Pierre Savorgnan de Brazza

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Pierre Savorgnan de Brazza by Paul Nadar.jpg
Pierre Savorgnan de Brazza med «innfødte» klær, fotografert av Félix Nadar.

Pierre Paul François Camille Savorgnan de Brazza (født 26. januar 1852 i Castel Gandolfo nær Roma i Pavestaten, død 14. september 1905 i Dakar i Senegal, Fransk Vest-Afrika), født Pietro Paolo Savorgnan di Brazzà, var en fransk-italiensk oppdager og koloniadministrator, født i Italia i en adelig familie og senere naturalisert franskmann. Med støtte fra La Société de Géographique de Paris la han grunnlaget for den franske kolonialiseringa på Kongos nordbredde, det som senere ble de franske koloniene i Sentral-Afrika, Kongo-Brazzaville, Gabon og Den sentralafrikanske republikk.

De Brazzas enkle væremåte og store fysiske sjarm, samt hans fredsomme atferd ovenfor afrikanerne var hans kjennetegn. De Brazza ledet flere ekspedisjoner langs elvene i Sentral-Afrika. Fra 1886 til 1898 var han også generalguvernør for Fransk Kongo, som under de Brazzas ledelse ble styrt på en veldig human måte sammenlignet med det grusomme regimet på den andre siden av Kongo. De Brazza døde i Dakar i 1905, og det gikk rykter om at han var blitt forgiftet. Under den franske administrasjonen ble den senere hovedstaden Brazzaville oppkalt etter de Brazza, som sammen med kong Makoko hadde vært med på å grunnlegge byen. I Republikken Kongo i dag er han en kontroversiell person med hensyn til om han burde regnes som en av republikkens grunnleggere.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Brazza nedstammet fra en gammel italiensk adelsslekt. Afrikaforskeren Giacomo di Brazzà var hans bror. Pierre var syvende sønn av greve Ascanio Savorgnan di Brazzà, en adelsmann fra Udine med mange franake forbindelser, og hans hustru Giacinta Simonetti.

Brazza ble oppfostret og utdannet på et kollegium ledet av jesuittene i Paris, og der fikk han som 16-åring det franske statsborgerskap. Etter en god skoleavslutning gikk Brazza på militærakademiet i Brest.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Skildring av Brazza og hans roere, 1887

I 1870 gikk han inn i den franske marine. Allerede to år etter ble han kalt til ordonnansoffiser ved admiral Du Quilios stab. Denne post hadde Brazza til 1874, og under denne tid gjorde han tjeneste både ved Amerikas kyster og ved de franske kolonier ved Senegal og Gabon. Brazzas første møte med Afrika car i 1872, da han seilte på et anti-slaveri-oppdrag nær Gabon.[1]

Brazza vant berømmelse ved sin første ekspedisjon til Guinea. Mellom 1876 og 1878 utforsket Brazza – til dels sammen med legen dr. Noel Ballay – området rundt elven Ogooués øvre løp. Etter mange vanskeligheter klarte Brazza mot slutten av 1877 å trenge frem så langt opp som Ogooué kunne seiles. Frem til regntiden satte inn vendte Brazza og Ballay seg øst- og nordover, og krysset gjennom kildeområdene til elvene Alima og Likona, som begge rant ned mor og inn i den mektige Kongo, helt til Okanga (12° 45' østlig lengde).

På oppfordring fra den franske regjering under Patrice de Mac-Mahon fikk Brazza, kort etter sin tilbakekomst til Frankrike, oppdrag om en nytt forskningsreise, og en storslagen finansiell støtte for prosjektet (100.000 Francs). Han skulle opprette handelsstasjoner for å manifestere FRankrikes politiwske krav og for å åpne Kongofloden som transportåre for franskmennene.

I slutten av desember 1879 ankom Brazza på nytt de afrikanske kyster; han trengte på nytt opp til Ogooués øvre løp, opprettet en første stasjon ved Maschogo, der elven Mpassa rant sam,men med Ogoué (2° sørlig bredde). Denne første stasjonen kalte han Franceville. Så nådde han derfra den 7. september 1880 Stanley Pool, den store sjø der Kongofloden roet seg ned før den fortsatte frådende ned fossefall og stryk mot havet. Her inngikk han med kong (Makoko) av batékéfolket en traktat, og erverved derved et område ved innsjøens nordlige bredd. Her anla han sin andre handelsstasjon, som er blitt kjent som Brazzaville. Denne ble utgangspunktet for franske dampskipstrafikk opp Kongofloden - og tok den aktuelle del av elven i besittelse for Frankrikes regning. Han gikk deretter nedover langs Kongo og då i desember 1880 atter mot Gabon, hvorfra gan etter noen uker brøt opp på nytt for Alima, der han grunnla sin tredje stasjon, (Poste de l'Alima).

Langs korteste vei begav han seg så i oktober 1881 gjennom nok et uutforsket område mellom Ogoué og nedre Kongo frem til kysten, og vendte våren 1882 tilbake til Frankrike. Der ble han hyllet med en statsmottakelse av regjeringen under Jules Grévy.

I mars 1883 brøt Brazza på nytt opp, nå med en støttebevilgning fra regjeringen på 1.275.000 franc. Han dro til Pontanegra, sør for munningen av Kuilu, og fra denne kyststasjonen knyttet man så an til hans tidligere stasjoner. Han grunnla et tyvetalls nye stasjoner, utvidet kolonien, anla veier, ordnet dampbåtsfarten på Alima og Ogooué og gjennomforsket og kartla store områder, og ble Fransk Kongos generalkommissar i 1886.

I 1897 vendte han tilbake til Frankrike og levde der som privatmann.

Kort før sin død ble Brazza sendt av sted på nytt. Denne reisen til Fransk Kongo hadde til hensikt å undersøke om det var hold i de anklager som var blitt fremsatt om at franske soldater hadde begått grusomheter mot afrikanerne for å «forsere» utvinningen av kautsjuk. Dette var beskyldninger som var av lignende slag som den britiske konsul Roger Casement hadde fremlagt to år tidligere hva gjaldt forholdene i naboområdet Fristaten Kongo. Brazza fant klare indikasjoner på slike udåder, og skrev dette i sin rapport. Den franske regjering bestemte at rapporten skulle holdes hemmelig.

Død og begravelse/r[rediger | rediger kilde]

Brazza overføres til sykehus i Dakar (1905).

På hjemreisen syknet Brazza hen i heftig feber, og søde i en alder av 53 år den 14. september 1905 i Dakar i Senegal. Hans jordiske levninger ble overført til Paris, og gitt en statsbegravelse i Sainte-Clotilde, og så gravlagt i Père Lachaise-kirkegården.

Hans enke, Thérèse, var misfornøyd med politikernes senere adverd, og dikk levningene ekshumert og gravlagt på nytt i Alger (da fransk, nå hovedstad i Algerie).[2] Epitaden i Alger lyder: Uune mémoire pure de sang humain («Et minne uplettet av menneskeblod») - Brazza fremheves også annetsteds som et særsyn blant de tidlige europeiske kolonister i Afrika ved at han var en av ganske få som ikke gikk frem med noen form for vold.

I 2006 bygde den kongolesiske regjering et mausoleum for ham i Brazzaville. Hans levninger ble overført dit i oktober 2006.[3]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://harvardmagazine.com/1997/01/vita.html
  2. ^ Brazza’s death ministère de la culture et de la communication de France
  3. ^ Mark Doyle, Africa explorer's remains exhumed BBC News

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Pierre Savorgnan de Brazza – bilder, video eller lyd