Presthøl bru
| Presthøl bru | |||
|---|---|---|---|
| Type | bjelkebro | ||
| Sted | Rom, Lyngdal | ||
| Åpnet | 1954 | ||
| Strekning | Europavei 39 (Agder) | ||
| Lengde | 44 meter | ||
| Største spenn | 26 m | ||
| Bredde | 7,5 m | ||
| Krysser | Lygna | ||
| Materiale | betong | ||
| Kjørebanebredde | 6,5 m | ||
| Trafikk | 5300 (2019) | ||
 Presthøl bru 58°09′28″N 7°05′26″Ø | |||
Presthøl bru er en 44 meter lang bjelkebro på europavei 39 på Rom i Lyngdal, vest i Agder.[1] Broen går fra Presthølkrysset i vest, over elva Lygna og over til Bringsjord. Preshøl bru ble åpnet for trafikk i 1954, og erstattet den gamle fagverksbroen noen meter lenger nord.[2][3]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Gamle Preshøl bru var en fagverksbru som ble ombygget og forsterket i 1924.[3] Den opprinnelige broen hadde to spenn på 19 meter hver, en kjørebanebredde på 2,6 meter og akseltrykk på kun 1,5 tonn. Under krigen ble broen skadet av den økende og tunge militærtrafikken, og i 1942 ble den provisorisk ombygget med fire trebjelker, to over hvert spenn.[2]
Kort tid etter krigen oppstod behovet for en helt ny bro over Lygna, og i 1954 ble dagens bro bygget.[2] Broen har senere blitt forsterket og opprustet flere ganger, senest i 2017.[4]
Presthøl bru er en kontinuerlig bjelkebro i to spenn. Dekket er armert jernbetong lagt på to 1,8 meter høye betongbjelker. Spennene er på 18 og 26 meter. Broen har to kjørebaner på til sammen 6,5 meter, i tillegg er det 0,5 meter brede veiskuldre på hver side.[2]
Veistrekningen var opprinnelig en del av riksvei 40, som i 1965 skiftet navn til E18.[2][5] I 1997 fikk veien sitt nåværende rutenummer, E39.[6] Årsdøgntrafikken over broen var cirka 5300 kjøretøy i 2019.[7]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Vegkart, Statens vegvesen
- ^ a b c d e Haugen, Torbjørn (1984). Vest-Agder veghistorie. Kristiansand: [Vegsjefen i Vest-Agder]. s. 335.
- ^ a b Barth, Fred. (1950). Vest-Agder fylkes vegvesens historie. [Grindheims bok- og papirh.] s. 303.
- ^ «Rundkjøring-spørsmål kan ta tid». www.lister24.no. Arkivert fra originalen 15. juli 2020. Besøkt 13. juli 2020.
- ^ Journalist, Sveinung Berg Bentzrød. «Dette er din norske veihistorie - og dine foreldres - og dine besteforeldres. Slik ble E18 til.». Aftenposten. Besøkt 23. november 2019.
- ^ Olsen, Anne Christine F. (26. mai 1997). «E18 blir til E39». Avisen Agder. s. 2.
- ^ «Vegkart – trafikkmengde (Vegsystemreferanse: EV39 S118D1 m8850)». Statens vegvesen. 2020. Besøkt 13. juli 2020.