Pierre Narcisse Guérin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Pierre Narcisse Guérin
Lefèvre, Robert - Pierre Narcisse Guérin.jpg
Født13. mars 1774
Paris
Død16. juli 1833 (59 år)
Roma
Utdannet ved École nationale supérieure des Beaux-Arts
Beskjeftigelse Maler
Nasjonalitet Frankrike
Medlem av Académie des beaux-arts
Utmerkelser Prix de Rome

Aeneas forteller Dido om Trojas fall, 1815.
Morpheus og Iris, Eremitasjen (1811)

Pierre-Narcisse Guérin (født 13. mars 1774 i Paris, død 16. juli 1833 i Roma) var en fransk historiemaler.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Pierre-Narcise var sønn at foreldre fra Thiers, og ble født i Paris. Guérin ble i 1785 opptatt ved kunstneraskolen Académie royale de peinture et de sculpture, og var der elev av Hughes Taraval, Nicolas Guy Brenet og til slutt av Jean Baptiste Regnault

Kunstner[rediger | rediger kilde]

Han representerte helt og fullt den davidske klassisismens grunnsetninger og drev disse ut i deres ytterste spisser ved en utpreget antikk skulpturstil og en sterkt patetisk teatralsk komposisjon.[trenger referanse] Dette skaffet ham i en tid stor yndest, men bidro også til å fremkalle tilbakeslaget hos den nye skoles representanter.[trenger referanse]

Guérin, som i 1796 hadde vunnet en pris for Catos død, vakte formelig furore med M. Sextus, som ved sin hjemkomst finner sin hustru død (1799, Louvre). Som ofte senere hadde han her gitt sitt arbeide en vesentlig biinteresse ved hentydninger til aktuelle stemninger: her emigrantenes hjemkomst. Hippolyt anklaget av Fædra (1802, Louvre), etter Jean Racine, skylder delvis sitt hell til dets nøye tilslutning til Théâtre français' fremstilling av samme emne.[trenger referanse]

Årene 1802—05 oppholdt han seg i Italia, der han senere kom til å virke som direktør for det franske akademi i Roma, 1822—29. Hans mange øvrige verker (en del i Louvre), flittig gjorte med omhyggelig beregning av komposisjonens linjer, mangler med deres kalde tillærte arrangement gennomgående følelse, liv og fantasi:[trenger referanse] Offer til Æskulap, Andromache og Pyrrhos (1810), Æneas beretter Dido sine tildragelser (1813), Klytaimnestra (1817) med dets pirrende motiv (det forestående mord) og effektfulle kunstige belysning, samt Aurora og Kefalos; fra tidligere tid Napoleon tilgir opprørerne i Kairo.

Guérin fikk i kommisjon å male for Madeleine en scene fra den hellige Ludvigs liv, men hans svekkede helse forhindret ham fra å fullføre det han hadde begynt. Han virket i Roma til 1828.

Han forsøkte etter hjemkomsten til Paris også å fullføre det påbegynte Pyrrhus og Priam, men kreftene var nå fullstendig svekket. I 1829 ble han utnevnt til baron.

I det håp at den ville bedre seg i det italienske klima vendte han atter tilbake til landet sammen med Horace Vernet. Kort etter sin ankomst i Roma døde baron Guérin den 6. juli 1833. Han ble begravet i kirken La Trinité de Monti ved siden av Claude Lorrain.

De mange dyktige elever han utdannet, som Théodore Géricault, Xavier Sigalon, Eugène Delacroix, Ary Scheffer og andre, brøt alle med hans kunstprinsipper.[trenger referanse]

Referanser[rediger | rediger kilde]


Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Dictionnaire Bénézit
  • Philippe Bordes, La mort de Brutus de Pierre-Narcisse Guérin, musée de la Révolution française, Vizille, 1996, ISBN 2-909170-06-3.
  • Josette Bottineau et Elisabeth Foucart-Walter, L'inventaire après-décès de Pierre-Narcisse Guérin, Société de l'histoire de l'art français, Archives de l'art français, Nouvelle période -Tome XXXVII, Le Trarit d'union, Florence Hatier, La Mothe-Achard, 2004, ISBN 2-9523522-0-8.
  • « Pierre-Narcisse Guérin (1774-1833) », dans Cahiers du Dessin Français n°13, réédition par la Galerie de Bayser, 2006.
  • Académie de France à Rome-Société de l'histoire de l'art français, Archives de l'art français, Correspondance des directeurs de l'Académie de France à Rome, Nouvelle série-XIXe siècle-Tome IV, Pierre-Narcisse Guérin 1823-1828, Correspondance publiée par Antoinette Le Normand-Romain, François Fossier et Mehdi Korchane avec la collaboration d'Isabelle Chave, Librairie le Trait d'union, Rome, 2005, ISBN 2-9523522-0-8.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]