Powązki-kirkegården

Powązki-kirkegården
Land	Polen
Grunnlagt	20. mai 1792
Nettside	cmentarz.stare-powazki.pl/
	; Powązki-kirkegården; 52°15′07″N 20°58′22″Ø
	Powązki-kirkegården på Commons

Powązki-kirkegården (Cmentarz Powązkowski), også kalt gamle Powązki (Stare Powązki), er Warszawas eldste og mest kjente kirkegård, plassert i byens vestlige områder. Den ble grunnlagt i 1790 og har et areal på 43 ha.

Beskrivelse

Den gamle katolske Powązki-kirkegården ligger i den vestlige bydelen Wola. Den ble anlagt i 1790 i forbindelse med at kirkegårdene mer sentralt i Warszawa ble stengte av sanitære årsaker.^{[trenger referanse]} Starostsen Melchior Korwin Szymanowski stilte til rådighet 2,6 hektar for anlegget. Den 20. mai 1792 ble kirkegården vigslet og i 1793 stod Sankt-Borromeus-kirken ferdig, grunnlagt av kong Stanislaus August og fyrstprimas Michael Poniatowski. Arkitekten var Dominik Merlini.

Gravfeltet ble utvidet nitten ganger i løpet av sin historie, siste gang i 1971, da den oppnådde sitt nåværende (2017) omfang.^{[trenger referanse]} Den forvaltes av den katolske kirke, og de fleste gravlagte er katolikker. Andre trossamfunn, som lutheranerne, kalvinistene og jødene, og den tatar-muslimske, har egne gravfelter innen det samme komplekset.

Blant de 2,5 millioner mennesker som er gravlagt på kirkegården finnes mange berømte og store personligheter innen polsk historie og kultur, både store forfattere, diktere, lærde, tenkere, artister, leger, jurister, biskoper, prester, munker og nonner. En liten del av disse er gravlagt ved Aleja Zasłużonych (De fortjenstfulles allé).

Kirkegården har en stor militærseksjon med gravene til dem som kjempet og døde for sitt land i løpet av de siste 200 år, under de mange nasjonaloppstander (fra Kościuszko-oppstanden i 1794 til og med Warszawaoppstanden av 1944), slaget ved Warszawa samt felttoget i Polen. Her finnes også et betraktelig antall graver til Warszawas innbyggere som ble myrdet av de tyske nazistene under andre verdenskrig.

Powązki-kirkegården er av stor kunsthistorisk betydning, og er et skattekammer innen skulptur og småarkitektur.^{[trenger referanse]} Slik tilfellet er for mange andre gamle europeiske kirkegårder, ble gravsteinene også her utformet av epokens skulptører, både polske og utenlandske. Mange av gravsteinene er enestående eksempler på forskjellige stiler innen arkitektur og kunst.^{[trenger referanse]}

På allehelgensdag (1. november) og zaduszki (2. november - allesjelersdag) holdes det vigilier ikke bare på alle Warszawas katolske kirkegårder, men også på protestantenes, muslimenes, jødenes og de ortodokse. På Powązki smykkes alle graver med lys.

Noen fremtredende personer gravlagt her

Jerzy Andrzejewski (1909–1983), dikter og publisist
Krzysztof Kamil Baczyński (1921–1944), dikter
Tekla Bądarzewska-Baranowska (1834–1861), komponist
Tadeusz Baird (1928–1981), komponist
Izabela Barcińska født Chopin (1811–1881), en av Fryderyk Chopins lillesøstre
Aleksander Bardini (1913–1995), skuespiller og regissør
Miron Białoszewski (1922–1983), poet, prosaist, dramatiker og skuespiller
Hanka Bielicka (1915–2006), skuespillerinne
Bolesław Bierut (1892–1956), politiker
Wojciech Bogusławski (1757–1829), forfatter, skuespiller
Jan Gotlib Bloch (1836–1902), bankier • jernbaneenteprenør • filantrop • økonom
Stefan Bryła (1886–1943), bygningsingeniør
Emilia Chopin (1812–1827), Fryderyk Chopins yngste søster
Ludwika Jędrzejewiczowa født Chopin (1807–1855), Fryderyk Chopin eldste søster
Mikołaj Chopin (1771–1844), Fryderyk Chopins far
Justyna Chopin (1782–1861), Fryderyk Chopins mor
Gerard Antoni Ciołek (1909–1966), arkitekt og havehistoriker
Jan Czekanowski (1882–1965), antropolog, etnolog og afrikaforsker
Lucyna Ćwierczakiewiczowa (1829–1901), kokebokforfatterinne, journalist
Maria Dąbrowska (1889–1965), dikter
Mariusz Dmochowski (1939–1992), skuespiller
Ignacy Dobrzyński (1807–1867), komponist
Jerzy Duszyński (1917–1978), skuespiller
Stanisław Dygat (1914–1978), forfatter
Józef Elsner (1769–1854), komponist og dirigent, Fryderyk Chopins pianolærer
Władysław Filipkowski (1892–1950), militærkommandant
Aleksander Gieysztor (1916–1999), historiker
Agaton Giller (1831–1887), historiker, publisist, motstandskjemper
Wieńczysław Gliński (1921–2008), skuespiller
Pola Gojawiczyńska (1896–1963), forfatter
Władysław Gomułka (1905–1982), politiker
Józef Gosławski, (1908–1963), skulptør og metallkunstner
Władysław Grabski (1874–1938), politiker, historiker, ministerpresident
Bronisław Geremek (1932–2008), politiker, historiker, utenriksminister
Karol Irzykowski (1873–1944), forfatter, litteraturkritiker
Tadeusz Janczar (1926–1997), skuespiller
Leopold Janikowski (1855–1942), meteorolog, oppdager og etnograf
Stanisław Janikowski (1891–1965), diplomat
Stefan Jaracz (1883–1945), skuespiller
Wojciech Jaruzelski (1923–2014), Polens statsoverhode 1985 til 1990
Kalina Jędrusik (1930–1991), sangerinne og skuespillerinne
Jacek Kaczmarski (1957–2004), dikter og sanger
Esther Rachel Kamińska (1870–1925), skuespillerinne
Mieczysław Karłowicz (1876–1909), komponist
Felicjan Kępiński (1885–1966), astronom
Augustus grev Kicki z Kitek h. Gozdawa (1754–1824), aenator, polsk adelsmann
Jan Kiepura (1902–1966), sanger og skuespiller
Krzysztof Kieślowski (1941–1996), filmregissør
Jan Kiliński (1760–1819), frihetskjemper
Stefan Kisielewski (1911–1991), kunstkritiker og forfatter
Hugo Kołłątaj (1750–1812), politiker og filosof
Krzysztof Komeda (1931–1969), jazzkomponist
Tadeusz Komorowski, general Bór (1895–1966), kommandant for Armia Krajowa
Stanisław Konarski (1700–1773), forfatter, pedagog, skolereformator
Ryszard Kukliński (1930–2004), mesterspion under Den kalde krigen
Henryk Kuna (1885–1945), skulptør
Jacek Kuroń (1934–2004), dissident, Solidarność-leder
Henryk Leliwa-Roycewicz (1898–1990), sportsrytter
Jan Lebenstein (1930–1999), maler
Józef Grzegorz Lessel (1802–1844), arkitekt
Samuel Bogumił Linde (1771–1847), leksikolog og polonist
Tadeusz Łomnicki (1927–1992), skuespiller
Jadwiga Łuszczewska (1834–1908), skuespillerinne
Witold Lutosławski (1913–1994), komponist
Stanisław Masłowski (1853–1926), maler, kunstner
Witold Małcużyński (1914–1977), klassisk pianist
Stefan Mazurkiewicz (1888–1945), medstifter av warszawaskolen (matematikk)
Stefan Meller (1942–2008), historiker og diplomat
Dominik Merlini (1730–1797), arkitekt
Jerzy Mierzejewski (1917–2012), kunstner og pedagog
Stanisław Moniuszko (1819–1872), komponist
Andrzej Munk (1921–1961), regissør og kameramann
Tadeusz Nalepa (1943–2007), komponist og sanger
Czesław Niemen (1939–2004), sanger og komponist
Jan Nowak-Jeziorański (1914–2005), politiker, publisist, direktø i Radio Free Europe
Ola Obarska (1910–1992), sanger og skuespillerinne
Michał Kazimierz Ogiński (1730–1880), kagnat, hetman for Stor-Litauen
Michał Kleofas Ogiński (1765–1833), komponist, politiker
Leopold Okulicki (1898–1946), psevdobym Niedźwiadek, Armia Krajowas siste kommandant
Kazimierz Ołdakowski (1879-1940), førkrigsdirektør for Fabryka Broni
Antoni Osuchowski (1849–1928), filantrop og nasjonal aktivist
Kazimierz Opaliński (1890–1979), skuespiller og regissør
Agnieszka Osiecka (1936–1997), dikter
Jan Parandowski (1895–1978), forfatter
Tadeusz Pełczyński, (1892–1985), general
Lech Pijanowski (1928–1974), filmskaper og spillutvikler
Witold Pilecki (1901–1948), frihetskjemper
Piotr Potworowski (1898–1962), maler og grafiker
Bolesław Prus (1847–1912), journalist og forfatter
Kazimierz Pużak (1883–1950), døde i kommunistisk fengsel og hemmelig gravlagt på Powązki
Adam Rapacki (1909–1970), diplomat, utenriksminister 1956–1968
Marian Rejewski (1905–1980), kryptoanalytiker, dechiffrerte ENIGMA-nøkkelen
Władysław Reymont (1867–1925), forfatter som vant Nobelprisen
Wacław Rolicz-Lieder (1866–1912), dikter
Stefan Rowecki, psevdonym Grot (1895–1944), kommandant for Armia Krajowa
Wojciech Rubinowicz (1889–1974), fysiker
Edward Rydz-Śmigły (1886-1941) politiker, statsmann, marskalk av Polen og de polske styrkers øverstkommanderende
Leon Schiller (1887–1954), forfatter, litteraturkritiker, teaterteoretiker
Henryk Siemiradzki (1843–1902), maler
Irena Sendlerowa (1910–2008), leder av barneavdelingen av Żegota
Wacław Sierpiński (1882–1969), matematiker
Władysław Skłodowski (1832–1902), oversetter, far til Marie Skłodowska Curie
Kamila Skolimowska (1982–2009), sleggekaster
Marian Smoluchowski (1872–1917), fysiker
Andrzej Sołtan (1897–1959), fysiker
Stanisław Sosabowski (1892–1967), general
Leopold Staff (1878–1957), dikter
Jerzy Stempowski, (1894–1969), essayist, forfatter
Józef Szajna (1922–2008), skuespiller og teaterleder
Władysław Szpilman (1911–2000), pianist
Sławomir Szwedowski (1928–2000), økonomiforsker
Aleksander Szczygło (1963–2010), politiker
Adolf Szyszko-Bohusz (1883–1948), arkitekt og høyskolelærer
Karol Świerczewski (1897–1947), general og kommunistisk krigshelt
Wacław Święcicki (1848–1900), politiker og dikter
Wojciech Świętosławski (1881–1968), biofysiker
Michał Karaszewicz-Tokarzewski (1893–1964), general
Julian Tuwim (1894–1953), dikter
Violetta Villas (1938–2011) sangerinne og skuespillerinne
Jerzy Waldorff (1910–1999), kunstkritiker, en av kirkegårdens velgjørere
Melchior Wańkowicz (1892–1974), forfatter
Pius Weloński (1849–1931), billedhugger, maler
Henryk Wieniawski (1835–1870), komponist
Kazimierz Wierzyński (1894–1969), dikter og forfatter
Stanisław Wigura (1901–1932), flykonstruktør og flyver
Stanisław Wojciechowski (1869–1953), polsk president
Maria Zachwatowicz (1902–1994), arkitekt
Aleksander Zelwerowicz (1877–1955), skuespiller
Wiktor Zin (1925–2007), arkitekt og tegner
Stefan Żeromski (1864–1925), forfatter
Narcyza Żmichowska, pseudonym Gabryella (1819–1876), dikter, kvinnesakskvinne
Franciszek Żwirko (1895–1932), flyver
Wojciech Żywny (1756–1842), komponist, Fryderyk Chopins første pianolærer