Port-Royal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Utsyn over Port-Royal, av Louise-Magdeleine Horthemels ca 1710
Port-Royal

Port-Royal (Port-Royal des Champs) var et kjent cistercienserkloster, hvis nå ubetydelige levninger finnes omkring 13 km sørvest for Versailles. Det ble anlagt i 1204 av Mathieu de Montmorency-Marlys hustru under mannens fravær i det fjerde korstog, og ble i de første årene gitt flere privilegier.

Bortsett fra reformene som abbedisse Mère Angélique begynte å gjennomføre der i 1608, tilbyr klostrets historie lite av allmenn interesse før omkring ti år etter anlegget (1625) av en filial i forstaden Saint-Jacques i Paris, da klostret kom under innflytelse av Jean Duvergier de Hauranne, abbed i Saint Cyran, Jansenius' venn og lederen av den antijesuittiske bevegelse i Frankrike.[trenger referanse]

Duvergiers religiøse oppfatninger spredte seg raskt blant nonnene i filialen i Paris samt blant familien Arnaulds slektninger og venner, og det var under hans innflytelse at Antoine le Maistre (1608-58), en søstersønn til Mère Angélique, i 1637 besluttet å forsake sine fremtidsutsikter som advokat og trekke seg tilbake fra verden.[trenger referanse] Han bosatte seg i Port-Royal, som var ubebodd etter at nonnene hadde flyttet til Paris. I 1638 bosatte seg der også hans yngre brødre Simon de Séricourt (1611-58) og Louis Isaac (1613-84), bedre kjent under sitt valgte navn de Sacy. Atskillige andre likesinnede venner tilkom, slik at tallet på les solitaires de Port-Royal i 1646 var steget til tolv, ikke medregnet korttidsbesøkende som Pascal og andre.

Nesten fra begynnelsen av søkte le Maistre å virkeliggjøre sin fangne mester Duvergiers idéer og viet en betydelig del av sin tid til undervisning av ungdom etter moderne individualistisk og vitenskapelig begrunnet metode.[trenger referanse] Antallet disipler og lærer vokste. Blant annet kom dit Pascals søster Jacqueline (død 1661), og de såkalte Petites écoles.

Et annet varig minne skapte disse solitaires i de lærebøker som de ofte i samarbeide utga: Logique (egentlig Art de penser), Méthode latine, Méthode grecque, Racines grecques, Essais de morale, Histoire ecclésiastique samt en oversettelse av Bibelen (kalt Bible de Sacy) med flere. De mest fremstående blant lærerne var Antoine Arnauld, Claude Lancelot (1615-95) og Pierre Nicole, og blant disiplene kan nevnes Jean Racine, Lenaint de Tillemont og Achille de Harlay.

I 1648 vendte Mère Angélique med noen nonner tilbake fra Paris til Port-Royal, som i mens var blitt betydelig påbygd og gjort sunnere ved tørrleggingsarbeider av les solitaires, som da flyttet til les Granges, en utgård under klostret. Samme år kom Antoine Arnauld dit, og fra den tiden var klosteret nært knyttet til jansenismen.[trenger referanse] Med Ludvig XIVs overtakelse av regjeringsmakten kom de store angrepene. I 1660 ble les petites écoles forbudt, og i april 1661 måtte de to klostrene sende bort sine pensjonærer, postulantinner og noviser.[trenger referanse]

Klostrene ble i 1664 lagt under interdikt, som ble opphevet først i 1669, etter at nonnene hadde underskrevet et bønneskriv til erkebiskopen av Paris, i hvilket de fordømte fem av jansenistenes læresetninger.[trenger referanse] Port-Royal de Paris ble skilt fra moderklostret, og sistnevnte fikk baret 2/3 av klosterformuen, selv om dette i det vesentlige kom fra familien Arnauld. I de følgende roligere årene vendte flere av les solitaires tilbake til Port-Royal. Mange av samfunnets mest fornemme menn og kvinner slo seg atter ned der.[trenger referanse] Nonnene fikk motta elever, men ikke oppta noen noviser, noe som førte til at deres antall sank hen.

Søstrene utviste en seig motstand i flere årtier mot den politiske og kirkelige kamp mot klostrene som ble gjenopptatt i 1679.[trenger referanse] Klemens XIs bulle mot jansenistene 1705 gav dødsstøtet til klosteret: forbudet mot å oppta noviser ble skjerpet, ingen ny abbedisse fikk velges, og klosteret måtte betale en skatt på 6 000 livres til klosteret i Paris. I 1707 ble klosteret bannlyst, og i 1709 ble det erklært for opphevet, dets formue overdratt til Parisklosteret, og nonnene utvist.[trenger referanse]

Klosteret og kirken ble revet i 1710, og til og med de døde i kirkegården ble gravd opp og ført til andre gravsteder. Port-Royal i Paris førte en ubemerket tilværelse til 1790, da det også ble opphevet.[trenger referanse]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Small Sketch of Owl.pngDenne artikkelen er helt eller delvis basert på materiale fra Nordisk familjebok, {{{artikkel}}}, 1913.