Pludderhose
Pludderhose, også kalt pludderbukse etter tysk Pluderhose,[1] er en type stoffrik, ofte poseformet, kort eller knelang bukse som var en del av den tyske og europeiske herremoten på 1500-tallet. Stoffet i pludderhosene var utstyrt med lange spalter eller delt i brede bånd som var festet ved hofta og kneet, slik at det fargerike buksefôret under, som gjerne var av kostbar, knitrende silke, ble trukket fram gjennom åpningene. Pludderhosene ble laget i flere varianter og ble båret sammen med strømper. De var festet rundt livet eller direkte i vamsen ved hjelp av snorer, knapper eller på andre måter.
Historikk
[rediger | rediger kilde] Forløperne til pludderhosene oppstod på slutten av 1400-tallet da moten var preget av fargerike plagg som var fôret med kostbare tekstiler og dekorert utvendig med snitt og spalter som viste stoffet under. Trange hoser med slik utsmykning ble først tatt i bruk av unge lapser i den rike overklassen og av motebevisste landsknekter, det vil si tyske leiesoldater som var kjent nettopp for sine overdådige drakter i sterke farger og spalter og remser på beinklær, vamser, hatter og sko. Moten ble etter hvert mer overdreven og spredte seg i ulike varianter fra Tyskland og utover i Europa, der den var særlig populær mellom 1560 og 1580. Oppslissede pludderbukser kom til Norden like etter 1550. Pludderbuksene var opprinnelig trangere hoser med slisser, men ble etter hvert villere med brede, hengende bånd og stoffolder som veltet ut gjennom åpningen. De løse pludderbuksene utviklet seg seinere til kortere varianter som var utstoppet med krøllhår og minnet om runde skjørt eller gresskar, eller til andre mer eller mindre dekorerte og vatterte knebukser. De ble ofte båret sammen med hoser og skamkapsler, belgformede, utsmykkede tøyposer som dekket skrittet og framhevet kjønnsorganene. Landsknektene brakte også buksemoten til Norden. Mennene brukte på 1500-tallet ofte ellers enkle, lange hoser som i middelalderen, men nå gjerne sydd sammen med en lommeliknende klaff eller buksesmekk. Motefenomenet ble da det stod på sitt høyeste omkring 1555 angrepet av professor dr. theol. generalsuperintendant i Frankfurt Andreas Musculus i hans skrift Vom Hosen Teuffel, som allerede året etter forelå oversatt til dansk av Peder Palladius under tittelen Hosedjævelen. Ballongformede pludderbukser ble særlig karakteristiske for den spanske og italienske herremoten i siste halvdel av 1500-tallet, en draktskikk som holdt seg som mote ved det spanske hoffet helt inn på 1700-tallet. Denne typen ble på tysk kalt Heerpauke, det vil si «hærpauke» eller militærtromme, men er også omtalt som gresskarbukser. Det er flere typer av vide, ankellange pose- eller ballongbukser som minner om pludderhoser, også kalles det på tysk, deriblant tyrkiske haremsbukser som ble brukt som beinklær for både kvinner og menn i orienten, og som ble kjent som bloomers på engelsk da de ble tatt i bruk i amerikanske kvinnesakskvinners reformdrakt fra 1850-tallet. Etymologi[rediger | rediger kilde]Pludderhose, ofte brukt i flertall pludderhoser, kan på norsk også skrives pluderhose som på dansk og tysk der betegnelsen opprinnelig var bloderhose, dannet av verbet blodern, det vil si «bevege busende». Buksa ble også kalt Puffhose på tysk. Ordet hose kommer av det gammelnorske hosa, og var en vanlig betegnelse for strømpe i gamle dager. Hoser har særlig blitt brukt om lange strømper til forskjell fra korte sokker, men også om strømpeformede beinklær av lær og om andre strømpebukseliknende klesplagg som var i bruk i middelalderen og renessansen til smalere knebukser og andre typer overtok. |
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Pluderhose – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Kort om klesmotene 1480-1600[død lenke]
