Positronemisjonstomografi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Positron Emisjon Tomografi»)

Positronemisjonstomografi (PET) er en nukleærmedisinsk billeddiagnostisk teknikk hvor man benytter seg av positronemitterende radionuklider og de resulterende 511keV annihilasjonsfotonpar som detekteres i koinsidens. De positronemitterende isotopene er bundet til molekyler som kan injiseres i pasienten. Det vanligste er injeksjon av fluorodeoksyglukose (FDG), dvs. en glukoseanalog merket med isotopen fluor-18, som brukes for å vurdere metabolismen i hjernen, i kreftsvulster og i andre vev med høyt energiforbruk.

Ulikt konvensjonell nukleærmedisin er det innenfor PET stort krav til radiokjemisk kompetanse og utrustning. I og med at de positronemitterende isotopene som benyttes innen PET har kort halveringstid vil de fleste atomer måtte radiomerkes i umiddelbar nærhet til en nukleærmedisinsk klinikk. Dette krever blant annet en partikkelakselerator, syklotron, for å lage positronemitterende radioisotoper og egnede laboratorier for å lage radiofarmaka opptil flere ganger daglig.

Det finnes en lang rekke andre teknikker som vanligvis benytter molekyler som bindes til spesielle organer, vev eller enkeltceller i kroppen for å kunne vurdere mengden og plasseringen av disse. For eksempel kan man ved hjelp av flumazenil merket med karbon-11 visualisere en type GABA-reseptor i hjernen. Dette brukes til å lokalisere utgangspunktet for epileptisk aktivitet.

Det er først og fremst innen onkologi at PET benyttes diagnostisk. PET brukes også mye i hjerneforskning, men mye av aktiviteten er flyttet til fMRI og har derfra begynt å flytte seg til MEG.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]