Ary Scheffer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ary Scheffer
Ary Scheffer selfportrait.jpg
Født10. februar 1795
Dordrecht
Død15. juni 1858 (63 år)
Argenteuil
Gravlagt Cimetière de Montmartre
Mor Cornelia Scheffer
Søsken Henry Scheffer
Barn Cornelia Scheffer
Beskjeftigelse Kunstmaler, billedhugger
Nasjonalitet Nederland, Frankrike
Medlem av Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen
Utmerkelse Kommandør av Æreslegionen

Ary Scheffer.

Ary Scheffer (født 10. februar 1795 i Dordrecht i Nederland, død 15. juni 1858 i Paris) var en nederlandsk-fransk maler.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Scheffer var sønn av en sjangermaler som stammet fra Mannheim. Han var bror til Henry Scheffer.

Scheffer viste tidlig bråmodne kunstneriske anlegg.[trenger referanse] Han stilte ut malerier med historiske emner alt fra sitt tolvte år og vakte oppmerksomhet.[trenger referanse]

Maler[rediger | rediger kilde]

Saint Augustine et Sainte Monique

I 1810 flyttet moren til Paris med sine tre sønner. Scheffer ble elev av Pierre Narcisse Guérin og ble tidlig kjent med de blivende hovedmenn i den romantiske retningen.[trenger referanse] I 1812 begynte han å stille ut, til å begynne med små historiemalerier, så små sjangerbilder: Soldatenken, Farløse, sørgende ved graven, En ung fiskers begravelse og lignende emner, som ved sitt sentimentale innhold nådde ut til det store publikum.[trenger referanse]

En tilnærming til romantikerne betegner Gaston de Foix lik finnes på slagfeltet ved Ravenna (1826, Versailles) og Suliotkvinner styrter seg i havet for å ikke bli tyrkernes rov (1827, Louvre).[trenger referanse] I 1829 var han inne på en ny bølge med det nattlige spøkelsesmaleri Lenore, etter Gottfried August Bürgers ballade, og så fulgte en rekke malerier over motiv fra Johann Wolfgang von Goethe, de fleste fra "Faust": Gretchen ved spinnerokken, i kirken, ved brønnen, Kongen i Tule og Mignon (flere forskjellige). Så fulgte komposisjoner til Dante Alighieri (Dante og Beatrice, Francesca da Rimini 1835), der han nærmet seg Ingres' skole.[trenger referanse]

Fra de følgende årene er de religiøse bildene Kristus Trøsteren (1837, Musée Fedor i Amsterdam), Kristus gråter over Jerusalem (1848), Kristi fristelse (1856), Ecce homo og Judaskysset (1857).

Scheffers mest fremragende maleri turde være Augustin og Monika (de sitter hånd i hånd og betrakter stjernehimmelen i stille meditasjon, 1846, Louvre).[trenger referanse] Betydelig er likeså Rut og Noomi (1855) og Jakob og Rakel (1857).[trenger referanse]

Scheffer malte også allegoriske komposisjoner (Den himmelske og den jordiske kjærlighet med flere), krigsbilder (Wittekind fanget for Karl den store, Versailles), bilder fra den greske frihetskrig samt mange portretter (flere i Louvre).

I hans følsomme kunst er slektskapen med samtidens tyske malere iøynefallende.[trenger referanse] Høyst står han i de komposisjoner der et drømmende uttrykk forener seg med klassisk enkelhet i formgivningen.[trenger referanse] Han nådde betydelig popularitet, og i gravur fikk hans malerier meget stor spredning.[trenger referanse]

Hans fødeby har hans statue (av Joseph Mezzara, 1862) og i dens museum finnes flere av hans malerier (atskillige i kopi) og tegninger samlet.

Referanser[rediger | rediger kilde]


Kilder[rediger | rediger kilde]

Small Sketch of Owl.pngDenne artikkelen er helt eller delvis basert på materiale fra Nordisk familjebok, {{{artikkel}}}, 1913.


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]