Hopp til innhold

Philipp Krementz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Philipp Krementz
Født1. des. 1819[1][2]Rediger på Wikidata
Koblenz[3]
Død6. mai 1899[1][2]Rediger på Wikidata (79 år)
Köln
BeskjeftigelseKatolsk prest (1842–), katolsk biskop (1868–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Katolsk erkebiskop av Köln (1885–1899)
  • kardinal (1893–)
  • biskop av Warmia (1867–) Rediger på Wikidata
NasjonalitetKongeriket Preussen
GravlagtKölnerdomen
Utmerkelser2. klasse av Den røde ørns orden
Albrechts-ordenen
Storkorsridder av Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem
Våpenskjold
Philipp Krementzʼ våpenskjold

Philipp Krementz (født 1. desember 1819 i Koblenz i Tyskland, død 6. mai 1899 i Köln) var en av den katolske kirkes kardinaler og erkebiskop av Köln 1885–1899.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Krementz var sønn av en slakter i Koblenz ved Rhinen. I 1837 begynte han på studier i teologi i Bonn, og fortsatte md det fra 1839 i München.

Etter sin prestevielse den 27. august 1842[4] i Koblenz virket han der som kapellan. Fra 1846 virket han som religionslærer ved Rheinische Ritterakademie i Bedburg. I januar 1848 ble han sogneprest av St. Kastor i Koblenz og i 1853 dekanat for dekanatet Koblenz.

Den 16. april 1859[4] ble han utnevnt til æresdomherre i katedralen i Trier, men nektet å motta æresvervet.[trenger referanse] I 1864 og 1867 stod han på kandidatlistene for bispevalgene i Köln og Trier. Men ved ingen av valgene fikk han det fotnødne flertall. Et tilbud fra biskopen av Trier om å gjøre ham til domherre avviste han.[trenger referanse]

Domkapittelet i Frauenburg valgte den 22. oktober 1867 Krementz, som ble favorisert av dronningen av Preussen som kjente ham personlig,[trenger referanse] til biskop av Ermeland. Han ble intronisert der den 24. mai 1868, etter at K¨lns erkebiskop Paulus Melchers hadde bispeviet ham den 3. mai. I årene som fulgte ble han etterhvert upopulær av presteskapet i Ermeland på grunn av sin strenge romerske innretning.[trenger referanse]

Som biskop av Ermeland i Østpreussen deltok han på Vatikankonsilet fra 1869 til 1870. Der ble dogmet om pavens ufeilbarlighet vedtatt, men da var ikke biskop Kremenz til stede. Han hadde under debattene tilkjennegitt seg selv om infallibilitetsmotstander, og reiste med 54 andre biskoper fra Roma før det kom til den høytidelige sluttavstemningen den 18. juli 1870. Han bøyde seg for flertallets beslutning, og kunngjorde infallibilitetsdogmet i sitt bispedømme. I 1872 ekskommuniserte han fem antiinfallibilistiske geistlige i sitt bispedømme, noe som førte til en konflikt med den prøyssiske stat.[trenger referanse]

Kardinal Philipp Krementz og det erkebiskoppelige palass i Köln

Erkebiskop av Köln, kardinal

[rediger | rediger kilde]

Han ble i 1885 utnevnt til erkebiskop av Köln, og ble kreert til kardinal i 1893 av pave Leo XIII, med San Crisogono som tittelkirke. Han måtte vie all sin kraft til å gjenopprette og gjenoppbygge etter de skader som erkebispedømmet og dets forvaltning hadde lidd under den ti år lange kulturkampen, da den katolske kirke i Tyskland ble diskriminert av øvrigheten.

Mot slutten av sitt liv ble han mentalt forstyrret, og det var bare med stort besvær at folk rundt ham klarte å få ham fra å forkynne en forutsigelse om at verden ville gå under i 1950.[trenger referanse]

Episkopalgenealogi

[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

  • Das Haus Gottes, Koblenz, 1854
  • Die Stadt auf dem Berg oder Offenbarung und Abfall – Eine apologetische Skizze, Koblenz, 1861

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 7247010, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Pulheimer Totenzettelsammlung: Totenzettel für Philippus Kardinal Krementz auf rhein-erft-geschichte.de, lest 27. juli 2016.
  5. ^ krem, lest 24. november 2021

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Eduard Hegel: Das Erzbistum Köln zwischen der Restauration des 19. Jahrhunderts und der Restauration des 20. Jahrhunderts (=Geschichte des Erzbistums Köln, Bd. 5), Köln, 1987, S. 85 f. ISBN 376160873X

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forgjenger  Erkebiskop og kurfyrste av Köln
18851899
Etterfølger