Francesco Bartolomeo Conti

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Francesco Bartolomeo Conti
Født20. jan. 1681[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Firenze[5][6]Rediger på Wikidata
Død20. juli 1732[1][7][4][8]Rediger på Wikidata (51 år)
Wien[9]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Komponist[6], mandolinspiller, theorbist[6]Rediger på Wikidata
Barn Ignazio ContiRediger på Wikidata

Francesco Bartolomeo Conti (1681–1732) var en italiensk mandolin- og teorbespiller, og komponist fra senbarokken.

Liv[rediger | rediger kilde]

Conti var i tjeneste hos kardinal Francesco Maria de' Medici allerede i 1699 og fikk snart et ry langt ut over sin hjemb, som i Ferrara og i Milanoy. Fra 1701 hadde berømmelsen hjulpet han til en ansettelse som assisterende teorbist i keiser Leopold I av Det tysk-romerske rikes Wiener Hoffkapell, der han ble lønnet like høyt som hovedteorbisten, Orazio Clementi.

I 1705 forlot han Wien og reiste med Giovanni Battista Bononcini til Berlin og London, der Bononcini oppførte sine operaer. Conti kunne da samle erfaringer om operabransjen som kom ham til gode senere.

Tilbake i Wien ble Conti førsteteorbist i hoffkapellet og debuterte som operakomponist under 1706-karnevalet med Cleotide. I 1711 ble han visekapellmester i hoffkapellet og i 1713 utnevnte Johann Joseph Fux ham til hoffkomponist. I 1726 ble Conti tatt opp i det prestisjefylte Accademia Filarmonica di Bologna. Johann Joachim Quantz sa om Conti: «En oppfinnsom og ildfull, men ofte noe bisarr komponist.»[10]

Verk[rediger | rediger kilde]

Conti maktet på en vellykket måte å kombinerte den nye napolitanske operastilen med den wienesiske operatradisjonen. Framfor alt gjorde han seg bemerket med sine sceneverk. Han komponerte også mange instrumentalverk og den første kjente sonate for solomandolin, den tragisk-komiske operaen Don Chisciotte in Sierra Morena og tallrike kantater. Bach bearbeidet Contis kantate Languet anima mea som er bevart i et manuskript fra 1716 med Bachs arrangement (BWV deest 1006).[11]

Georg Friedrich Händel brukte noe av Contis musikk fra operaen Cleotide i pastisjen Ormisda (1730) som ble oppført på Queen's Theatre.

Først et år etter Contis død fant man en egnet etterfølger i Antonio Caldara.

16 operaer:

  • Cleotide (1706)
  • Don Chisciotte in Sierra Morena (1719)
  • Teseo in Creta.

13 feste teatrali: 9 oratorier:

  • Il David perseguitato da Saul (1723) libretto av A. di Avanzo.
  • David (1724) azione sacra per musica.
50 kantater

Referanser og noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Calendrier électronique des spectacles sous l'Ancien Régime et la Révolution, CESAR person ID 329094, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Conti,_Francesco_Bartolomeo, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6th9k71, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c MSR / Konti[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Musicalics, oppført som Francesco Bartolommeo Conti, Musicalics composer ID 87709[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ MSR / Konti, kildekvalitet uspesifisert kalender, antatt gregoriansk[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ «Ein erfindungsreicher und feuriger, obgleich manchmal etwas bizarrer Komponist»
  11. ^ http://www.youtube.com/watch?v=-njCUABWszU

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]