Philippe Fanoko Kossi Kpodzro
| Philippe Fanoko Kossi Kpodzro | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 30. mars 1930[1] Tomégbé | ||
| Død | 9. jan. 2024[2] (93 år) Sverige[2] | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1959–2024), katolsk biskop (1976–2024) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Togo | ||
Philippe Fanoko Kossi Kpodzro (født 30. mars 1930 i Tomegbé i Fransk Togoland, død 9. januar 2024 i Sverige[3]) var en togolesisk katolsk geistlig og erkebiskop av Lomé, aktiv i det politiske liv og president for nasjonalforsamlingen i Togo.
Erkebiskop Kpodzro krevde blant annet en reform av valgloven og gikk inn for ytringsfrihet. Under presidentvalgkampen i 2020 dukket Kpodzro opp flere ganger sammen med kandidaten Agbeyome Kodjo til støtte for ham. Etter arrestasjonen av opposisjonspolitikeren i april 2020 ble erkebiskop Kpodzro avhørt i timevis. Deretter gikk han i eksil i Sverige.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Prest[rediger | rediger kilde]
Etter sin teologiske forberedelse ble Philippe Kpodzro ordinert til prest den 20. desember 1959.
Hjelpebiskop, apostolisk administrator av Atakpamé[rediger | rediger kilde]
Pave Paul VI utnevnte ham til titulærbiskop av Bacanaria og apostolisk administrator av Atakpamé den 19. desember 1975. Han ble ordinert til biskop av erkebiskopen av Ouagadougou, kardinal Paul Zoungrana den 10. april 1976; Medkonsekratorer var Robert-Casimir Tonyui Messan Dosseh-Anyron, biskop av Lomé, og Robert Sastre, biskop av Lokossa.
Biskop av Atakpamé[rediger | rediger kilde]
Den 2. mai 1976 ble han utnevnt til biskop av Atakpamé.
Som biskop var Kpodzro kjent for sitt politiske engasjement. I tillegg til sine bispelige funksjoner tok Philippe Kpodzro imot utnevnelse til ledervervet i Conférence nationale souveraine fra 1. juli til 28. august 1991. Denne utnevnelsen ble foreslått for ham etter at flere andre kontaktede biskoper takket nei. Denne operasjonen resulterte også i at han ble tatt som gissel av soldater i to dager 22. og 23. oktober 1992.[4]
Han var president for det togolesiske parlamentet fra 1991 til 1994.[5]
Erkebiskop av Lomé[rediger | rediger kilde]
Pave Johannes Paul II utnevnte ham til erkebiskop av Lomé den 17. desember 1992.
I 2005, etter president Gnassingbé Eyadémas død, arrangerte Philippe Kpodzro sammen med andre geistlige og landets advokatforening en fredelig marsj for å prøve å løse krisen landet var i på den tiden.[trenger referanse]
Den 8. juni 2007 innvilget pave Benedikt XVI hans aldersrelaterte avskjedssøknad.
Politisk engasjement etter hans tid som erkebiskop[rediger | rediger kilde]
I desember 2018, i anledning parlamentsvalget, ba den pensjonerte erkebiskop Philippe Kpodzro regjeringen om å utsette valget til de politiske spenningene på arbeidsplassene var avtatt.[4]
På slutten av 2019, etter grunnlovsrevisjonen og i forkant av presidentvalget, ba han om endring og la frem en 18-punkts «kravplattform» for å forbedre påliteligheten og åpenheten til valgprosessen i Togo. Han håpet at den avtroppende president ville møte en enkelt opposisjonskandidat. Imidlertid klarte han ikke å tiltrekke verken Alliance pour le changement eller Parti national panafricain til denne koalisjonen. Han støttet klart og tydelig Agbéyomé Kodjo, noe han ble kritisert for av både regjeringsmedlemmer og noen av de andre katolske biskopene.[trenger referanse]
Den togolesiske bispekonferanse bekreftet sin nøytralitet og betraktet den emeriterte erkebiskops meninger som hans egne. Den 16. mars 2020, ved slutten av presidentvalget, protesterte han mot opphevelsen av den parlamentariske immunitet for Agbéyomé Kodjo, som erklærte seg selv som president, mens resultatene gjorde Faure Gnassingbé, som Kpodzro beskrev som «faderdinosauren», en klar vinner. Hans inngripen utsatte midlertidig opphevelsen av immuniteten. På den annen side forble Kodjos og erkebiskop Kpodzros residenser avsperret av hæren.[4]
Eksil i Sverige, død[rediger | rediger kilde]
Erkebiskop Philippe Kpodzro døde i sitt da tre år lange svenske eksil den 9. januar 2024, 93 år gammel.[4]
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Alessandro Mattei (1744-1820) *1777
- Kardinal Pietro Francesco Galleffi (1770-1837) *1819
- Kardinal Filippo de Angelis (1792-1877) *1826
- Kardinal Amilcare Malagola (1840-1895) *1876
- Kardinal Giovanni Tacci Porcelli (1840-1895) *1876
- Pave Johannes XXIII (1881-1963) *1924
- Kardinal Paul Zoungrana (1917-2000) *1960
- Erkebiskop Philippe Fanoko Kossi Kpodzro (1946-2014) *1976[6]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ www.catholic-hierarchy.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b togonyigba.tg[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Roman L’opposant togolais Monseigneur Kpodzro est mort». jeuneafrique.com (fransk). 9. januar 2024. Besøkt 9. januar 2024.
- ^ a b c d «Togo/dernières minutes : décès de Mgr Kpodzro en exil». togoactualite.com (fransk). 9. januar 2024. Besøkt 9. januar 2024.
- ^ «Les Anciens Présidents de l'Assemblée Nationale» (fransk). Besøkt 2. desember 2023.
- ^ www.catholic-hierarchy.org kpodzro, lest 13. januar 2024