002.jpg|thumb|left|Kart over de væpnede kampene til Rote Ruhrarme under Ruhroppstanden i mars 1920]]
Riksregjeringen svarte med å sette [[Freikorps Lichtschlag]] inn mot arbeiderne i Ruhrområdet, hvoretter streikeledelsen (''Neunerkommission'') utløste en generalstreik. Majoriteten av gruvearbeiderne &ndash; i alt 350&nbsp;000 &ndash; gikk til streik. Riks- og statskommissariatet ga [[Carl Severing]] i oppdrag å roe ned situasjonen, og han klarte å bryte gjennom isfrontene og til slutt bringe streiken til en ende.

Etter Kappkuppets sammenbrudd fortsatte likevel generalstreiken i Ruhrområdet. Mot den prøyssiske innenriksministeren [[Carl Severing]]s vilje ble igjen frikorpsene brukt, og kom i heftige kamper med den nystiftede [[Rote Ruhrarmee]] som med sine 100,000 mann i stor grad kontrollerte Ruhrområdet og Münsterland. [[Bielefeldavtalen]] som Severing hadde fått i stand, førte bare delvis til at Ruhrarméen innstilte kampene. Den 8. april 1920 marsjerte tropper fra [[Reichswehr]] inn i Ruhrområdet og slo ned opprøret på en blodig måte.

[[Fil:Notgeld.jpg|thumb|150px|Nødmynt på 50 millioner Mark, Westfalen 1923]]
Normaliseringen i Ruhrområdet var likevel bare midlertidig, for den 11. januar 1923 invaderte franske og belgiske tropper området ved Lippe og innledet [[Ruhrokkupasjonen]]. Konsekvensen var proklameringen av passiv motstand fra riksregjeringen, men også et avbrudd i normaliseringspolitikken. Invasjonen ble en avgjørende faktor i utløsingen av [[hyperinflasjonen i Weimarrepublikken]]. I inflasjonstiden preget provinsen Westfalen sine egne nød-sirkulasjonsmynter med portretter av [[Annette von Droste-Hülshoff]], [[Heinrich Friedrich Karl vom Stein]] og våpenskjoldet ''Westfalenroß'' med hesten.

Etter [[valutareform]]en av 1923 stabiliserte de politiske og økonomiske forholdene i provinsen seg i enda noen år. Men i 1928 gjorde [[jernstriden i Ruhrområdet]] og lockout av 200 000 arbeidere det tydelig at den sosiale freden var brutt.

====Riks- og kommunalreformer====
Under [[Weimarrepublikken]] dukket spørsmålet opp om en riksreform, og også om provinsens territoriale eksistens. Provinsens administrasjon forsvarte sin eksistens gjennom en etnologisk og historisk legitimering. Dette førte fra 1931 og fremover til publikasjonen av fembindsverket ''Raum Westfalen''.<ref name="Aubin1931"/> Der ble spørsmålet diskutert om det Westfaliske område omfattet større deler enn provinsen. [[Fristaten Lippe]], [[Regierungsbezirk Osnabrück]] og deler av [[Fristaten Oldenburg|Land Oldenburg]] ble regnet som en del av «Raum Westfalen».

I republikkens dager fortsatte kommunesammenslåingene og storbydannelsene, som var påbegynt i 1875 i Münster. Prosessen nådde sitt høydepunkt ved «Lov om kommunal nyinndeling i Rhinens og Westfalens Ruhrområde» (''Gesetz zur kommunalen Neugliederung des rheinisch-westfälischen Ruhrgebiets''). Den 1. august 1929 ble en lang rekke landkretser oppløst &ndash; deriblant [[Landkreis Dortmund]], [[Landkreis Hörde]] og [[Landkreis Bochum]], og deres tilhørige områder ble stort sett overført til kretsfrie byer. De delene av [[Landkreis Hattingen]] og [[Landkreis Hagen]] som ikke ble innlemmet i [[Hagen]] og [[Bochum]], ble samtidig omdannet til [[Ennepe-Ruhr-Kreis]] med byen [[Schwelm]] som administrativt sete, og delvis også innlemmet i bykommunen [[Oberhausen]]. I 1920 ble [[Regionalverband Ruhr|Siedlungsverband Ruhrkohlenbezirk]] dannet som et kommuneforbund mellom byer i Ruhrområdet.

===Nasjonalsosialismens tid===
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-1991-0712-500, Alfred Meyer.jpg|thumb|[[Alfred Meyer]], Gauleder i [[Gau Westfalen-Nord]] og overpresident i Westfalen]]
Et hovedkjennetegn ved provinsens historie fra 1933 til 1945, var at utviklingen i kjølvannet av ''[[Gleichschaltung]]'' og etableringen av diktaturet ikke skilte seg ut fra andre deler av Tyskland. De nye makthaverne kunne allerede før 1933 innta posisjonene i de tallmessig sterke [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistiske]] NSDAP-Gau [[Gau Westfalen-Nord]] (sete i Münster) under [[gauleiter]] dr. [[Alfred Meyer]] (siden 1938 også overpresident) og [[Gau Westfalen-Sør]] (sete i Bochum) under [[Josef Wagner (Gauleiter)|Josef Wagner]].

Under [[Valget i Tyskland 1928|Riksdagsvalget i 1928]] var [[NSDAP]] fortsatt et ubetydelig utbryterparti i Westfalen, liksom ellers i Tyskland. I Regierungsbezirk Arnsberg fikk de bare 1,6 %. Under [[den store depresjonen]] økte partiet raskt i oppslutning. I Bezirk Arnsberg oppnådde det nesten 14 % i 1930. Sosiale og konfesjonelle strukturer spilte en signifikant rolle. Under [[Valget i Tyskland 1933|Riksdagsvalget i 1933]] fikk partiet 43,9 %. Resultatet for den overveiende katolske  Regierungsbezirk Münster var bare 28,7 %. I Regierungsbezirk Arnsberg, hvor katolikker og protestanter var noenlunde likt fordelt, var oppslutningen 33,8 %. Oppslutningen i den overveiende protestantiske Regierungsbezirk Minden var 40,7 %.<ref name="Faust1993"/>

Partiets oppslutning ved Riksdagsvalget den 5. mars 1933 viser en klar forskjell mellom den protestantiske Kreis Iserlohn og Lüdenscheide, og de katolske Kreis Meschede og Olpe.<ref>Statistik des Deutschen Reiches</ref>

{| class="wikitable sortable float-right"
|- bgcolor="#DDEEFF"
! Krets || NSDAP || SPD || KPD || Zentrum || DNVP || DVP || DDP || Andre
|- bgcolor="#DDEEFF"
| [[Kreis Iserlohn]]
| align="center" | 40,35
| align="center" | 16,36
| align="center" | 16,01
| align="center" | 16,58
| align="center" | 6,39
| align="center" | 0,68
| align="center" | 0,46
| align="center" | 3,18
|- bgcolor="#DDEEFF"
| [[Lüdenscheid|Stadt Lüdenscheid]]
| align="center" | 32,75
| align="center" | 20,79
| align="center" | 22,85
| align="center" | 6,87
| align="center" | 9,19
| align="center" | 1,61
| align="center" | 1,63
| align="center" | 4,32
|- bgcolor="#DDEEFF"
| [[Kreis Meschede]]
| align="center" | 23,14
| align="center" | 3,06
| align="center" | 6,49
| align="center" | 60,99
| align="center" | 5,68
| align="center" | 0,25
| align="center" | 0,13
| align="center" | 0,28
|- bgcolor="#DDEEFF"
| [[Kreis Olpe]]
| align="center" | 14,34
| align="center" | 6,88
| align="center" | 5,83
| align="center" | 69,12
| align="center" | 3,29
| align="center" | 0,24
| align="center" | 0,09
| align="center" | 0,22
|}

====Ensretting og diktatur====
{{utdypende|Gleichschaltung}}
Umiddelbart etter maktovertagelsen ble politikere og embedsmenn fra Zentrum og SPD avsatte fra sine stillinger. Blant disse var regjeringspresidenten i Regierungsbezirk Arnsberg, [[Max König]] (SPD). Enkelte medlemmer av Landdagen eller borgermestere som [[Karl Zuhorn]] i Münster, [[Curt Heinrich Täger]] i Herne og [[Cuno Raabe]] i [[Hagen]], ble fjernet fra embedene fordi de nektet å ha flagget med hakekorset på sine rådhus. Landeshauptmann [[Franz Dieckmann]] (Zentrum) ble erstattet av nasjonalsosialisten [[Karl-Friedrich Kolbow]]. Overpresident [[Johannes Gronowski]] (Zentrum) ble erstattet av den nasjonalkonservative [[Ferdinand von Lüninck|Ferdinand Joseph Meinolph Anton Maria friherre von Lüninck]], som var katolikk og medlem av DNVP. Som en person som ikke var nasjonalsosialist, bidro han til å øke den folkelige aksepten til regimet de første årene.

Mange funksjonærer fra de to sosialdemokratiske partiene ble arresterte og midlertidig deporterte til en konsentrasjonsleir. Befolkningen i tallrike kommuner deltok den 1. april i boikotten av jødiske forretninger. Etter 1. mai 1933 ble også hovedkvarterene til de frie fagforeningene i Westfalen okkupert. I Neheim ble den lokale fagforeningslederen drept. Den 10. mai 1933 ble bøker brent i Münster og andre byer.

====Tilpasning og motstand====
[[Fil:CAvGalenBAMS200612.jpg|thumb|Kardinal Graf [[Clemens August von Galen]] i Münster]]
[[Fil:Ehrenfeld Gedenktafel Edelweißpiraten.jpg|thumb|Minneplate over Edelweisspirater som ble offer for Naziregimet]]
Som andre steder i Tyskland, var majoriteten av befolkningen villige til å tilpasse seg det nasjonalsosialistiske regimet. De strengt kristent orienterte fagforeningene håpet på å raskt kunne overta plassene til de forbudte, uavhengige organisasjoner, og de adlød underdanig kravene til nasjonalsosialistene, før de ble en del av [[Tysk arbeidsfront]].

En liten minoritet motstandsfolk var også aktive i Westfalen. Deres konfesjonelle binding var et sterkt motiv. Omkring 1&nbsp;000 prester innenfor den katolske kirke led av vilkårlige arrestasjoner og straffeforfølgelser. Noen av dem ble sendt til [[utryddelsesleir]]ene, og minst 15 døde der. Også avgangen til overpresident [[Ferdinand von Lüninck]] i 1938 og det påfølgende [[20. juli-attentatet]] mot [[Adolf Hitler]] i 1944 var religiøst motivert. Biskopen og senere kardinalen av Münster, [[Clemens August von Galen]], ble rikskjent da han i sine prekener fordømte det nasjonalsosialistiske [[eutanasi]]programmet.

Av lignende grunner ble også mange protestantiske pastorer arrestert, og noen av dem ble sendt til konsentrasjonsleirene. Forøvrig var kirkene innenfor [[Kirken i den gammelprøyssiske union|den gammelprøyssiske]] [[kirkeprovins]]en Westfalen berørt av [[kirkekampen]] mellom [[bekjennelseskirken]] og den pseudoreligiøse, rasistiske og nasjonalsosialistiske organisasjonen [[de tyske kristne|«de tyske kristne»]]. «De tyske kristne» var i begynnelsen av regimets tid var mest tilknyttet de [[presbyter]]ske og [[synode (evangelisk kirke)|synodekirkene]]. Valget som president i Westfalen av [[Karl Koch (teolog)|Karl Koch]] i 1934 markerte et skille, ettersom han som leder av kirkeprovinsen var resolutt motstander av nazifiseringen av kristendommen.

Tydeligst politisk motivert var motstanden i den sosialistiske og kommunistiske delen av arbeiderbevegelsen. [[Dortmund]] var, til tross for arrestasjoner, stadig en bastion for kommunistisk, politisk motstand. Så sent som tidlig i 1945 arresterte Gestapo 28 kommunister, som sammen med 280 andre fanger og krigsfanger ble henrettet i mars / april i den sørlige bydelen [[Dortmund-Bittermark]] i Dortmund. I 1960 ble det reist en [[minnesteinen i Bittermark|minnestein i Bittermark]] over disse ofrene for regimet.

Tilhengerne av SPD var generelt mindre aggressive, ettersom de hovedsakelig var opptatte av å opprettholde de gamle kontaktene og å utveksle informasjon. Deres oppsplittede organisering under ledelse av [[Fritz Henßler]] gjorde disse gruppene vanskelige å oppspore for Gestapo. Først i 1937 var sosialdemokratenes nettverk delvis knust av Gestapo gjennom et nitid arbeide.

I Dortmund og andre større byer i Westfalen, fantes det i tillegg grupper av [[Edelweisspiratene]] &ndash;  ungdomsgrupper som ytet både passiv og aktiv motstand, spesielt rettet mot [[Hitlerjugend]]. I [[Köln]] markerte de seg ved å [[sabotasje|sabotere]] militære anlegg og sette opp regimekritiske plakater.

====Jødeforfølgelser og eutanasi====
{{utdypende|Holocaust|Aktion T4}}
[[Fil:Rombergpark.jpg|thumb|[[Minnesteinen i Bittermark|Minnesteinen]] i ''Dortmunder Rombergpark'' i [[Dortmund-Bittermark]], reist til minne over drapene på Langfredag 1945]]
Under [[krystallnatten]] under og etter 9. november 1938 ble det satt fyr på synagoger i provinsen, og &ndash; som tilfellet var i [[Lünen]], ble jødiske borgere også myrdet. Hendelsesforløpet i [[Medebach]] er godt dokumentert. Liksom ellers i riket ble de jødiske fellesskapene nesten helt utslettet. I 1933 fantes det omkring 4&nbsp;000 jøder i Dortmund; av disse ble 44 ofre for regimets forskjellige former for forfølgelse frem til 1939. Fra 1940 til 1945 døde mer enn 1&nbsp;000 jøder i utryddelsesleirene, og ytterligere 200 døde av sult i månedene etter krigen. En del av dem flyktet til utlandet frem til 1941. I hele Westfalen sank antallet jødiske innbyggere fra ca 18&nbsp;000 i 1933 til ca 7&nbsp;000 i 1939. Før begynnelsen på den systematiske deportasjonen til utryddelsesleirene, sank tallet til 5&nbsp;800 (1941).

Under [[Wannsee-konferansen]], der ledere i det tyske nasjonalsosialistiske partiet [[NSDAP]] diskuterte «[[Den endelige løsning|den endelige løsningen på jødespørsmålet]]», deltok også Westfalens overpresident [[Alfred Meyer]] i egenskap av statssekretær for ''Ministerium für die besetzten Ostgebiete''. I Westfalen startet deportasjonene den 10. desember 1941 med transporter fra [[Münsterland]]; en dag etterpå fulgte [[Bielefeld]] og [[Regierungsbezirk Arnsberg]]. I slutten av mars 1943 var det bare ca. 800 jøder igjen i Westfalen. Dette var primært personer som var beskyttet av [[blandingsekteskap (nasjonalsosialismen)|blandingsekteskap]] eller såkalte ''[[Geltungsjude]]n''. Bare et fåtall vendte tilbake etter krigen. Blant disse var [[Hans Frankenthal]] fra [[Schmallenberg]], som senere berettet om sine erfaringer, og [[Paul Spiegel]] fra [[Warendorf]], som frem til sin død i 2006 var formann for ''[[Zentralrat der Juden in Deutschland]]''.

Innenfor helse- og pleieanstaltene, som var direkte underlagt provinsen, var antallet drepte spesielt høyt innenfor rammene av [[eutanasi]]programmet ''[[Aktion T4]]'', hvor mentalt syke og fysisk funksjonshemmede ble systematisk avlivet. De fleste voksne pasientene i provinsen ble avlivet innenfor [[Brandenburg-Görden fengsel|tukthuset Brandenburg]]. Fra februar til oktober 1940 ble omkring 10&nbsp;000 syke mennesker gasset ihjel innenfor institusjonen. Avlivninger av psykisk funksjonshemmede barn ble også foretatt i [[Niedermarsberg]] i [[Sauerland]] innenfor [[LWL-Klinik Marsberg|provinsialanstalten for barne- og ungdomspsykiatri]]. Omkring 3&nbsp;000 pasienter fra Westfalen ble berørt, hvorav ca 1&nbsp;350 ble avlivet i den psykiatriske anstalten [[NS-Tötungsanstalt Hadamar]]. Inkludert senere offer, ble totalt 3&nbsp;000 pasienter avlivet. Det var først og fremst innenfor den kristent orienterte, [[diakoni]]ske innretningen ''[[Von Bodelschwinghsche Stiftungen Bethel]]'' at de ansatte, med noen få unntak, greide å forhindre avlivinger av sine pasienter frem til krigens slutt.

====Andre verdenskrig ====
{{utdypende|Luftangrepene mot Ruhrområdet|Ruhrkessel}}
[[Fil:Hemer-StalagVIA1-Bubo.JPG|thumb|left|Minnesmerke over krigsfangeleiren Stammlager VI-A i Hemer]]
[[Fil:Bundesarchiv Bild 101I-484-2999-20, Köln, Ruinen zerstörter Gebäude, Dom.jpg|thumb|Ruiner av bygninger i [[Köln]]; i bakgrunnen [[Kölnerdomen]], desember 1943]]
Som en første indikasjon på at andre verdenskrig hadde nådd provinsen, var overgangen til krigsøkonomi,  innføringen av rasjoneringskort og bruken av krigsfanger og tvangsarbeidere i landbruket, i fabrikkene og i gruvene.<ref name="Reininghaus2000"/> De største leirene med krigsfanger var Stalag 326-VI-K ved [[Stukenbrock]] og [[Stammlager VI A|Stalag 326-VI-A]] i [[Hemer]]. I tillegg kom andre leirer i den samme provinsen. I Stukenbrock døde mer enn 65&nbsp;000 sovjetiske soldater.<ref name="Reininghaus2000"/> Lignende beregninger er gjort for leiren i Hemer, men de offisielle dødstallene er betydelig lavere.<ref name="Reininghaus2000"/>
[[Fil:Ruhrpocket.png|thumb|Kart over Ruhrkessel]]
Med de alliertes [[luftangrepene mot Ruhrområdet|luftangrep mot Ruhrområdet]] ble sivilbefolkningen direkte berørt av krigen. Det første luftangrepet fant sted mot Münster i 1940, og byen ble enda en gang angrepet i nattlige bombardementer i 1941. Totalt kostet dette mer enn 1&nbsp;000 menneskeliv i Münster. I [[Bochum]] talte man mer enn 4&nbsp;000 døde, og av bygningsmassen fra 1939 var bare 35% uskadd i 1945. Forholdene var stort sett identiske i andre byer innenfor og i periferien av Ruhrområdet. Byene [[Soest]] og [[Meschede]] var nesten totalt ødelagte; også små landkommuner som [[Fredeburg]] var rammet av luftangrepenes massive ødeleggelser. Under [[Operasjon Chastise|Dambusters-raidet]] den 17. mai 1943 bombet og ødela britiske piloter demningen til vannreservoaret [[Möhnetalsperre]] ved den [[kunstig innsjø|kunstige innsjøen]] Möhnesee. Flere tusen omkom i flommen fra innsjøen. I [[Neheim-Hüsten|Neheim]] ble en lokal tvangsarbeiderleir rammet.

Mot slutten av mars 1945 nådde krigen bakkenivå i området mellom elvene Rhinen og Weser. Under omringning-slaget [[Ruhrkessel]] i Ruhr-området, fant det sted heftige og blodige kamper mellom tyske og allierte tropper. I skogsområdet omkring [[Winterberg]], [[Medebach]] og [[Schmallenberg]] kom det påsken 1945 til blodige infanterikamper. 1. april nådde amerikanske soldater [[Paderborn]], og hadde trefninger med tyske militære enheter som var presset nordover. Den 18. april 1945 kapitulerte den siste enheten til [[Wehrmacht]] i Westfalen, og avsluttet på denne måten andre verdenskrig i dette området.

===Slutten på provinsen===
Etter andre verdenskrig havnet provinsen Westfalen innenfor [[den britiske okkupasjonssonen]]. Denne sonens grense mot Hessen dannet også grensen mot [[den amerikanske okkupasjonssonen]]. [[Den franske okkupasjonssonen]] grenset mot kretsene [[Kreis Siegen|Siegen]] og [[Kreis Olpe|Olpe]]. Setet for den britiske militærregjeringen befant seg i [[Bad Oeynhausen]]. Denne betjente den tyske forvaltningsstrukturen, og utnevnte den 5. juli 1945 [[Rudolf Amelunxen]] til ny overpresident. I samme ånd ble nye regjeringspresidenter utnevnt for [[Regierungsbezirk Arnsberg]] ([[Fritz Fries]]), [[Regierungsbezirk Minden]] og [[Regierungsbezirk Münster]]. 

I begynnelsen av 1946 ble den nye politiske folkeforsamlingen [[Provinzialrat (den britiske okkupasjonssone)|Provinzialrat]] innsatt. Medlemmene ble utvalgt fra de nye og restaurerte politiske partiene etter en fastsatt nøkkel: SPD stilte med 35, CDU med 30, KPD med 20, Zentrum med 10 og [[Freie Demokratische Partei|FDP]] med 5 mandater.

I juni 1946 besluttet [[det britiske parlamentet]] å oppløse de prøyssiske provinsene i den britiske okkupasjonssonen. Beslutningen ble iverksatt den 23. august 1946. Samme dag ble provinsen Westfalen oppløst, og dens territorium ble innlemmet i den nye tyske delstaten [[Nordrhein-Westfalen]].<ref>[http://sh.juris.de/sh/gesamt/LNeubV_SH.htm Verordnung Nr. 46] {{Wayback|url=http://sh.juris.de/sh/gesamt/LNeubV_SH.htm |date=20080221191845 }} – Oppløsning av provinsene i det tidligere landet Preußen i den britiske sone og deres nydannelse som selvstendige land. [http://www.lwl.org/westfaelische-geschichte/que/normal/que1167.pdf Forordningen i PDF (218 KB)]</ref>

Den 21. januar 1947 ble [[Fristaten Lippe]] innlemmet i Nordrhein-Westfalen, og fra den tidligere Regierungsbezirk Minden ble den nye og utvidede [[Regierungsbezirk Detmold]] dannet den 1. april samme år. Gjennom [[Kontrollratsgesetz Nr. 46]] av 25. februar 1947 ble [[Fristaten Preussen]] og alle dens provinser oppløst ''de jure'' med virkning fra 31. mars samme år. Gjennom opprettelsen av den nye Forbundsrepublikken Tyskland og iverksettelsen av [[Grundgesetz|den tyske grunnloven]] den 23. mai 1949, ble Nordrhein-Westfalen juridisk sett en ny delstat, hvori Westfalen er en historisk region og et landskap.

==Samfunn==
===Befolkningsvekst og sosiale forhold===
Provinsen Westfalen hadde en jevn økning i folketallet fra 1816 frem til 1939:<ref name="Faust_1993_s46"/><ref name="Uncapher">Uncapher, Wendy K.; Uncapher, Linda M. Herrick: ''German Maps & Facts for Genealogy'', Janesville, Wisconsin: Origins Books, 2002, ASIN: B0006RXYIC</ref><ref name="verwaltung"/>
{|
|-
| width="150" valign="top" |
{| class="wikitable sortable float-right"
|-class="unsortable"
!bgcolor="#B3B7FF"|År
!bgcolor="#B3B7FF"|Folketall
|-
|1816
|1&nbsp;066&nbsp;270
|-
|1849
|1&nbsp;489&nbsp;000
|-
|1855
|1&nbsp;527&nbsp;252
|-
|1864
|1&nbsp;700&nbsp;000
|-
|1871
|1&nbsp;775&nbsp;175
|-
|1875
|1&nbsp;905&nbsp;697
|-
|1880
|2&nbsp;043&nbsp;000
|}
| width="150" valign="top" |
{| class="wikitable sortable float-right"
|-class="unsortable"
!bgcolor="#B3B7FF"|År
!bgcolor="#B3B7FF"|Folketall
|-
|1890
|2&nbsp;428&nbsp;661
|-
|1900
|3&nbsp;187&nbsp;777
|-
|1905
|3&nbsp;618&nbsp;090 
|-
|1910
|4&nbsp;125&nbsp;096
|-
|1925
|4&nbsp;811&nbsp;219
|-
|1933
|5&nbsp;039&nbsp;963
|-
|1939
|5&nbsp;212&nbsp;908
|}
|}

Nyopprettede industriarbeidsplasser tiltrakk seg først mange jobbsøkere ut av de overveiende landlige og økonomisk stillestående delene av provinsen. Fra omkring 1870-årene var arbeidsstyrken i stor grad uttømt Westfalen, og indusitrien rekrutterte stadig flere arbeidere fra de østlige provinsene i Preussen og lenger øst. For det store antallet polsk-talende arbeidere ble det dannet egne organisasjoner, fagforeninger og en sjelesørger med deres morsmål. Dette skapte en egen gruppe i befolkningen som skilte seg fra den westfaliske landsbygden.

I 1871 hadde provinsen Westfalen 1,78 millioner innbyggere, som bare var litt over 14 % mer enn i 1858. Frem til 1882 økte befolkningen med mer enn 20 %, og omtrent like høy var folkeøkningen frem til 1895. I de neste 10 årene frem til 1905 steg folketallet med mer enn 30 % til 3,6 millioner. Den sterkeste tilveksten erfarte Regierungsbezirk Arnsberg, som huset det meste av Westfalens industri. Folketallet i Regierungsbezirk Münster og Minden steg med omkring 100 % fra 1818 til 1905, mens folkeøkningen i Regierungsbezirk Arnsberg var på over 400 %.

Spesielt i Ruhrområdet, men i en svekket grad også i de andre industrialiserte delene av Westfalen, ble de sosiale konsekvensene av industrialiseringen store. I disse områdene ble arbeiderbefolkningen den desidert største sosiale gruppen. Gjennom innvandring økte befolkningen tidvis med store hopp, og til tider var det en mangel på rimelige boliger. Spesielt i Ruhrområdet var overnattingssteder et utbredt fenomen. Noen av næringsvirksomhetene prøvde å avhjelpe bolignøden gjennom gruvearbeiderboliger eller gjennom gruvearbeiderkolonier. Baktanken var selvsagt også å danne en lojal arbeidsstokk, som holdt seg unna arbeiderbevegelsen.

Gjennom befolkningsveksten utviklet en rekke byer og landkommuner seg til storbyer. Mens byer som Dortmund og Bochum kunne se tilbake på en gammel bytradisjon, vokste byer som [[Gelsenkirchen]] og [[Recklinghausen]] fra å være landsbyer til å få storbydimensjoner på bare noen få tiår. Men også [[Witten]], [[Hamm]], [[Iserlohn]], [[Lüdenscheid]] og fremfor alt [[Hagen]], som nå befant seg i utkanten av gruvedistriktene, såvel som [[Bielefeld]], utviklet seg til å bli produksjonsbaserte byer.

===Hygiene===
Et kjennetegn ved de raskt voksende industribyene, var det totale fraværet av et borgerskap, samtidig som middelklassen var veldig svak. Byene konsentrerte sin mest grunnleggende infrastruktur på tilførsels- og avfallshåndtering, offentlig transport, skoler, etc. Forbedringen av de hygieniske forholdene førte til at dødeligheten, og spesielt spedbarnsdødeligheten, ble redusert betraktelig. Epidemier som [[kolera]] spilte ikke lenger noen betydelig rolle. På den andre siden oppstod i lengre tider utbredelse av [[tuberkulose]], yrkessykdommer som [[silikose]] blant gruvearbeidere, og den generelle miljøbelastningen fra gruvedrift og industri som begrenset den positive hygieniske utviklingen.<ref name="Arnsberg1880-82"/><ref>Das Öffentliche Gesundheitswesen im Regierungs-Bezirk Arnsberg: Gesamtbericht. Arnsberg, 1888–1894, 4 bind</ref>

===Kultur og utdanning===

Først på et relativt sent tidspunkt kom det kulturinstitusjoner som muséer og teatre i gruvebyene. De ble konsentrert i byer med en viss borgerlig tradisjon, mens de i de raskt sammenvoksende industribyene ventet med sitt nærvær til langt inn i 1900-årene. En svakhet med det westfaliske bysystemet var en underutviklet høyere utdannelse. Selv om det i Münster og Paderborn hadde eksistert universiteter siden 1700-årene, ble disse siden begynnelsen av den prøyssiske epoken nedlatende betegnet som «rumpeuniversiteter» med et begrenset kurstilbud. Først i 1902 fikk Akademiet i Münster igjen status som et fullverdig universitet. I storbyene i Ruhrområdet ble ikke tilbudene om høyere utdanning utvidet vesentlig før etter provinsens opphør i 1960-årene.

===Religion===
Provinsen Westfalen var omtrent delt på midten mellom katolikker og evangelisk kristne.
Tabellen nedenfor viser konfesjonell tilhørighet i seks ulike år:<ref name="verwaltung"/>

{| class="wikitable sortable float-right"
|-class="unsortable"
!bgcolor="#B3B7FF"|Livssyn
!bgcolor="#B3B7FF"|1871
!bgcolor="#B3B7FF"|1890
!bgcolor="#B3B7FF"|1900
!bgcolor="#B3B7FF"|1925
!bgcolor="#B3B7FF"|1933
!bgcolor="#B3B7FF"|1939
|-
|Katolikker
|949&nbsp;118
|1&nbsp;250&nbsp;603
|1&nbsp;616&nbsp;462
|2&nbsp;396&nbsp;818
|2&nbsp;517&nbsp;994
|2&nbsp;599&nbsp;264
|-
|Evangeliske
|806&nbsp;464
|1&nbsp;152&nbsp;985
|1&nbsp;537&nbsp;948
|2&nbsp;274&nbsp;137
|2&nbsp;357&nbsp;837
|2&nbsp;328&nbsp;388
|-
|Andre kristne
|2&nbsp;334
|5&nbsp;673
|12&nbsp;379
|6&nbsp;589
|1&nbsp;289
|33&nbsp;477
|-
|Jøder
|17&nbsp;245
|19&nbsp;172
|20&nbsp;640
|21&nbsp;595
|18&nbsp;819
|7&nbsp;620
|-
|Andre
|14
|228
|348
|112&nbsp;080
|144&nbsp;024
|244&nbsp;159
|-
|Sum
|1&nbsp;775&nbsp;175
|2&nbsp;428&nbsp;661
|3&nbsp;187&nbsp;777
|4&nbsp;811&nbsp;219
|5&nbsp;039&nbsp;963
|5&nbsp;212&nbsp;908
|}

===Språk===
{{utdypende|Westfalisk}}
[[Fil:Deutsche Mundarten.gif|thumb|Tyske og nederlandske dialekter mellom 1900 og 1950. {{legend|#0f0|Det westfaliske språkområdet}}]]
Provinsen Westfalen befant seg i språkområdet for [[westfalisk]], en dialektgruppe innenfor den [[vestnedertysk]]e eller nedersaksiske undergruppen av [[nedertysk]]. Det westfaliske språkområdet omfattet hele provinsen bortsett fra Siegerland og Wittgenstein, og inkluderte i tillegg den sørlige delen av det senere området [[Regierungsbezirk Weser-Ems|Weser-Ems]] nord for provinsen, med regionen omkring [[Osnabrück]] og landskapet [[Emsland]].

Den mest særpregede egenskapen er bruken av [[diftong]]er; eksempler er ''iEten'' i stedet for ''Eːten'' (spise), ''wieten'' i stedet for ''wissen'', ''iems'' i stedet for ''ems'', ''uapen'' i stedet for ''offen'' og ''Fuegel'' i stedet for ''Vogel''.

==Stat og forvaltning==

===Regierungsbezirke===
Provinsen Westfalen var inndelt i tre [[Regierungsbezirk]]e. Disse utgjorde den nest høyeste forvaltningsenheten innenfor den prøyssiske stat. Hver enkelt Regierungsbezirk ble ledet av en [[regjeringspresident]]. 
{| class="wikitable"
|- style="vertical-align:top;"
!rowspan="2" align="left" |<br/>Regierungsbezirk
!colspan="2" align="center" |1900
!colspan="2" align="center" |1929
|-
!align="center" |Areal i km²
!align="center" |Folketall
!align="center" |Areal i km²
!align="center" |Folketall
|-
| align="left" | [[Regierungsbezirk Arnsberg]]
| align="right" | 7 696,66
| align="right" | 1 851 319
| align="right" | 7 686
| align="right" | 2 721 367
|-
| align="left" | [[Regierungsbezirk Münster]]
| align="right" | 7 253,39
| align="right" | 699 583
| align="right" | 7 257
| align="right" | 1 283 281
|-
| align="left" | [[Regierungsbezirk Minden]]
| align="right" | 5 260,56
| align="right" | 636 875
| align="right" | 5 266
| align="right" | 806 571
|}

===Landkretser og bykretser===
Hver enkelt av de tre Regierungsbezirke var inndelt i kretser. Landkretsene og bykretsene var det tredje forvaltningsnivået i provinsen. 

I løpet av provinsens eksistens ble det foretatt flere reformer av kretsinndelingen. Ved opprettelsen i 1818 var Regierungsbezirk Arnsberg inndelt i 14 kretser:
{|
| width="450" valign="top" |
# [[Kreis Altena]]
# [[Kreis Arnsberg]]
# [[Kreis Bilstein]] 
# [[Kreis Bochum]]
# [[Kreis Brilon]]
# [[Landkreis Dortmund]]
# [[Landkreis Hagen]]
| width="450" valign="top" |
<ol start="8">
<li> [[Kreis Hamm]]</li>
<li> [[Kreis Iserlohn]]</li>
<li> [[Kreis Lippstadt]]</li>
<li> [[Kreis Medebach]]</li>
<li> [[Kreis Siegen]]</li>
<li> [[Kreis Soest (1817–1975)|Kreis Soest]]</li>
<li> [[Kreis Wittgenstein]]</li>
</ol>
|}

Den 1. januar 1819 gjennomgikk Regierungsbezirk Arnsberg en kretsreform, der kommunene i Kreis Bilstein ble innlemmet i de nye kretsene [[Kreis Eslohe]] og [[Kreis Olpe]], mens Kreis Medebach ble oppløst og dens kommuner overført til Kreis Brilon og Kreis Eslohe. For de andre kretsene var det også endringer i kommuneinndelingen. Den 1. april 1826 ble det foretatt flere grensejusteringer av kretsene, samtidig som [[Kreis Bochum]] ble opprettet. Under kretsreformen den 1. januar 1832 ble Kreis Eslohe oppløst og dens kommuner fordelt på Kreis Arnsberg og Kreis Meschede.

Fra 1875 til 1923 førte industrialiseringen og den derav følgende urbaniseringen til at byene i enkelte gamle kretser ble utskilt som bykretser. Av restene ble nye landkretser dannet.
{|
| width="450" valign="top" |
Bykretser

# [[Dortmund]], 15. februar 1875
# [[Bochum]], 24. mai 1876
# [[Hagen]], 1. april 1887 
# [[Gelsenkirchen]], 1. april 1897
# [[Witten]], 1. april 1899
# [[Hamm]], 1. april 1901
# [[Herne]], 1. juli 1906
# [[Iserlohn]], 1. april 1907
# [[Lüdenscheid]], 1. april 1907
# [[Hörde]], 1. april 1911
# [[Siegen]], 1. mars 1923
| width="450" valign="top" |
Nye kretser

#  [[Kreis Gelsenkirchen]], 1. juli 1885
#  [[Kreis Hattingen]], 1. juli 1885
#  [[Kreis Hörde]], 1. april 1887
#  [[Kreis Schwelm]], 1. april 1887 
|}

En rekke kretsreformer skjedde på 1920-tallet, og 1. januar 1939 bestod Regierungsbezirk Arnsberg av følgende bykretser og landkretser:

{|
| width="450" valign="top" |
Bykretser

# [[Bochum]]
# [[Castrop-Rauxel]] 
# [[Dortmund]]
# [[Hagen]]
# [[Hamm]]
# [[Herne]]
# [[Iserlohn]]
# [[Lüdenscheid]]
# [[Lünen]]
# [[Siegen]]
# [[Wanne-Eickel]]
# [[Wattenscheid]]
# [[Witten]]
| width="450" valign="top" |
Landkretser

#  [[Landkreis Altena]]
#  [[Landkreis Arnsberg]]
#  [[Landkreis Brilon]]
#  [[Ennepe-Ruhr-Kreis]]
#  [[Kreis Iserlohn|Landkreis Iserlohn]]
#  [[Landkreis Lippstadt]]
#  [[Landkreis Meschede]]
#  [[Kreis Olpe|Landkreis Olpe]]
#  [[Kreis Siegen|Landkreis Siegen]]
#  [[Landkreis Soest]]
#  [[Landkreis Unna]]
#  [[Landkreis Wittgenstein]] 
|}

Regierungsbezirk Münster bestod i 1816 av 6 kretsfrie byer og 10 landkretser:

{|
| width="450" valign="top" |
Kretsfrie byer:

# [[Bocholt]]
# [[Bottrop]]
# [[Gelsenkirchen]]
# [[Gladbeck]]
# [[Münster]]
# [[Recklinghausen]]
| width="450" valign="top" |
Landkretser:

# [[Kreis Ahaus]]
# [[Kreis Beckum]]
# [[Kreis Borken]] 
# [[Kreis Coesfeld]]
# [[Kreis Lüdinghausen]]
# [[Kreis Münster]]
# [[Kreis Recklinghausen]]
# [[Kreis Steinfurt]]
# [[Kreis Tecklenburg]]
# [[Kreis Warendorf]]
|}

Inndelingen bestod frem til forvaltningsreformen i 1975 i [[Nordrhein-Westfalen]].

Regierungsbezirk Minden bestod i 1816 av 13 kretser. Av disse eksisterte bykretsen Minden frem til 1817. Fra 1817 eksisterte 12 landkretser:

{|
| width="450" valign="top" |
# [[Landkreis Bielefeld]]
# [[Landkreis Brakel]]
# [[Landkreis Bünde]] 
# [[Landkreis Büren]]
# [[Landkreis Halle]]
# [[Landkreis Herford]]
| width="450" valign="top" |
<ol start="7">
<li> [[Kreis Höxter (1816–1974)|Landkreis Höxter]]
<li> [[Landkreis Minden]]
<li> [[Landkreis Paderborn]] 
<li> [[Landkreis Rahden]]
<li> [[Landkreis Warburg]]
<li> [[Landkreis Wiedenbrück]]
</ol>
|}

I 1947 bestod Regierungsbezirk Minden av 10 landkretser og 2 bykretser:

{|
| width="450" valign="top" |
# [[Bielefeld|Stadtkreis Bielefeld]]
# [[Landkreis Bielefeld]]
# [[Kreis Büren]]
# [[Kreis Halle]] 
# [[Herford|Stadtkreis Herford]] 
# [[Landkreis Herford]]
| width="450" valign="top" |
<ol start="7">
<li> [[Kreis Höxter (1816–1974)|Kreis Höxter]]
<li> [[Kreis Lübbecke]]
<li> [[Kreis Minden]]
<li> [[Kreis Paderborn (1816–1974)|Kreis Paderborn]]
<li> [[Kreis Warburg]] 
<li> [[Kreis Wiedenbrück]]
</ol>
|}

===Kommuner og Gutsbezirke===
[[Fil:Gut böckel.jpg|thumb|300px|En levning fra føydalsamfunnet: ''Gut Böckel'' i [[Landkreis Herford]] i [[Regierungsbezirk Minden]]]]
Det laveste forvaltningsnivået bestod av byer og «forsamlinger» (''Gemeinde''), tilsvarende bykommuner og landkommuner. I tillegg bestod de såkalte ''[[Gutsbezirk|Gutsbezirke]]'' som en tredje forvaltningsenhet, og som en levning fra [[føydalsamfunnet]]. Den kommunale strukturen var således preget av dualismen mellom landsbyer hvor frie bønder eide sine egne jordområder (kommuner) på den ene siden, og grender, landsbyer eller bydeler hvor adelen hadde sine egne hovedkvarter i [[riddergods]] med selvstendige ''Gutsbezirke'' på den andre. Riddergodsenes herskapelige grunneiendommer var basert på forfatningen til det gamle føydale lensvesenet i de tyske statene.

I oversikten nedenfor er kommuner og ''Gutsbezirke'' for enkelhets skyld slått sammen. Provinsen Westfalen hadde 1&nbsp;624 kommuner den 1. desember 1900. Antallet var redusert til 1&nbsp;593 den 1. desember 1910.

{| class="wikitable sortable float-left"
|-class="unsortable"
!rowspan="2" bgcolor="#B3B7FF"|Regierungsbezirk
!colspan="2" bgcolor="#B3B7FF"|Kommuner
!colspan="2" bgcolor="#B3B7FF"|Areal i km²
!colspan="2" bgcolor="#B3B7FF"|Innbyggere
|-class="unsortable"
!bgcolor="#B3B7FF"|1900
!bgcolor="#B3B7FF"|1910
!bgcolor="#B3B7FF"|1900
!bgcolor="#B3B7FF"|1910
!bgcolor="#B3B7FF"|1900
!bgcolor="#B3B7FF"|1910
|-
|[[Regierungsbezirk Arnsberg]]
|848
|816
|7&nbsp;696,66
|7&nbsp;701,29
|1&nbsp;851&nbsp;319
|2&nbsp;399&nbsp;849
|-
|[[Regierungsbezirk Minden]]
|501
|503
|5&nbsp;260,56
|5&nbsp;263,48
|636&nbsp;875
|736&nbsp;128
|-
|[[Regierungsbezirk Münster]]
|275
|274
|7&nbsp;253,39
|7&nbsp;254,85
|699&nbsp;583
|989&nbsp;119
|-
|Sum
|1&nbsp;624
|1&nbsp;593
|20&nbsp;210,61
|20&nbsp;219,62
|3&nbsp;187&nbsp;777
|4&nbsp;125&nbsp;096
|}
{|
|-
| width="500" valign="top" |
{| class="wikitable sortable float-left"
|-class="unsortable"
|+ Regierungsbezirk Arnsberg
!rowspan="2" bgcolor="#B3B7FF"|Bykretser og Landkretser
!colspan="2" bgcolor="#B3B7FF"|Kommuner
!colspan="2" bgcolor="#B3B7FF"|Areal i km²
!colspan="2" bgcolor="#B3B7FF"|Innbyggere
|-class="unsortable"
!bgcolor="#B3B7FF"|1900
!bgcolor="#B3B7FF"|1910
!bgcolor="#B3B7FF"|1900
!bgcolor="#B3B7FF"|1910
!bgcolor="#B3B7FF"|1900
!bgcolor="#B3B7FF"|1910
|-
|[[Bochum|Stadtkreis Bochum]]
|1
|1
|6,23
|26,89
|65&nbsp;551
|136&nbsp;931
|-
|[[Dortmund|Stadtkreis Dortmund]]
|1
|1
|27,67
|30,78
|142&nbsp;733
|214&nbsp;226
|-
|[[Gelsenkirchen|Stadtkreis Gelsenkirchen]]
|1
|1
|2,58
|30,84
|36&nbsp;935
|169&nbsp;513
|-
|[[Hagen|Stadtkreis Hagen]]
|1
|1
|31,22
|32,85
|50&nbsp;612
|88&nbsp;605
|-
|[[Hamm|Stadtkreis Hamm]]
|0
|1
|0
|22,63
|0
|43&nbsp;663
|-
|[[Herne|Stadtkreis Herne]]
|0
|1
|0
|17,02
|0
|57&nbsp;147
|-
|[[Iserlohn|Stadtkreis Iserlohn]]
|0
|1
|0
|16,94
|0
|31&nbsp;274
|-
|[[Lüdenscheid|Stadtkreis Lüdenscheid]]
|0
|1
|0
|9,74
|0
|32&nbsp;301
|-
|[[Witten|Stadtkreis Witten]]
|1
|1
|8,79
|8,80
|33&nbsp;517
|37&nbsp;450
|-
|[[Kreis Altena]]
|18
|16
|664,38
|654,72
|96&nbsp;432
|84&nbsp;449
|-
|[[Kreis Arnsberg]]
|58
|58
|676,89
|677,72
|54&nbsp;898
|64&nbsp;594
|-
|[[Kreis Bochum]]
|24
|15
|123,12
|85,59
|160&nbsp;649
|120&nbsp;383
|-
|[[Kreis Brilon]]
|64
|65
|788,92
|789,03
|39&nbsp;640
|42&nbsp;462
|-
|[[Landkreis Dortmund]]
|60
|55
|245,46
|242,77
|147&nbsp;947
|212&nbsp;819
|-
|[[Kreis Gelsenkirchen]]
|19
|11
|74,17
|47,00
|188&nbsp;033
|143&nbsp;399
|-
|[[Landkreis Hagen]]
|24
|21
|227,99
|226,51
|77&nbsp;764
|78&nbsp;819
|-
|[[Kreis Hamm]]
|80
|76
|453,12
|431,07
|105&nbsp;245
|99&nbsp;338
|-
|[[Kreis Hattingen]]
|28
|28
|140,82
|141,18
|79&nbsp;821
|97&nbsp;327
|-
|[[Kreis Hörde]]
|30
|30
|170,35
|170,45
|115&nbsp;754
|141&nbsp;010
|-
|[[Kreis Iserlohn]]
|30
|27
|332,48
|315,71
|85&nbsp;506
|71&nbsp;921
|-
|[[Kreis Lippstadt]]
|58
|58
|500,49
|500,72
|41&nbsp;093
|49&nbsp;011
|-
|[[Kreis Meschede]]
|30
|29
|781,20
|781,55
|38&nbsp;134
|41&nbsp;819
|-
|[[Kreis Olpe]]
|21
|21
|618,10
|618,31
|41&nbsp;179
|50&nbsp;279
|-
|[[Kreis Schwelm]]
|15
|15
|156,78
|156,81
|71&nbsp;627
|89&nbsp;767
|-
|[[Kreis Siegen]]
|120
|119
|647,48
|647,59
|98&nbsp;511
|114&nbsp;828
|-
|[[Kreis Soest (1817–1975)|Kreis Soest]]
|107
|106
|530,02
|530,59
|56&nbsp;420
|61&nbsp;040
|-
|[[Kreis Wittgenstein]]
|57
|57
|487,40
|487,48
|23&nbsp;318
|25&nbsp;474
|-
|Sum
|848
|816
|7&nbsp;696,66
|7&nbsp;701,29
|1&nbsp;851&nbsp;319
|2&nbsp;399&nbsp;849
|}
| width="500" valign="top" |
{| class="wikitable sortable float-left"
|-class="unsortable"
|+ Regierungsbezirk Minden
!rowspan="2" bgcolor="#B3B7FF"|Bykretser og Landkretser
!colspan="2" bgcolor="#B3B7FF"|Kommuner
!colspan="2" bgcolor="#B3B7FF"|Areal i km²
!colspan="2" bgcolor="#B3B7FF"|Innbyggere
|-class="unsortable"
!bgcolor="#B3B7FF"|1900
!bgcolor="#B3B7FF"|1910
!bgcolor="#B3B7FF"|1900
!bgcolor="#B3B7FF"|1910
!bgcolor="#B3B7FF"|1900
!bgcolor="#B3B7FF"|1910
|-
|[[Bielefeld|Stadtkreis Bielefeld]]
|1
|1
|14,54
|16,72
|63&nbsp;046
|78&nbsp;380
|-
|[[Landkreis Bielefeld]]
|34
|34
|259,18
|257,27
|57&nbsp;607
|74&nbsp;152
|-
|[[Kreis Büren]]
|53
|53
|764,71
|765,69
|36&nbsp;405
|38&nbsp;405
|-
|[[Kreis Halle]]
|41
|41
|303,90
|304,07
|30&nbsp;007
|31&nbsp;894
|-
|[[Kreis Herford]]
|62
|63
|437,69
|438,44
|105&nbsp;582
|127&nbsp;157
|-
|[[Kreis Höxter]]
|77
|77
|717,06
|717,55
|56&nbsp;506
|58&nbsp;532
|-
|[[Kreis Lübbecke]]
|52
|54
|563,28
|563,94
|49&nbsp;103
|53&nbsp;546
|-
|[[Kreis Minden]]
|76
|76
|589,89
|590,80
|100&nbsp;689
|113&nbsp;620
|-
|[[Kreis Paderborn (1816–1974)|Kreis Paderborn]]
|25
|25
|596,69
|596,43
|53&nbsp;511
|64&nbsp;629
|-
|[[Kreis Warburg]]
|52
|52
|514,65
|513,39
|32&nbsp;332
|33&nbsp;383
|-
|[[Kreis Wiedenbrück]]
|28
|27
|498,95
|499,18
|52&nbsp;087
|62&nbsp;430
|-
|Sum
|501
|503
|5&nbsp;260,56
|5&nbsp;263,48
|636&nbsp;875
|736&nbsp;128
|}
{| class="wikitable sortable float-left"
|-class="unsortable"
|+ Regierungsbezirk Münster
!rowspan="2" bgcolor="#B3B7FF"|Bykretser og Landkretser
!colspan="2" bgcolor="#B3B7FF"|Kommuner
!colspan="2" bgcolor="#B3B7FF"|Areal i km²
!colspan="2" bgcolor="#B3B7FF"|Innbyggere
|-class="unsortable"
!bgcolor="#B3B7FF"|1900
!bgcolor="#B3B7FF"|1910
!bgcolor="#B3B7FF"|1900
!bgcolor="#B3B7FF"|1910
!bgcolor="#B3B7FF"|1900
!bgcolor="#B3B7FF"|1910
|-
|[[Münster|Stadtkreis Münster]]
|1
|1
|10,84
|67,06
|63&nbsp;754
|90&nbsp;254
|-
|[[Recklinghausen|Stadtkreis Recklinghausen]]
|0
|1
|0
|26,52
|0
|53&nbsp;701
|-
|[[Kreis Ahaus]]
|26
|27
|683,28
|683,44
|47&nbsp;372
|54&nbsp;781
|-
|[[Kreis Beckum]]
|25
|25
|686,92
|686,95
|52&nbsp;590
|63&nbsp;800
|-
|[[Kreis Borken]]
|42
|42
|649,60
|649,67
|59&nbsp;234
|69&nbsp;577
|-
|[[Kreis Coesfeld]]
|28
|28
|753,48
|755,99
|48&nbsp;764
|57&nbsp;578
|-
|[[Kreis Lüdinghausen]]
|24
|24
|697,68
|695,48
|42&nbsp;484
|57&nbsp;161
|-
|[[Kreis Münster]]
|28
|26
|849,49
|793,38
|45&nbsp;947
|44&nbsp;571
|-
|[[Kreis Recklinghausen]]
|30
|29
|780,57
|754,57
|188&nbsp;690
|320&nbsp;882
|-
|[[Kreis Steinfurt]]
|26
|26
|770,47
|770,57
|67&nbsp;241
|84&nbsp;242
|-
|[[Kreis Tecklenburg]]
|23
|23
|811,73
|811,81
|53&nbsp;383
|59&nbsp;620
|-
|[[Kreis Warendorf]]
|22
|22
|559,33
|559,41
|30&nbsp;124
|32&nbsp;952
|-
|Sum
|275
|274
|7&nbsp;253,39
|7&nbsp;254,85
|699&nbsp;583
|989&nbsp;119
|}
|}

===Våpenskjoldet===
{{utdypende|Westfalenhesten}}
[[Fil:Wappen Provinz Westfalen.png|thumb|130px|Våpenskjoldet i 1920]]
[[Fil:Wappen der Provinz Westfalen 1929.png|thumb|130px|Våpenskjoldet i 1929]]
[[Fil:Westfalenpferd Wappen.jpg|thumb|130px|Westfalenhesten på veggen til Freilichtmuseum Hagen]]
Ved resolusjon av 28. februar 1881 besluttet det prøyssiske statsministerium for innenrikssaker at provinsen Westfalen kunne føre et våpenskjold. I [[blasonering]]en ble dette beskrevet som et portrett av den hvite, oppreiste [[Westfalenhesten]] med krøllete manke og oppreist hale.

I sin eldste form består våpenskjoldet av Westfalenhesten på et rødt skjold med en kongekrone. Dette ble tatt i bruk av provinsen i 1920, etter opprettelsen av Weimarrepublikken og Fristaten Preussen.

En modifisert form ble vedtatt av det prøyssiske statsministerium for innenrikssaker den 8. juni 1929. Blasoneringen beskriver «en oppreist, sølvfarget hest på rød bakgrunn» (''im roten Feld ein steigendes silbernes Ross''). Denne andre versjonen ble i 1953 videreført av [[Landschaftsverband Westfalen-Lippe]].

Det første historiske belegg for heraldisk anvendelse av Westfalenhesten, er seglet som ble benyttet av byfogden Gottfried I. von Stade mellom 1186 og 1201.<ref>Christian Weyers: ''Das Sachsenroß. Biographie eines Hoheitszeichens'', Archiv für Diplomatik 54.2008, side 99-146, omtalt på side  112.</ref> Westfalenhesten eller «Sakserhesten» ble deretter tatt i bruk på segl og våpenskjold i 1361, og benyttet som et angivelig «gammelt» heraldisk stammesymbol som var nedarvet fra den germanske folkegruppen [[saksere|sakserne]]. Ved å påberope seg den gamle saksiske identitet, ble den et politisk instrument for å gjøre krav på makten. I virkeligheten var dette trolig en oppdiktet heraldisk tradisjon. Den omtales ikke av den saksiske historikeren [[Widukind von Corvey]] (925&ndash;973) i «saksernes historie i tre bind», som ble skrevet mellom år 967 og 968. Det virker lite sannsynlig at den heraldiske sakserhesten hadde eksistert, samtidig som den var ukjent for historieskriverens oppdragsgiver, keiser [[Otto I av Det tysk-romerske rike]].

Som heraldisk symbol har den hatt stor utbredelse i Tyskland og Storbritannia. Den hvite sakserhesten var fra 1946 det uoffisielle &ndash; og fra 3. april 1951 det offisielle, våpenskjoldet til den nye tyske delstaten [[Niedersachsen]]. En bronsestatue av prototypen til den nedersaksiske hesten prydet også fra 1879 det såkalte [[Welfenschloss]] til [[provinsen Hannover]]. Hestens oppreiste hale er likevel spesifikt for Westfalen.

===Flagget===
[[Fil:Flagge Preußen - Provinz Westfalen.svg|thumb|Flagget til provinsen Westfalen]]
Flagget ble innført den 22. oktober 1882. Det bestod av to like store horisontale deler i fargene hvit og rød. Fargene var inspirert av provinsens våpenskjold.

Provinsens flagg hadde samme utseende som [[Polens flagg]] som ble innført i 1919, og ligner også på [[Thüringens flagg]] fra 10. januar 1991.

Siden 1986 har flagget levd videre i Landschaftsverband Westfalen-Lippe, hvor det også brukes i en variant med våpenskjoldet fra provinsen Westfalen i sentrum.

===Provinsial-Landdagen===
I 1823 undertegnet kongen av Preussen en lov om å innrette [[Landdag (historisk)|landdager]] i de enkelte provinsene som folkevalgte forsamlinger. I en kabinettordre fra kongen av 14. november 1825, etterfulgt av «Forskrift for innkalling av Provinsialstenderne i Provinsen Westfalen til første Landdag» (''Vorschriften für die Einberufung der Provinzialstände der Provinz Westfalen zum ersten Landtag'') av 8. desember 1825, ble byen [[Gütersloh]] nevnt som mulig kandidat til Landdagens sete. Valget falt likevel på [[Münster]], og den første Landdagen kom sammen den 29. oktober 1826 i [[det historiske rådhuset i Münster]].

Bygningen regnes som et av de vakreste eksempler på den profane bruken av [[gotisk arkitektur]]. Den var også regnet som en av de mest betydningsfulle historiske bygninger; den var åstedet for forhandlingene om [[freden i Westfalen]] som avsluttet [[tredveårskrigen]], såvel som fødestedet for det moderne [[Nederland]] gjennom [[fredsavtalen i Münster]] den 16. mai 1848.

I 1862 ble det bygd en ny bygning i Münster, i form av Standhuset på Domplassen. Bygningen huset Provinsial-Landdagen i provinsen Westfalen fra 1862 til 1901. Provinsial-Landdagen flyttet i 1901 inn i en ny bygning på Mauritztor/Fürstenbergstraße, som ble oppført i årene 1891&ndash;1901.

I tabellene nedenfor er det gitt en oversikt over stemme- og mandatfordelingen på politiske partier under valgene til Provinsial-Landdagen i perioden 1921&ndash;1933.<ref name="Falter_1986_s102ff"/><ref name="Falter_1986_s103ff"/><ref name="Preußstat1920-1934_1926_s234ff"/><ref name="Preußstat1920-1934_1930_s358ff"/>
{| class="wikitable sortable"
|+ Stemmefordeling etter parti ved valgene til Provinsial-Landdagen 1921&ndash;1933
|- style="vertical-align:top;"
!rowspan=2 align="left" |<br/>Parti
!colspan=2 align="center"|21. februar<br/>1921
!colspan=2 align="center"|29. november<br/>1925
!colspan=2 align="center"|17. november<br/>1929
!colspan=2 align="center"|12. mars<br/>1933
|-
!align="center" |Stemmer
!align="center" |%
!align="center" |Stemmer
!align="center" |%
!align="center" |Stemmer
!align="center" |%
!align="center" |Stemmer
!align="center" |%
|-
| Zentrum
| align="right" | {{Sorterbar|696727}}
| align="right" | {{Sorterbar|35.48}}
| align="right" | {{Sorterbar|510910}}
| align="right" | {{Sorterbar|35.09}}
| align="right" | {{Sorterbar|701817}}
| align="right" | {{Sorterbar|32.92}}
| align="right" | {{Sorterbar|722207}}
| align="right" | {{Sorterbar|28.15}}
|-
| Sozialdemokratische Partei Deutschlands
| align="right" | {{Sorterbar|485526}}
| align="right" | {{Sorterbar|24.72}}
| align="right" | {{Sorterbar|331262}}
| align="right" | {{Sorterbar|22.75}}
| align="right" | {{Sorterbar|472032}}
| align="right" | {{Sorterbar|22.14}}
| align="right" | {{Sorterbar|387359}}
| align="right" | {{Sorterbar|15.10}}
|-
| Deutsche Volkspartei
| align="right" | {{Sorterbar|255990}}
| align="right" | {{Sorterbar|13.03}}
| align="right" | {{Sorterbar|170260}}
| align="right" | {{Sorterbar|11.69}}
| align="right" | {{Sorterbar|185580}}
| align="right" | {{Sorterbar|8.70}}
| align="right" | {{Sorterbar|21673}}
| align="right" | {{Sorterbar|0.84}}
|-
| Deutschnationale Volkspartei
| align="right" | {{Sorterbar|173116}}
| align="right" | {{Sorterbar|8.81}}
| align="right" | {{Sorterbar|155527}}
| align="right" | {{Sorterbar|10.68}}
| align="right" | {{Sorterbar|133197}}
| align="right" | {{Sorterbar|6.25}}
| align="right" | {{Sorterbar|174798}}
| align="right" | {{Sorterbar|6.81}}
|-
| Vereinigte Kommunistische Partei Deutschlands
| align="right" | {{Sorterbar|143699}}
| align="right" | {{Sorterbar|7.32}}
| align="right" | {{Sorterbar|135812}}
| align="right" | {{Sorterbar|9.33}}
| align="right" | {{Sorterbar|197572}}
| align="right" | {{Sorterbar|9.27}}
| align="right" | {{Sorterbar|263464}}
| align="right" | {{Sorterbar|10.27}}
|-
| Unabhängige Sozialdemokratische Partei Deutschlands
| align="right" | {{Sorterbar|89590}}
| align="right" | {{Sorterbar|4.56}}
| align="right" | {{Sorterbar|5371}}
| align="right" | {{Sorterbar|0.37}}
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
|-
| Deutsche Demokratische Partei<br/>Deutsche Staatspartei (fra 1930)
| align="right" | {{Sorterbar|85808}}
| align="right" | {{Sorterbar|4.37}}
| align="right" | {{Sorterbar|39756}}
| align="right" | {{Sorterbar|2.73}}
| align="right" | {{Sorterbar|53806}}
| align="right" | {{Sorterbar|2.52}}
| align="right" | {{Sorterbar|7.635}}
| align="right" | {{Sorterbar|0.30}}
|-
| Polenpartei
| align="right" | {{Sorterbar|33501}}
| align="right" | {{Sorterbar|1.71}}
| align="right" | {{Sorterbar|11610}}
| align="right" | {{Sorterbar|0.80}}
| align="right" | {{Sorterbar|15.243}}
| align="right" | {{Sorterbar|0.71}}
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
|-
| Wirtschaftspartei /<br/>Reichspartei des deutschen Mittelstandes
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
| align="right" | {{Sorterbar|32050}}
| align="right" | {{Sorterbar|2.20}}
| align="right" | {{Sorterbar|133371}}
| align="right" | {{Sorterbar|6,26}}
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
|-
| Christlich-soziale Partei (1925) /<br/>Christlich-Soziale Reichspartei (1929)
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
| align="right" | {{Sorterbar|16043}}
| align="right" | {{Sorterbar|1.10}}
| align="right" | {{Sorterbar|22394}}
| align="right" | {{Sorterbar|1.05}}
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
|-
| Christlich-soziale Gesinnungsgemeinschaft
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
| align="right" | {{Sorterbar|14475}}
| align="right" | {{Sorterbar|0.99}}
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
|-
| Sparerbund
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
| align="right" | {{Sorterbar|12973}}
| align="right" | {{Sorterbar|0.89}}
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
|-
| Landwirtschaft
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
| align="right" | {{Sorterbar|10725}}
| align="right" | {{Sorterbar|0.74}}
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
|-
| Deutsch-völkisch
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
| align="right" | {{Sorterbar|6.640}}
| align="right" | {{Sorterbar|0.46}}
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
|-
| Partei für Menschenrecht und Frieden
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
| align="right" | {{Sorterbar|1002}}
| align="right" | {{Sorterbar|0.07}}
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
|-
| Wirtschaftliche Wählervereinigung
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
| align="right" | {{Sorterbar|964}}
| align="right" | {{Sorterbar|0.07}}
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
|-
| Für Wahrheit und Recht
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
| align="right" | {{Sorterbar|520}}
| align="right" | {{Sorterbar|0.04}}
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
|-
| Evangelischer Volksdienst (1929) /<br/>Christlich-sozialer Volksdienst (Evangelische Bewegung) 
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
| align="right" | {{Sorterbar|84740}}
| align="right" | {{Sorterbar|3.97}}
| align="right" | {{Sorterbar|58612}}
| align="right" | {{Sorterbar|2.28}}
|-
| National-Sozialistische Deutsche Arbeiterpartei
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
| align="right" | {{Sorterbar|62439}}
| align="right" | {{Sorterbar|2.93}}
| align="right" | {{Sorterbar|929540}}
| align="right" | {{Sorterbar|36.24}}
|-
| Christlich-Nationale und Landvolkpartei
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
| align="right" | {{Sorterbar|47080}}
| align="right" | {{Sorterbar|2.21}}
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
|-
| Volksrechtpartei<br/>(Reichspartei für Volksrecht und Aufwertung)
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
| align="right" | {{Sorterbar|11592}}
| align="right" | {{Sorterbar|0.54}}
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
|-
| Linke Kommunisten (Leninbund)
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
| align="right" | {{Sorterbar|7723}}
| align="right" | {{Sorterbar|0.36}}
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
|-
| Liste der wirtschaftlich Schwachen
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
| align="right" | {{Sorterbar|3537}}
| align="right" | {{Sorterbar|0.17}}
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
|-
| Sum
| colspan="2" align="right" | {{Sorterbar|1963957}}
| colspan="2" align="right" | {{Sorterbar|1455900}}
| colspan="2" align="right" | {{Sorterbar|2132123}}
| colspan="2" align="right" | {{Sorterbar|2565288}}
|-
| Valgdeltagelse
| colspan="2" align="right" | {{Sorterbar|}}
| colspan="2" align="right" | {{Sorterbar|}}
| colspan="2" align="right" | {{Sorterbar|}}
| colspan="2" align="right" | {{Sorterbar|}}
|}
[[Fil:Muenster-100725-16055-Rathaus.jpg|thumb|[[Det historiske rådhuset i Münster]]{{byline|Foto: ''Mbdortmund''|26. mai 2010}}]]
{| class="wikitable sortable"
|+ Mandatfordelingen til partiene i Provinsial-Landdagen 1921&ndash;1933
|- style="vertical-align:top;"
!rowspan=2 align="left" |<br/>Parti
!align="center"|1921
!align="center"|1925
!align="center"|1929
!align="center"|1933
|-
| Zentrum
| align="right" | {{Sorterbar|49}}
| align="right" | {{Sorterbar|50}}
| align="right" | {{Sorterbar|46}}
| align="right" | {{Sorterbar|39}}
|-
| Sozialdemokratische Partei Deutschlands
| align="right" | {{Sorterbar|32}}
| align="right" | {{Sorterbar|32}}
| align="right" | {{Sorterbar|31}}
| align="right" | {{Sorterbar|21}}
|-
| Deutsche Volkspartei
| align="right" | {{Sorterbar|18}}
| align="right" | {{Sorterbar|17}}
| align="right" | {{Sorterbar|12}}
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
|-
| Deutschnationale Volkspartei
| align="right" | {{Sorterbar|11}}
| align="right" | {{Sorterbar|16}}
| align="right" | {{Sorterbar|9}}
| align="right" | {{Sorterbar|10}}
|-
| Vereinigte Kommunistische Partei Deutschlands
| align="right" | {{Sorterbar|10}}
| align="right" | {{Sorterbar|14}}
| align="right" | {{Sorterbar|13}}
| align="right" | {{Sorterbar|14}}
|-
| Unabhängige Sozialdemokratische Partei Deutschlands
| align="right" | {{Sorterbar|6}}
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
|-
| Deutsche Demokratische Partei
| align="right" | {{Sorterbar|6}}
| align="right" | {{Sorterbar|5}}
| align="right" | {{Sorterbar|4}}
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
|-
| Polenpartei
| align="right" | {{Sorterbar|2}}
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
|-
|Wirtschaftspartei /<br/>Reichspartei des deutschen Mittelstandes
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
| align="right" | {{Sorterbar|4}}
| align="right" | {{Sorterbar|9}}
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
|-
| Evangelischer Volksdienst (1929) /
Christlich-sozialer Volksdienst (Evangelische Bewegung)
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
| align="right" | {{Sorterbar|6}}
| align="right" | {{Sorterbar|4}}
|-
| Christlich-Nationale und Landvolkpartei
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
| align="right" | {{Sorterbar|4}}
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
|-
| National-Sozialistische Deutsche Arbeiterpartei
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
| align="right" | {{Sorterbar|0}}
| align="right" | {{Sorterbar|4}}
| align="right" | {{Sorterbar|50}}
|-
| Sum
| align="right" | {{Sorterbar|134}}
| align="right" | {{Sorterbar|138}}
| align="right" | {{Sorterbar|138}}
| align="right" | {{Sorterbar|138}}
|}

===Provinsialforbundet til provinsen Westfalen===
Provinsialforbundet til provinsen Westfalen var et eget forvaltningsorgan for overkommunale oppgaver, som ble opprettet på grunnlag av Provinsialordningen av 1. august 1886. Det ble ledet av en ''Landesdirektor'', fra 1889 kalt ''[[Landeshauptmann]]''.

Provinsialforbundets oppgaver omfattet bl.a. provinsens fattigvesen, omsorgsinstitusjoner for blinde, døvstumme og psykisk syke, vedlikehold av statlige motorveier, fremming av kunst og vitenskap, provinsens biblioteksvesen og vedlikehold av offentlige monumenter og minnesmerker.

Selv om provinsen Westfalen opphørte å eksistere i 1946, fortsatte Provinsialforbundet å eksistere frem til 1953. Provinsialforbundets oppgaver ble i 1953 overtatt av [[Landschaftsverband Westfalen-Lippe]].

===Overpresidenter===
[[Fil:MuensterSchlossMarstallNorth.jpg|thumb|300px|Nordsiden av slottet i Münster var sete for provinsens overpresident]]
{| border="0"
|
|- bgcolor="#DDEEFF"
! Embedstid || Navn
|- bgcolor="#DDEEFF"
| 1816 - 1844
| align="center" | [[Ludwig von Vincke|Ludwig Friedrich Freiherr von Vincke]]<br/><small>(1774&ndash;1844)</small>
|- bgcolor="#DDEEFF"
| 1845 - 1846
| align="center" | [[Justus Wilhelm Eduard von Schaper]]<br/><small>(1792&ndash;1868)</small>
|- bgcolor="#DDEEFF"
| 1846 - 1850
| align="center" | [[Eduard Heinrich Flottwell]]<br/><small>(1786&ndash;1865)</small>
|- bgcolor="#DDEEFF"
| 1850 - 1871
| align="center" | [[Franz von Duesberg|Franz Gerhard Xaver von Duesberg]]<br/><small>(1793&ndash;1872)</small>
|- bgcolor="#DDEEFF"
| 1871 - 1882
| align="center" | [[Friedrich von Kühlwetter]]<br/><small>(1827&ndash;1882)</small>
|- bgcolor="#DDEEFF"
| 1883 - 1889
| align="center" | [[Robert Eduard von Hagemeister]]<br/><small>(1827&ndash;1902)</small>
|- bgcolor="#DDEEFF"
| 1889 - 1899
| align="center" | [[Heinrich Konrad Studt]]<br/><small>(1838&ndash;1921)</small>
|- bgcolor="#DDEEFF"
| 1899 - 1911
| align="center" | [[Eberhard von der Recke von der Horst|Gustav Wilhelm Eberhard Freiherr von der Recke von der Horst]], [[Freikonservative Partei|FKP]]<br/><small>(1847&ndash;1911)</small>
|- bgcolor="#DDEEFF"
| 1911 - 1919
| align="center" | [[Karl Prinz von Ratibor und Corvey]], FKP<br/><small>(1860&ndash;1931)</small>
|- bgcolor="#DDEEFF"
| 1919
| align="center" | [[Felix Friedrich Graf von Merveldt]], [[DNVP]]<br/><small>(1862&ndash;1926)</small>
|- bgcolor="#DDEEFF"
| 1919 - 1922
| align="center" | [[Bernhard Wuermeling]], [[Deutsche Zentrumspartei|Zentrum]]<br/><small>(1854&ndash;1937)</small>
|- bgcolor="#DDEEFF"
| 1922
| align="center" | [[Felix Friedrich Graf von Merveldt]], DNVP<br/><small>(1862&ndash;1926)</small>
|- bgcolor="#DDEEFF"
| 1922 - 1933
| align="center" | [[Johannes Gronowski]], Zentrum<br/><small>(1874&ndash;1958)</small>
|- bgcolor="#DDEEFF"
| 1933 - 1938
| align="center" | [[Ferdinand Freiherr von Lüninck]], DNVP<br/><small>(1888&ndash;1944)</small>
|- bgcolor="#DDEEFF"
| 1938 - 1945
| align="center" | [[Alfred Meyer]], [[NSDAP]]<br/><small>(1891&ndash;1945)</small>
|- bgcolor="#DDEEFF"
| 1945 - 1946
| align="center" | [[Rudolf Amelunxen]], Zentrum<br/><small>(1888&ndash;1969)</small>
|}

===Landeshauptmann===
{| border="0"
|
|- bgcolor="#DDEEFF"
! Navn || || Embedstid
|- bgcolor="#DDEEFF"
| align="center" | [[August Overweg]]<br/><small>(1836&ndash;1909)</small>
|[[Fil:Letmathe-Overweg1-Bubo.JPG|75px]]
| 1887 - 1900
|- bgcolor="#DDEEFF"
| align="center" | [[Ludwig Holle|Dr. Ludwig Holle]]<br/><small>(1855&ndash;1909)</small>
|[[Fil:IMG 6258-Ostenfriedhof.JPG|75px]]
| 1900 - 1905
|- bgcolor="#DDEEFF"
| align="center" | [[Wilhelm Hammerschmidt|Dr. Wilhelm Hammerschmidt]]<br/><small>(1859&ndash;1924)</small>
|
| 1905 - 1919
|- bgcolor="#DDEEFF"
| align="center" | [[Franz Dieckmann]], Zentrum<br/><small>(1875&ndash;1944)</small>
|
| 1919 - 1933
|- bgcolor="#DDEEFF"
| align="center" | [[Karl-Friedrich Kolbow]], NSDAP<br/><small>(1899&ndash;1945)</small>
|
| 1933 - 1944
|- bgcolor="#DDEEFF"
| align="center" | [[Bernhard Salzmann|Dr. Bernhard Salzmann]], partiløs<br/><small>(1886&ndash;1959)</small>
|[[Fil:Bernhardsalzmann.png|75px]]
| 1945 - 1953
|}

==Politikk==
Den politiske kulturen i Westfalen hang tett sammen med ulike konfesjonelle og sosiale strukturer, men selvfølgelig også med de toneangivende politiske tradisjonene fra første halvdel av 1800-tallet. Dette gjenspeilet seg over tid i valgresultatene. En spesielt sentral rolle hadde den konfesjonelle strukturen i Westfalens politiske utvikling. Liksom ellers i Tyskland foregikk det dannelser av politisk katolske og sosialdemokratiske miljøer i ulike former, som organisatorisk i stor grad fulgte sine tilhengere «fra vugge til grav». Mindre tydelig var dette blant liberale og konservative.

===Zentrum===
Spesielt siden Bismarcks ''[[Kulturkampf]]'' kunne det katolske [[Deutsche Zentrumspartei]] i stor grad monopolisere de tradisjonelle linjene fra [[Vormärz]] og [[marsrevolusjonen]] innenfor det politiske landskapet i de katolske delene av provinsen. Støttet av sitt religiøse syn, fikk partiet støtte på tvers av sosial status &ndash; av katolske arbeidere, av folk på landsbygda, av borgerskapet såvel som av adelen. Westfalen var et av kjerneområdene for dette partiet. I 1860-årene møttes flere politikere for å diskutere grunnleggelsen av et katolsk parti. Og ikke tilfeldig skjedde dette i [[Soest]]. [[Soestprogrammet]] fra 1870 regnes som et av grunnleggelsesdokumentene til Zentrum. Fra provinsen Westfalen kom [[Wilhelm Emmanuel von Ketteler]] og [[Hermann von Mallinckrodt]], som var de ledende politikere i partiets etableringsfase.
[[Fil:Peter Reichensperger.jpg|thumb|[[Peter Reichensperger]] (1810&ndash;1892) ([[Deutsche Zentrumspartei]]) i 1865]]
Siden 1890-årene gjorde de sosiale forskjellene seg klart merkbare, innenfor en regionalt differensiert tilnærming til den politiske katolisismen. I de overveiende landlige områdene inntok Zentrum ikke sjelden en konservativ holdning. Og der spilte ''Westfälische Bauernverein'' en innflytelsesrik rolle. Partiet representerte hovedsakelig de små og mellomstore bøndene; under Weimarrepublikken kunne det også gi den landeiende adelen politisk innflytelse. I valgkretsen Münster-Coesfeld stilte [[Georg von Hertling|Georg Friedrich von Hertling]] som kandidat. Han ble senere ministerpresident i Bayern og Rikskansler i Riksdagen fra 1903 til 1912. Det var ikke tilfeldig at den senere rikskansleren [[Franz von Papen]], som tilhørte Zentrums ytterste høyrefløy, kom fra det mer agrare området [[Werl]] og hadde sin politiske base i [[Münsterland]].

I de industrielt pregede delene av provinsen stod derimot den ''sosiale'' dimensjonen av den politiske katolisismen særlig sterkt. I Ruhrområdet og i Sauerland spilte den en viktig rolle. [[Kristne fagforeninger|De kristne fagforeningene]] stod vanligvis sterkere enn deres sosialdemokratiske konkurrenter; førende sosialpolitisk engasjerte katolikker som [[August Pieper (teolog)|August Pieper]] og [[Franz Hitze]], som begge var ledende i ''[[Volksverein für das katholische Deutschland]]'', kom fra Westfalen.

Sammen med de generelle sekulariseringstendensene i samfunnet, førte de sosiale krisene under Weimarrepublikken til at Zentrum og den politiske katolisismen mistet støtte blant middelklassen. Fra 1919 til 1933 mistet partiet omkring 20 % av deres opprinnelige stemmeandel i Sauerland. Likevel forble partiet generelt den ledende politiske kraften i de katolske områdene, og kunne endog lett vinne i Münster under [[Valget i Tyskland 1930|Riksdagsvalget i 1930]]. Partiets størrelse, kombinert med lokalpatriotiske følelser, gjorde at [[Heinrich Brüning]] fra Münster ble utnevnt til Rikskansler den 29. mars 1930.<ref>Rainer Feldbrügge: ''Das Westfälische Zentrum 1918–1933: politische Kultur im katholischen Milieu'', Diss. Uni Bielefeld, 1994.</ref>

===Sosialdemokrater og kommunister===
[[Fil:Wilhelm Hasenclever.jpg|thumb|Sosialdemokraten [[Wilhelm Hasenclever]] (1837&ndash;1889) i 1884]]
Følgene av den politiske dominansen til Zentrum i Westfalen, medførte at den politiske liberalismen, konservatismen og sosialdemokratiet hovedsakelig ble innskrenket til de protestantiske regionene. Førende sosialdemokrater som [[Carl Wilhelm Tölcke]] og [[Wilhelm Hasenclever]] kom fra det katolske [[Sauerland]], men gjorde deres politiske karriere i tilgrensende protestantiske områder.

De tidligere området til [[grevskapet Mark]] i Sauerland, og områdene omkring Bielefeld ble tidlig høyborger for sosialdemokratiet. I Mark-områdene stod [[Allgemeiner Deutscher Arbeiterverein]] (ADAV) sterkt, under ledelse av [[Ferdinand Lassalle]] og hans etterfølgere. Spesielt Tölckes virke medførte at bevegelsen i 1875 hadde lokale avdelinger i [[Iserlohn]], [[Hagen]], [[Gelsenkirchen]], [[Bochum]], [[Minden]] og [[Bad Oeynhausen|Oeynhausen]]. Etter sammenslåingen av ADAV og [[Sozialdemokratische Arbeiterpartei (Tyskland)|Sozialdemokratische Arbeiterpartei]], stilte Töcke som første kandidat for det nye [[Sozialistische Arbeiterpartei Deutschlands (1875)|Sozialistische Arbeiterpartei Deutschlands]] fra Westfalen. I Bielefeld hadde personligheter som [[Carl Severing]] stor innflytelse på det politiske livet fra keiserriket frem til de første årene av Weimarrepublikken.

Det westfaliske Ruhrområdet ble ikke et «hjertekammer» for SPD før 1933. Den 1. august 1889 ble det sosialdemokratiske [[Gruvearbeidernes fagforeninger i Tyskland|«gamle forbund»]] grunnlagt i [[Dortmund-Dorstfeld|Dorstfeld]], som idag er en del av [[Dortmund]]. Dets egentlige navn var «Forbundet for vern og fremming av gruvearbeidernes interesser i Rhinland og Westfalen» (''Verbandes zur Wahrung und Förderung der bergmännischen Interessen in Rheinland und Westfalen''). Dette var riktignok den første bergverksarbeiderfagforeningen, men ved overgangen til 1900-tallet greide den ikke å svekke de konkurrerende kristne strømninger som hadde betydelig innflytelse. Bare i de overveiende protestantiske delene av provinsen &ndash; liksom i Dortmund, kunne SPD oppnå en betydelig styrke før første verdenskrig. I Ruhrområdet var bergarbeiderlederne [[Otto Hue]] og [[Fritz Husemann]] på samme tid sentrale personer for sosialdemokratiet.

På en mer direkte måte enn Zentrum, ble SPD rammet av krisene under Weimarrepublikken. Skuffelsen over partiets holdning under [[Ruhroppstanden]] (1920), nøden under [[hyperinflasjonen i Weimarrepublikken]] og [[den store depresjonen]], førte mange arbeidere over til det ekstreme venstre, først i dets [[syndikalisme|syndikalistiske]] og senere i dets [[kommunisme|kommunistiske]] form. I Ruhrområdet var kommunistpartiet [[Kommunistische Partei Deutschlands|KPD]] før verdenskrisen blitt et masseparti, mens SPD i mange tilfeller ble skjøvet i bakgrunnen.<ref name="Rohe1987"/>

===Liberale og konservative===
[[Fil:Eugen Richter.jpg|thumb|[[Eugen Richter]] (1838&ndash;1906)]]
Under keiserriket greide ikke SPD å monopolisere sin makt i voksende byer som Dortmund og Bielefeld, som hadde et betydelig borgerskap og en forholdsvis sterk middelklasse. Sosialdemokratene ble ikke bare motarbeidet av den prøyssiske [[treklassestemmeretten]], men også av sterke liberale og konservative krefter.

Disse hadde endog delvis støtte hos arbeiderbevegelsen. I [[Siegerland]] var den protestantiske arbeiderbefolkningen i lange tider konservative eller tilhengere av [[Christlich-Sozialen Partei (det tyske keiserrike)|Christlich-Sozialen Partei]], som ble grunnlagt av teologen og antisemitten [[Adolf Stoecker]]. I 1881 fikk det sistnevnte inn et riksdagsmandat fra valgkretsen Siegen-Wittgenstein-Biedenkopf. Først under Weimarrepublikken var de sosialistiske partiene i stand til å oppnå oppslutning.

Valgkretsen Minden-Ravensberg forble en høyborg for [[Deutschkonservative Partei]] frem til 1912. Da havnet valgdistriktet Minden-Lübbecke hos det venstre-liberale [[Fortschrittliche Volkspartei]].

Den sørlige delen av det gamle [[grevskapet Mark]], og da spesielt riksdagsvalgkretsen Hagen-Schwelm, var en høyborg for liberalisme, fremfor alt for det venstreliberale [[Deutsche Freisinnige Partei]] under ledelse av [[Eugen Richter]], som frem til 1906 hadde det lokale setet i Riksdagen.

Under [[den store depresjonen]] gikk de tidligere liberale og konservative velgerne hovedsakelig over til [[nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistene]].

==Referanser==
<references>

<ref name="Arnsberg1880-82">[[#Arnsberg1880-82|Arnsberg Öffentliche Gesundheitswesen 1880-1882]]</ref>

<ref name="Aubin1931">[[#Aubin1931|Aubin 1931]]</ref>

<ref name="Briesen1995">[[#Briesen1995|Briesen 1995]]</ref>

<ref name="Epkenhans1991">[[#Teppe1991|Epkenhans 1991]]</ref>
<ref name="Epkenhans1991_s126">[[#Teppe1991|Epkenhans 1991, side 126]]</ref>
<ref name="Epkenhans1991_s129">[[#Teppe1991|Epkenhans 1991, side 129]]</ref>
<ref name="Epkenhans1991_s130">[[#Teppe1991|Epkenhans 1991, side 130]]</ref>

<ref name="Falter_1986_s102ff">[[#Falter1986|Falter 1986, side 102ff]]</ref>
<ref name="Falter_1986_s103ff">[[#Falter1986|Falter 1986, side 103ff]]</ref>

<ref name="Faust1993">[[#Faust1993|Klaus Wisotzky: ''Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei'', Faust 1993, side 307]]</ref>
<ref name="Faust_1993_s46">[[#Faust1993|Faust 1993, side 46]]</ref>

<ref name="Keinemann_1987_s59-68">[[#Keinemann1987|Keinemann 1987, side 59-68]]</ref>
<ref name="Keinemann_1987_s68ff">[[#Keinemann1987|Keinemann 1987: Zur Krise des Leinengewerbes, side 68ff]]</ref>

<ref name="Kosidis1996">[[#Kosidis1996|Kosidis 1996]]</ref>

<ref name="Preußstat1920-1934_1926_s234ff">[[#Preußstat1920-1934|Statistisches Jahrbuch für den Freistaat Preußen, 1926, side 234ff.]]</ref>
<ref name="Preußstat1920-1934_1930_s358ff">[[#Preußstat1920-1934|Statistisches Jahrbuch für den Freistaat Preußen, 1930, side 358ff.]]</ref>

<ref name="Reinighaus1999">[[#Reinighaus1999|Reinighaus 1999]]</ref>

<ref name="Reininghaus2000">[[#Reinighaus2000|Reinighaus 2000]]</ref>

<ref name="Rohe1987">[[#Rohe1987|Rohe 1987]]</ref>

<ref name="Schwerz1836">[[#Schwerz1836|Schwerz 1836]]</ref>

<ref name="WG2003">[[#WG2003|Westfälische Geschichte, no. 171, 31. desember 2003]]</ref>

</references>

==Litteratur==
*{{Kilde bok
  | ref=Arnsberg1880-82
  | forfatter=Arnsberg Regierungs Und Medizinal-Rath, red. Schönfeld
  | utgivelsesår=2010
  | tittel=Erster Gesammtbericht Über Das Öffentliche Gesundheitswesen Im Regierungsbezirk Arnsberg, Insbesondere Die Jahre 1880 Bis 1882 Umfassend
  | forlag=11. februar 2010
  | isbn=978-1144194206
  | id=ISBN 1144194202
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Aubin1931
  | forfatter=[[Hermann Aubin|Aubin, Hermann]]
  | utgivelsesår=1931
  | tittel=Raum Westfalen, Bd 1: Grundlagen und Zusammenhänge im Auftrag der Provinz Westfalen, Bd. 2: Untersuchungen zu seiner Geschichte und Kultur, Bd. 4: Wesenszüge seiner Kultur, Bd. 5: Untersuchungen zur anthropologischen Gliederung Westfalens
  | forlag=R. Hobbing Verlag, Berlin
  | isbn=
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Behr1983
  | forfatter=Behr, Hans-Joachim
  | utgivelsesår=1983
  | artikkel=Rheinland, Westfalen und Preußen in ihrem gegenseitigen Verhältnis 1815–1945
  | redaktør=
  | tittel=Westfälische Zeitschrift. 133. Bd., side 37ff
  | forlag=Verlag Bonifacius-Druckerei, Paderborn
  | isbn=
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Briesen1995
  | forfatter=Beine, Jürgen; Briesen, Detlef; Brunn, Gerhard og [[Rainer S. Elkar|Elkar, Rainer S.]]
  | utgivelsesår=1995
  | tittel=Gesellschafts- und Wirtschaftsgeschichte Rheinlands und Westfalens. von Detlef Briesen ... [et al.]... und einer Dokumentation mit Graphiken und Tabellen von Jürgen Beine, Schriften zur politischen Landeskunde Nordrhein-Westfalens ; Bind 9
  | forlag=Landeszentrale für Politische Bildung Nordrhein-Westfalen, Düsseldorf, ASIN B0049FEWY2; ny utgave, Kohlhammer W., Köln, mai 2001
  | isbn=978-3-170-13320-4
  | id=ISBN 3-17-013320-9
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Blank2005
  | forfatter=[[Ralf Blank|Blank, Ralf]]
  | utgivelsesår=2005
  | artikkel=Kriegsendphase und „Heimatfront“ in Westfalen
  | redaktør=
  | tittel=Westfälische Forschungen - Zeitschrift des Westfälischen Instituts für Regionalgeschichte des Landschaftsverbandes Westfalen-Lippe, Band 55, 13. desember 2005, side 361–421 
  | forlag=
  | isbn=3-402-09235-2
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Engel1968
  | forfatter=[[Gustav Engel|Engel, Gustav]]
  | utgivelsesår=1968
  | tittel=Politische Geschichte Westfalens
  | forlag=Köln, Grote Verlag, 1968, 3. reviderte opplag 1969 (Grote Verlag), 4. utvidede opplag 1980 (Grote Verlag)
  | isbn=978-3-774-56442-8
  | id=ISBN 3-7745-6442-6
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Falter1986
  | forfatter=Falter, Jürgen Falter; Lindenberger, Thomas,  Schumann Siegfried; Hänisch, Dirk;  Lohmöller, Jan-Bernd;  de Rijke, Johann
  | utgivelsesår=1986
  | tittel=Wahlen und Abstimmungen in der Weimarer Republik. Materialien zum Wahlverhalten 1919 - 1933
  | forlag= C.H. Beck Verlag, november 1986
  | isbn=978-3406315831
  | id=ISBN 3406315836
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Faust1993
  | forfatter=Faust, Anselm; Andernach, Norb; Lück, Dieter
  | utgivelsesår=1993
  | tittel=Nordrhein-Westfalen. Landesgeschichte im Lexikon
  | forlag=Patmos Verlag, 2. opplag 1993
  | isbn= 978-3-491-34230-9
  | id=ISBN 3-4913-4230-9
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Keinemann1987
  | forfatter=Keinemann, Friedrich
  | utgivelsesår=1987
  | tittel=Westfalen im Zeitalter der Restauration und der Julirevolution 1815–1833. Quellen zur Entwicklung der Wirtschaft, zur materiellen Lage der Bevölkerung und zum Erscheinungsbild der Volksstimmung
  | forlag=Münster, Aschendorffsche Verlagsbuchhandlung
  | isbn=978-3-402-06068-1
  | id=ISBN 3-4020-6068-X
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Klueting1998
  | forfatter=[[Harm Klueting|Klueting, Harm]]
  | utgivelsesår=1998
  | tittel=Geschichte Westfalens. Das Land zwischen Rhein und Weser vom 8. bis zum 20. Jahrhundert
  | forlag=Paderborn, Bonifatius Druckerei, November 1998
  | isbn=978-3-897-10050-3
  | id=ISBN 3-89710-050-9
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Kohl1983
  | forfatter=[[Wilhelm Kohl (historiker)|Kohl, Wilhelm]] (red)
  | utgivelsesår=1983
  | tittel=Westfälische Geschichte. Bd.2: Das 19. und 20. Jahrhundert. Politik und Kultur (Veröffentlichungen der Historischen Kommission für Westfalen, Reihe XLIII)
  | forlag=<br />Hans-Joachim Behr: ''Die Provinz Westfalen und das Land Lippe 1813–1933'', side 45–165, Alfred Hartlieb von Wallthor: ''Die landschaftliche Selbstverwaltung'', side 165–210, Bernd Hey: ''Die nationalsozialistische Zeit'', side 211–268, Karl Teppe: ''Zwischen Besatzungsregime und politischer Neuordnung'', side 269–341, Düsseldorf
  | isbn=3-590-34212-9
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Kohl1994
  | forfatter=Kohl, Wilhelm
  | utgivelsesår=1994
  | tittel=Kleine Westfälische Geschichte
  | forlag=Patmos Verlag, Düsseldorf
  | isbn=978-3-491-34231-6
  | id=ISBN 3-491-34231-7
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Kosidis1996
  | forfatter=Kosidis, Michael
  | utgivelsesår=1996
  | tittel= Marktintegration und Entwicklung der westfälischen Landwirtschaft 1780–1880: marktorientierte ökonomische Entwicklung eines bäuerlich strukturierten Agrarsektors, Bind 3 av Münsteraner Beiträge zur Cliometrie und quantitativen Wirtschaftsgeschichte 
  | forlag=Lit Verlag, Münster, 1996; ny utgave Lit Verlag, Münster, februar 1999
  | isbn=978-3825827526
  | id=ISBN 3825827526
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Nolzen2005
  | forfatter=[[Armin Nolzen|Nolzen, Armin]]
  | utgivelsesår=2005
  | artikkel=Die westfälische NSDAP im „Dritten Reich“
  | redaktør=
  | tittel=Westfälische Forschungen - Zeitschrift des Westfälischen Instituts für Regionalgeschichte des Landschaftsverbandes Westfalen-Lippe, Band 55, 13. desember 2005, side 423–469 
  | forlag=
  | isbn=3-402-09235-2
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Preußstat1920-1934
  | forfatter=Preußisches Statistisches Landesamt
  | utgivelsesår=1920
  | redaktør=
  | tittel=Statistisches Jahrbuch für den Freistaat Preußen, Bd. 16–30 (1920–1934)
  | forlag=Berlin, Landesamt
  | isbn=
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Reinighaus1999
  | forfatter=Reinighaus, Wilfried (red); Conrad, Horst (red)
  | utgivelsesår=1999
  | tittel=Für Freiheit und Recht. Westfalen und Lippe in der Revolution 1848/49
  | forlag=<br />Horst Conrad: ''Westfalen im Vormärz'', side 5–13,<br />Wilfried Reininghaus: ''Sozial- und wirtschaftsgeschichtliche Aspekte des Vormärz in Westfalen und Lippe'', side 14–21,<br />Axel Eilts: ''Fünfzehn Revolutionsmonate. Die Provinz Westfalen vom März 1848 bis Mai 1849'', side 32-73<br />Münster, Aschendorff Verlag
  | isbn=978-3-402-05382-9
  | id=ISBN 3-402-05382-9
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Reinighaus2000
  | forfatter=Reinighaus, Wilfried
  | utgivelsesår=2000
  | tittel=Zwangsarbeit und Zwangsarbeiter in Westfalen 1939–1945
  | forlag=Quellen des [[Landsarkivet i Nordrhein-Westfalen, avdeling Westfalen|Staatsarchivs Münster]], Der Archivar 53/2000, side 114–121
  | isbn=
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Ribhegge2008
  | forfatter=[[Wilhelm Ribhegge|Ribhegge, Wilhelm]]
  | utgivelsesår=2008
  | tittel=Preußen im Westen. Kampf um den Parlamentarismus in Rheinland und Westfalen
  | forlag=Münster, Aschendorff Verlag, Sonderausgabe für die Landeszentrale für politische Bildung NRW
  | isbn=978-3-402-05489-5
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Rohe1987
  | forfatter=[[Karl Rohe|Rohe, Karl]]
  | utgivelsesår=1987
  | artikkel=Vom sozialdemokratischen Armenhaus zur Wagenburg der SPD. Politischer Strukturwandel nach dem Zweiten Weltkrieg
  | redaktør=
  | tittel=Geschichte und Gesellschaft 4/1987, 13. årgang, H4, side 508-534
  | forlag=Vandenhoeck & Ruprecht (GmbH & Co. KG), 1987
  | isbn=
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Schwerz1836
  | forfatter= [[Johann Nepomuk Hubert von Schwerz|Schwerz, Johann Nepomuk Hubert von]]
  | utgivelsesår=1836
  | tittel=Beschreibung der Landwirtschaft in Westfalen, Bind 1: Beschreibung der Landwirthschaft in Westfalen, bind 2: Beschreibung der Landwirthschaft in Rheinpreußen 
  | forlag= Bind 1: Landwirtschaftsverlag Münster-Hiltrup, Münster, bind 2: Rheinischer Landwirtschafts-Verlag, Bonn, faksimile 1980  
  | isbn=
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Teppe1991
  | forfatter=Teppe, Karl; [[Michael Epkenhans|Epkenhans, Michael]]
  | utgivelsesår=1991
  | tittel=Westfalen und Preußen. Integration und Regionalismus
  | forlag=herunder Michael Epkenhans: ''Westfälisches Bürgertum, preußische Verfassungsfrage und Nationalstaatsgedanke 1830–1871'', Schöningh Paderborn, 1. januar 1991
  | isbn=978-3-506-79575-5
  | id=ISBN 3-506-79575-9
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Wallthor1984
  | forfatter=[[Alfred Hartlieb von Wallthor|Wallthor, Alfred Hartlieb von]]
  | utgivelsesår=1984
  | artikkel=Die Eingliederung Westfalens in den preußischen Staat
  | redaktør=[[Peter Baumgart]]
  | tittel=Expansion und Integration. Zur Eingliederung neugewonnener Gebiete in den preußischen Staat, side 227ff.
  | forlag=Köln / Wien, Neue Forschungen zur brandenburg-preußischen Geschichte 5
  | isbn=
}}
*{{Kilde bok
  | ref=WG2003
  | forfatter=
  | utgivelsesår=2003
  | artikkel=Beginn des "Kongresses für die Sache und Rechte der preußischen Nationalversammlung und des preußischen Volkes" in Münster
  | redaktør=
  | tittel=Westfälische Geschichte, no. 171, 31. desember 2003
  | forlag=
  | isbn=
}}
{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Westfalen, provinsen}}
{{anbefalt}}
{{Portal|Tyskland}}
[[Kategori:Provinsen Westfalen| ]]
[[Kategori:Westfalen|Provinsen Westfalen]]
[[Kategori:Bosetninger etablert i 1815]]
[[Kategori:Opphør i 1946]]