Christian Pineau

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Christian Pineau
Født14. okt. 1904[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Chaumont
Død5. apr. 1995[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (90 år)
Paris
BeskjeftigelsePolitiker, diplomat, fagforeningsperson, barnebokforfatter, samfunnsøkonom, skribent Rediger på Wikidata
Embete
  • Parlamentsmedlem i Frankrike
  • utenriksminister (1957–1958)
  • utenriksminister (1957–1957)
  • utenriksminister (1956–1957)
  • økonomi-, finans- og industriminister (1948–1948) Rediger på Wikidata
PartiSection française de l'Internationale ouvrière
NasjonalitetFrankrike
GravlagtPère Lachaise
Grave of Christian Pineau
UtmerkelserMedlem av Frigjøringsordenen
Médaille de la Résistance

Christian Paul Francis Pineau (født 14. oktober 1904 i Chaumont-en-Bassigny i Haute-Marne, død 5. april 1995 i Paris) var en fransk sosialistisk politiker, utenriksminister 1956-1958, og motstandsmann under andre verdenskrig.[5]

Bakgrunn og virke[rediger | rediger kilde]

Pineau studerte statsvitenskap og juss. Etter studiene arbeidet han fra 1931 i Banque de France og senere for Banque de Paris et des Pays-Bas. I 1938 viet han seg til fagforeningsarbeid og ble sekretær i det økonomiske råd i Confédération générale du travail, samtidig som han var redaktør for fagforeningsavisen Le Peuple.[6]

Under andre verdenskrig ble han engasjert i motstandsarbeid. I november 1940 startet han utgivelsen av undergrunnsavisen Libération. Motstandsgruppen han var engasjert i, Phalanx, var skeptisk til general Charles de Gaulle, men ved hjelp av Pineaus mellomkomst, fikk hans frie franske styrker støtte fra fagforeningsfolk og sosialister.[6] Pineau ble arrestert av tyskerne og ble sendt til konsentrasjonsleiren Buchenwald, der han satt til krigens slutt.

Etter verdenskrigen ble han innvalgt i Nasjonalforsamlingen. Han representerte partiet Section française de l'internationale ouvrière. Pineau fikk ministerposter, først som forsyningsminister i 1945, så som minister for offentlig arbeid og samferdsel fra 1947 til 1948, finans- og økonomiminister 1948 og minister for offentlig arbeid, samferdsel og turisme fra 1948 til 1950. I februar 1956 ble han utenriksminister og var sentral under Suezkrisen senere samme år. Han undertegnet i 1957 Roma-traktaten på vegne av Frankrike. Den kalde krigen og avkolonisering var andre sentrale spørsmål i hans tid som utenriksminister. Etter overgangen til den femte republikk i 1958 tapte Pineau sitt sete i Nasjonalforsamlingen. Han satt i ledelsen for sosialistpartiet til 1966.[6]

Pineau utga barnebøker, samt memoarer fra sitt liv i politikken.

Han var medlem av Frigjøringsordenen, storoffiser av Æreslegionen, ble tildelt Croix de guerre 1939–1945 med tre anførsler og mottok Motstandsmedaljen med rosett. Av britene ble han hedret med utnevnelse til kommandør av Den britiske imperieordenen, av belgierne mottok han storkors av Leopoldsordenen, samt Croix de guerre.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000004280, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Roglo, Roglo person ID p=christian;n=pineau[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b GeneaStar, GeneaStar person-ID pineauchris[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «Christian Pineau, French Hero And Foreign Minister, Dies at 90», New York Times, 7. april 1995.
  6. ^ a b c «OBITUARY: Christian Pineau» Arkivert 4. juni 2020 hos Wayback Machine., The Independent, 24. april 1995.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Vladimir Trouplin: Dictionnaire des compagnons de la Libération, Bordeaux: Elytis, 2010, s. 825–827