Edward Rydz-Śmigły

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Edward Rydz-Śmigły
Rydz1939.jpg
Født11. mars 1886
Berezjany
Død2. desember 1941 (55 år)
Warszawa
GravlagtPowązki-kirkegården
Yrke Offiser, poet, maler, skribent
NasjonalitetPolen
Utmerkelser
24 oppføringer
Kommandør av Æreslegionen, Den hvite ørns orden, storkorset av Den hvite ørns orden, Finlands hvite roses orden, Bjørnedreperordenen, Stjerneordenen, Ordenen Polonia Restituta, Sankt Sava-orden, Order of the White Eagle, Decade of Independence Regained, Ordenen Virtuti Militari, Cross of Independence, Cross of Valor, Krzyż Zasługi, Army of Central Lithuania Cross of Merit, War Medal 1918-1921, Æreslegionen, Den oppadstigende sols orden, Jernkorset, Italias kroneorden, Ørnekorsets orden, Romanias kroneorden, Frihetskorset (Estland), Ungarns fortjenstorden
Militær gradmarskalk, Marshal of Poland
Signatur
s signatur

Edward Rydz-Śmigły (født 11. mars 1886 i Brzeżany nær Tarnopol i Galicia i Østerrike-Ungarn, død 2. desember 1941 i Warszawa) var en polsk general, og polsk øverstkommanderende under felttoget i Polen i 1939.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han het egentlig Edward Rydz. Śmigły – den raske – var et pseudonym som han benyttet i flere konspirative foreninger i tiden før 1914, og senere tilføyde sitt slektsnavn.[trenger referanse])

Han var sønn av den østerriksk-ungarske yrkesoffiser Tomasz Rydz (død 1888) og hans hustru Maria Babiak (død 1896 i en alder av 29 år), altså en sjeldenhet i det polske offiserskorps i Den annen republikk, da de fleste offiserer var av adelig eller storborgerlig herkomst[trenger referanse].

Han ble tidlig foreldreløs, og ble oppfostret av sine morforeldre. Etter deres bortgang ble han ivaretatt av bylegen Dr. Uranowicz' familie. Han gikk på gymnasiet i hjembyen og tok i 1905 sin matura-eksamen med utmerkede karakterer.[trenger referanse]

Kunstinteresse, hemmelige foreninger[rediger | rediger kilde]

Egentlig ville Rydz bli kunstmaler, og studerte først malerkunst for Leon Wyczółkowski og Teodor Axentowicz ved Krakows akademi for de skjønne kunster, og deretter filosofi og kunsthistorie ved Jagielloneruniversitetet. I 1907 studerte han maleri i München, Nürnberg og Wien.

Senere, i årene 1910 til 1911, fikk han ettårig offisersutdannelse i det østerrikske K.u.k. Infanterie-Regiment Hoch- und Deutschmeister Nr. 4 og avsluttet dette med graden fenrik. Han ble foreslått å bli yrkesoffiser, men dette avslo han.[trenger referanse]

I årene 1907 og 1908 var Rydz aktiv i forskjellige konspirative sosialistiske og nasjonale foreninger.[trenger referanse] Etter at de østerriksk-ungarske myndigheter tillot grunnleggelsen av Schützenverband ''Strzelec'' ble Rydz som nyutdannet underoffiser kommandant for to årganger rekrutter (1912 og 1913), det siste året var han sjef for distriktet Lemberg. Samtidig gjenopptok han i 1912 studiene ved Akademiet for de skjønne kunster under ledelse av professor Józef Pankiewicz, og avsluttet der kort før utbruddet av krigen. Han ble priset for sin begavelse og spådd en stor fremtid som landskaps- og portrettmaler.[trenger referanse]

Militær[rediger | rediger kilde]

Under første verdenskrig tjenestegjorde Rydz-Śmigły i den østerriksk-ungarske hæren. Han deltok deretter i den polsk-ukrainske krig og så i den polsk-sovjetiske krig 1919–1921.

Edward Rydz-Śmigły

Han hadde ansvar for Polens forsvar mot Nazityskland og Sovjetunionen under den innledende fasen av andre verdenskrig. Etter at han var blitt utnevnt til øverstkommanderende ommøblerte han etternavnet til Śmigły-Rydz.[trenger referanse]

Etter Tysklands angrep ble den polske militære styrke presset inn i Polens østre områder bak elven Bug, og da Sovjetunionen den 17. september gikk inn i krigen fra øst så han situasjonen som tapt. Klokken 23.40 på kvelden samme dag meddelte Rydz-Śmigły via radio sin ordre til de polske styrker om å ikke kjempe mot Den røde armé. Den 18. september 1939 flyktet han til Romania, og derifra for å forhindre meningsløs blodsutgydelse, beordret han retrett sørover mot Ungarn og Romania, og å unnvike kamper mot Den røde armé.

Den 27. oktober 1939 ble han avskjediget som øverstkommanderende av president Ignacy Mościcki, og ble etterfulgt av general Władysław Sikorski som i Frankrike holdt på å organisere polske styrker i eksil.

Senere klarte Rydz-Śmigły å ta seg over fra Romania via Ungarn til Warszawa der han den 30. oktober 1941 meldte seg til tjeneste i motstandsbevegelsen, uten offisersrang. Han døde kort etter av hjerteslag.

Verker[rediger | rediger kilde]

Militærvitenskapelig litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Walka na bagnety (Bajonettkamp), Lemberg 1914.
  • W sprawie polskiej doktryny (Den polske militærdoktrinen), Warszawa 1924.
  • Kawaleria w osłonie, Warszawa 1925.
  • Rozkazy, Artykuły, Mowy (Ordre, artikler, taler), Warszawa 1936.
  • Wojna polsko-niemiecka (Den polsk-tyske krig), Budapest 1941.

Diktning[rediger | rediger kilde]

  • Diktsamlingen Dążąc do końca swoich dróg, London 1989.

Maleri og grafikk[rediger | rediger kilde]

  • Illustrasjoner til Józef Piłsudskis bok 22. januar 1863, Lemberg 1920
  • Deltakelse ved kunstutstillingene i Krakow (1916) og Warszawa (1917). Rydz utstilte akvareller og tegninger. Under interneringen i Romania skapte han også oljemalerier. De fleste av hans verker er senere gått tapt.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Peter Broucek, J. Buszko: «Rydz(-Śmigły), Edward». I Österreichisches Biographisches Lexikon 1815–1950 (ÖBL). Bind 9, Verlag der Österreichischen Akademie der Wissenschaften, Wien 1988, ISBN 3-7001-1483-4, s. 352.
  • Kazimierz Cepnik: Wódz Naczelny i Marszałek Polski Edward Śmigły-Rydz, Zycie i Czyny. Lwow 1937.
  • Juliusz Kaden-Bandrowski: Piłsudczycy. Auschwitz 1915
  • Józef Piłsudski: Pisma zbiorowe. Warszawa 1937.
  • Stanley S. Seidner: The Camp of National Unity: An Experiment in Domestic Consolidation. I: The Polish Review. vol. xx, nr. 2–3, 1975, s. 231–236.
  • Stanley S. Seidner: Reflections from Rumania and Beyond: Marshal Śmigły-Rydz Rydz in Exile. I: The Polish Review. vol. xxii, nr. 2, 1977, s. 29–51.
  • Tomasz Serwatka: Edward Rydz-Śmigły. I: Gazeta:Historia mało znana. januar 2007.
  • Wacław Stachiewicz: Wierności dochować żołnierskiej. Warszawa 1998, ISBN 83-86678-71-2.
  • Bohdan Wendorff: Towarzysze Komendanta. London 1950.
  • Paweł Zaremba: Historia Dwudziestolecia 1918–1939. I–II., Paris 1967.