Pierre Varignon
| Pierre Varignon | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1654[1][2][3][4] Caen | ||
| Død | 23. desember 1722[5][6][7][8] Paris | ||
| Utdannet ved | Collège du Mont, Université de Caen Normandie | ||
| Doktorgradsveileder | Nicolas Malebranche (1687) | ||
| Beskjeftigelse | Matematiker, katolsk prest, fysiker, professor[9] | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Medlem av | Royal Society (1718–), Det franske vitenskapsakademiet, Det prøyssiske vitenskapsakademiet (1713–) | ||
| Utmerkelser | Fellow of the Royal Society | ||
| Institusjoner | Collège des Quatre-Nations Collège de France Universitetet i Paris, Sorbonne | ||
| Fagfelt | matematisk analyse | ||
| Doktorgrads- studenter | Jacques Cassini | ||
Pierre Varignon (født 1654 i Caen, død 23. desember 1722 i Paris) var en fransk prest, fysiker og matematiker. Han vokste opp i en familie hvor faren var byggmester og fikk på den måten interesse for praktisk arbeid. Likevel begynte han å studere ved en jesuittskole i Caen hvor han ble kjent med verkene til Euklid og Descartes. Denne interessen for geometri fulgte han resten av livet.
Innhold
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
I 1683 var han ferdig utdannet i teologi og ble ordinert til prest for jesuittordenen. Han reiste i 1686 til Paris for å studere matematikk ved Collège Mazarin, en del av Universitetet i Paris. Fem år senere ble han innvalgt i det franske vitenskapsakademiet.
Vitenskapelige bidrag[rediger | rediger kilde]
I sine forelesninger der utledet han en generell egenskap ved firkanter som siden er blitt kalt Varignons teorem. Fra 1704 var han også professor ved Collège de France. I 1713 ble han innvalgt i det prøyssiske vitenskapsakademiet i Berlin og ble i 1718 medlem av Royal Society i London.
Varignon arbeidet på samme tid som differensialregningen ble etablert av Isaac Newton og Gottfried Leibniz og var en viktig forkjemper for denne i Frankrike. Han var en venn av begge to og gjorde bruk av denne nye matematikken spesielt innen mekanikk og hydrodynamikk. Praktiske anvendelser fant han i mekaniske urverk og vannklokker. I denne sammenheng formulerte han også setningen om hvordan mekaniske krefter kan adderes ved bruk av kraftparallellogram.
Hans forelesninger i matematikk ved Collège Mazarin ble publisert i 1731, ni år etter hans død. Der viste han at i en generell firkant vil det alltid oppstå et parallellogram når midtpunktene til hver av sidene forbindes med rette linjer. Dette enkle resultatet er senere blitt kjent som Varignons teorem.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gemeinsame Normdatei, 14. aug. 2015, 119062372
- ^ data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb121123302
- ^ Early Modern Letters Online, 9. okt. 2017, Pierre Varignon, ef7a73b8-1f01-40e3-890b-cc83ac764cf1
- ^ Faceted Application of Subject Terminology, 9. okt. 2017, Pierre Varignon, 209603
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Pierre Varignon, varignon-pierre
- ^ SNAC, 9. okt. 2017, Pierre Varignon, w68w5b43
- ^ Comité des travaux historiques et scientifiques, 9. okt. 2017, Pierre Varignon, 112959
- ^ MacTutor History of Mathematics archive, 22. aug. 2017
- ^ List of professors at Collège de France
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- R. Gowing, Pierre Varignon and the measurement of time, Revue d'histoire des sciences, 50, no. 3, pp. 361-368 (1997).
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Pierre Varignon, biografi fra St. Andrews University.
|
