Akseltrykk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Forbudsskilt 18, i dette tilfelle en begrensning på 3 tonn akseltrykk på gjeldende vei.

Akseltrykk er den vekten som en aksling med hjulpar bærer. En bil med fire hjul som veier 20 tonn og hvor vekten er helt jevnt fordelt, vil altså ha et akseltrykk på 10 tonn.

Akseltrykk er en dimensjonerende faktor ved bygging av veier og bruer for veitrafikken, og skinnetype og banelegeme for jernbane. Slitasje på underlaget øker dramatisk med akseltrykket, og blir estimert til å være proporsjonalt med akseltrykket i fjerde potens. Det betyr at å doble akseltrykket vil øke slitasjen på underlaget 2×2×2×2 = 16 ganger[1][2]

I Europa er akseltrykk på jernbanen fra 10 til 25 tonn. I USA kan det være så høyt som 40 tonn. I Norge tillates 10 tonn akseltrykk på de beste veiene. I Norge er det også vanlig at tillatt akseltrykk reduseres på grunn av skader fra telehiv.

Utviklingen på vei- og brostandarden i Norge har medført at tillatt akseltrykk har økt med tiden: På slutten av 1950-tallet var fremdeles tillatt maksimaltrykk 2 tonn. Etter storskala opprustning av bruene på andre halvdel av 1960-tallet og 1970-tallet hadde nesten hele riksveinettet 8 tonn akseltrykk. De første riksveiene med 10 tonn akseltrykk kom i 1971. Ved slutten av 1999 hadde 95 prosent av riksveiene 10 tonn tillatt.[3]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Equivalent Single Axle Load http://pavementinteractive.org/index.php?title=ESAL
  2. ^ http://www.sddot.com/docs/SDDOT_Truck_Briefing_2d.pdf
  3. ^ Statistisk Sentralbyrå: Fra kjerre- til motorvei