Possement

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Eksempler på possementarbeider på en gardin i Palais Bourbon der Frankrikes nasjonalforsamling holder til.
Dubber i possementarbeid. Foto Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum. NF.1915-0649.

Possement (uttales pås(s)emen´t)[1] er en fellesbetegnelse for finere snorer, lisser, bånd, border, frynser, dusker, overspunne knapper og liknende til pyntgardiner, møbler, uniformer og klær. Dette er trådarbeider omspunnet med silke, ull, bomull, gull- eller sølvtråd. Pyntebånd omfatter for eksempel tresser (flettete bånd), agramaner (flate bånd), burr (fyldige, krusete bånd) og rysjer (foldete, rynkete tøy- eller blondestrimler). Pomponger (pyntedukser) og rosetter er punktdekor, mens de andre typene følger kanter og linjer. Possementvevning foregår i spesielle vevstoler eller maskiner, men ble tidligere håndverksmessig utført av spesielle possementmakere.[2]

Ordet kommer via tysk Posamenterie og fransk passementerie fra italiensk passamano som betyr 'det som passerer gjennom hånden'.

Historie[rediger | rediger kilde]

Possementforretning i Trondheim 2010
Eksempler på possement brukt i interiør, fra A handbook of ornament (1898)

Possement kom trolig til Europa fra Østen. Allerede i nordisk bronsealder kjente man teknikker som minner om possement, og i Danmark er det funnet lik i eikekister fra før 1000 år før Kristus, med klær som har frynser, snorer og dusker.

I 1683 var læretiden i possementmakerfaget fem år når gutten betalte, og seks år når gutten ikke betalte for læren. Svennetiden var fire år før en kunne avlegge mesterprøve.[3] I Bergen finner vi possementmakere innført i borgerboken i perioden 1617 til 1657. Da forsvinner faget der, men vi finner flere knappemakere og disse har nok utført en del possementarbeid også. Det ser ut til at det har vært uklare skiller mellom de to fagene. I Christiania averterer en knappemaker i Intelligenssedlene i 1782 at han for uten knapper også kan levere hvide frønser og andre kolørede vindue-dusker, hæstetopper, tømmer, uhrbaand, knæbånd med videre, og det kunne han tydelig gjøre selv om det på tiden også var en possementmaker i byen.[4]

Til langt ut på 1800-tallet var possement populært i overklassen, hos konger, dronninger, adel og høyere geistlighet.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Grevenor, Henrik, red. (1936): Det norske håndverks historie bd. II. Oslo. Trøndelag Folkemuseum og Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum (1982): Oldemors pomponger - possementhåndverket i Trondheim. Trondheim. ISBN 82-90348-03-7

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Oppslagsordet «possement» i Bokmålsordboka
  2. ^ Oppslagsordet «possement» i Store norske leksikon (fri gjenbruk av tekst)
  3. ^ Grevenor (1936) side 203.
  4. ^ Grevenor (1936) side268.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Category:Trimming – bilder, video eller lyd