Operafantomet
Operafantomet (Le Fantôme de l'Opéra) er en roman av den franske journalisten Gaston Leroux. Romanen er best kjent i senere versjoner, særlig Andrew Lloyd Webber og Charles Harts musikal The Phantom of the Opera fra 1986.
Fra roman til teater[rediger | rediger kilde]
Romanen ble første gang utgitt som føljetong i Le Gaulois mellom 19. november 1909 og 8. januar 1910, og dessuten i 1911 som en tynn liten bok som snart ble glemt. Men i 1922 var den tyske jøden Carl Laemmle blitt president for Universal Motion Pictures i Hollywood og var på ferie i Paris, der han traff Leroux som var representant for fransk filmindustri. Laemmle fortalte hvor imponert han var af den enorme Pariseroperaen, og Leroux ga ham til gengjeld romanen sin fra 1911. Laemmle leste boken ut samme natt. Han hadde nylig oppdaget den egenartede skuespilleren Lon Chaney, Sr. og funnet den perfekte rollen for ham som Quasimodo i Klokkeren fra Notre Dame. Nå så Laemmle for seg at Chaney egnet seg like godt i rollen som operafantom. Laemmle kjøpte rettighetene, dro tilbake til Hollywood og fikk lagd et sett med kulisser av Pariseroperaen. Fordi den måtte bære vekten av hundrevis av statister, ble Universals modell av bygningen den første kulissen utført i armert betong. Dermed kunne den ikke demonteres, men ble stående på scene 28 i Universal Studios.[1]
Stumfilmen ble en suksess som fikk kvinner til å dåne av skrekk, slik at man delte ut gratis luktesalt før forestillingen. Men to år senere kom den første lydfilmen, Jazz-sangeren. I 1943 presenterte Universal derfor en nyinnspilling av Operafantomet med Claude Rains som fantomet, og i 1962 kom en nyinnspilling fra Hammer Films i London, med Herbert Lom i hovedrollen. Brian De Palma laget en versjon i 1974. I 1983 kom en fjernsynsfilm med Maximilian Schell som fantomet. Året etter ble stykket satt opp som musikal på et lite teater i East End. Andrew Lloyd Webber gikk for å se den. På den tiden arbeidet han på Aspects of Love, men kunne ikke glemme Operafantomet. Ni måneder senere kom han tilfeldig over en engelsk oversettelse av Leroux' opprinnelige roman på et antikvariat i New York. Lloyd Webber oppfattet ikke historien som noen skrekkroman, men tvert om som en tragisk beretning om en deformert manns ugjengjeldte forelskelse i en operasangerinne som sviker ham til fordel for en kjekk aristokrat. Med denne vinklingen skapte Lloyd Webber tidenes mest populære og innbringende musikal. Mer enn 140 millioner mennesker har sett Operafantomet på scenen,[2] og det er i dag Lloyd Webbers versjon av historien som huskes.[3]
Som scenograf benyttet han Maria Bjørnson (1949-2002), oldebarn av Bjørnstjerne Bjørnson.[4] Maria Bjørnson forklarte at Pariseroperaens underjordiske sjø inspirerte henne til å utstyre scenen med mørke hjørner som ikke fører noen steder, og stearinlys og forgylte figurer som skimtes i tåke. Det var også Bjørnson som fant på innslaget med lysekronen som styrter ned over publikum tidlig i stykket.[5]
Romanen er oversatt til engelsk flere ganger, først i 1911. Den utkom på dansk i 1926 og på svensk i 1990, men er ikke oversatt til norsk.
Pariseroperaen som historisk bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Leroux skrev som innledning til romanen sin at «hendelsen fant sted for ikke mer enn 30 år siden», noe som tidfestet handlingen til 1881 - men den kan ikke ha utspilt seg før 1893 da Pariseroperaen fikk innlagt strøm. Tidligere ble strøm vurdert som for farlig, så Parisoperaen ble utstyrt med gasslamper i stedet; man brukte til og med bærbare batterier, hvis skuespillerne skulle ha på seg gnistrende hodeplagg.[6] Ifølge Leroux bortfører Operafantomet Christine mens hun står midt på scenen under en oppsetning av Faust. (Dette endret Lloyd Webber til Don Juan Triumphant, en opera komponert av Fantomet selv.) Plutselig blir lyset slått av, og da det kommer tilbake, er solisten borte. Dette er umulig med 900 gasslamper som må slukkes én etter én, etter hvert som gassen forsvinner. Likedan måtte de 900 gasslampene tennes én for én av en ansatt med et tent lys.[7]
20. mai 1896 styrtet to deler av Pariseroperaens lysekrone ned i salen under en forestilling. Delene veide 360 kilo hver, og en tilskuer ble drept, mens mange kom til skade. I sin roman skrev Leroux at Fantomet selv løsnet lysekronen fra operataket, men under den virkelige ulykken i 1896 ble lysekronen hengende. Den veier minst syv tonn og ville ha forårsaket enorme skader om den virkelig hadde rast ned. Operataket ble flikket på etter ulykken i 1896, og først på 1950-tallet ble det utlyst en konkurranse om en fullstendig restaurering av taket. Marc Chagall vant konkurransen, og det vakte allmenn protest at en slik oppgave ble gitt til en utlending. Enda verre ble det da det ferdige resultat kom til syne. Chagall hadde gitt en impresjonistisk fortolkning av Lenepveus originalarbeid, som hadde vært utført med renessansens idealer som rettesnor. Chagall fremstilte i stedet musene som rene karikaturer.[8]
Bøker basert på Operafantomet[rediger | rediger kilde]
- Night Magic av Vale Allen
- After Twilight av Amanda Ashley, Christine Feehan og Ronda Thompson
- Angel of Music av D. M. Bernadette
- Le Fantôme, The Last Days of his Life and his Soul Rescue av Brigitta D'Arcy
- Stagestruck Vampires and Other Phantasms av Suzy McKee Charnas
- Le Journal Intime du Fantôme de l'Opéra av Marion Dumond-Gros
- Behind The Phantom´s Mask av Roger Ebert
- Manhattanfantomet av Frederick Forsyth
- Musikkens Ängel av Eva Gullberg
- Phantoms av Martin og Rosalind Greenberg
- Angel of Music: Tales of the Phantom av Carrie Hernandez
- Phantom of Chicago av Lori Herter
- Phantom av Susan Kay
- Progeny av Becky L. Meadows
- Phantasy av Becky L. Meadows
- Canary Trainer av Nicholas Meyer
- Journey of the Mask av Nancy Hill Petengill
- Maskerade av Terry Pratchett
- The Angel of the Opera av Sam Siciliano
- Night of the Phantom av Anne Stuart
- The Phantom of Paris av Gwenith M. Vehlow
Filmatiseringer[rediger | rediger kilde]
- 1916: Das Gespenst im Opernhaus. Tysk film med svenske Nils Olaf Chrisander og norske Aud Egede-Nissen (stum og svart/hvit). Tapt.[9]
- 1925: The Phantom of the Opera med Lon Chaney sr. og Mary Philbin (stum og svart/hvit). Gjenutgitt med lyd i 1929.
- 1937: Ye Ban Ge Sheng (夜半歌声; Sang ved midnatt) med Menghe Gu og Chao Shi (svart/hvit).
- 1943: The Phantom of the Opera av Arthur Lubin, med Claude Rains og Susanna Foster.
- 1959: El Fantasma De La Opereta med Germán Valdés og Sonia Furio og Pedro de Aguillon (svart/hvit).
- 1962: The Phantom of the Opera av Terence Fisher, med Herbert Lom og Heather Sears.
- 1964: Il Vampiro Dell'Opera (også utgitt som The Monster of the Opera) med John McDouglas og Vittoria Prada (svart/hvit).
- 1974: Phantom of the Paradise, en rockemusikal av Brian De Palma, med William Finley og Jessica Harper.
- 1983: The Phantom of the Opera, tv-film, med Maximillian Schell og Jane Seymour.
- 1989: The Phantom of the Opera, grøsser av Dwight H. Little, med Robert Englund og Jill Schoelen.
- 1989: The Phantom of the Mall: Erik's Revenge, grøsser med Derek Rydall og Kari Whitman.
- 1991: The Phantom of the Opera med David Staller og Elizabeth Walsh.
- 1992: Phantom of the Ritz med Joshua Sussman og Deborah Van Valkenburgh.
- 1995: The Phantom Lover (夜半歌聲) av Ronnie Yu, med Leslie Cheung og Jacklyn Wu.
- 1998: Il fantasma dell'opera, italiensk grøsser, med Julian Sands og Asia Argento.
- 2000: Phantom of the Megaplex, Disney-familiefilm, løselig basert på romanen, med Taylor Handley og Corinne Bohrer.
- 2004: The Phantom of the Opera av Joel Schumacher og Andrew Lloyd Webber, med Gerard Butler og Emmy Rossum.
Teater[rediger | rediger kilde]
Phantom av Arthur Kopit med musikk av Maury Yeston. Produsert av Theatre under the Stars, Houston, Texas i januar, 1991. Bok utgitt av Samuel French, Inc. i 1992.
Phantom med bok av David H. Bell, musikk av Tom Sivak.COMMISSIONED i juni, 1991 og åpnet September 1991 på Drury Lane Oakbrook Theater, Chicago.
Phantom of the Opera med bok av Bruce Falstein og musikk av Lawrence Rosen og Paul Shierhorn. COMMISSIONED av Abe Hirschfeld. Åpnet Februar 1990 på Clarion Castle, Miami Beach, Florida.
(The) Phantom of the Opera av David Giles. Produsert av Wimbledon Actor's Company i samarbeid Wimbledon Theatre, Southwest London, UK, 1975.
(The) Phantom of the Opera av Richard Stilgoe og Andrew Lloyd Webber, sangtekster av Charles Hart og musikk av Andrew Lloyd Webber. Akt 1 fremført på Sydmonton, Juli, 1985. Full versjon hadde premiere ved Her Majesty's Theatre i London, Oktober, 1986. Libretto utgitt i Geroge Perrys The Complete Phantom of the Opera.
Phantom of the Opera med bok av Michael Tilford og musikk og sangtekst av Tom Alonso. Spilte på Toby's Dinner Theatre i 1992.
(The) Phantom of the Opera (eller The American Phantom of the Opera: A Love Story) med bok og sangtekster av Helen Grigal og musikk av Eugene Anderson. Produsert av Oregon Ridge Dinner Theatre i samarbeid med Baltimore Actor's Theater, 1987 til 1992.
Phantom of the Opera: A Musical Play av Ken Hill. Original versjon av Ian Armit og Charles Gounod. Produsert av Duke's Playhouse Lancaster, Juli 26, 1976.
Phantom of the Opera: A Musical Play av Ken Hill. Andre utgave med INCIDENTAL musikk av Alasdair MacNeill og med utdrag fra Operaer av Offenbach, Gounod, Verdi, Boito, Dvoràk, Bizet, Weber, Donizetti og Mozart. Produsrt av Newcastle Playhouse og Theatre Royal, Stratford East i 1984. Bok utgitt av Samuel French, Inc.
Phantom of the Opera: A New Victorian Thriller av Gene Traylor. Bok utgitt av The Dramatic Publishing Company i 1979.
(The) Phantom of the Opera: An Exciting New Musical Adaptation med bok og sangtekster av Joseph Robinette og musikk av Robert Chauls. Bok utgitt av The Dramatic Publishing Company 1992.
(The) Phantom of the Opera: Or the Passage of Christine med bok og sangtekster av Kathleen Masterson og musikk av David Bishop. Produsert av Capital Repertory Company, Albany New York, April 19 til Mai 18, 1986.
Phantom of the Opera: Original Family Musical med bok av Rob Barron og musikk, sangtekster og ORCHESTRANTION av David Spencer. Produsert av Theatreworks/USA i 1998.
(The) Phantom of the Opera: The Musical ADAPTED av Ivan Jacobs fra skuespillet av John Kenley og Robert Thomas Noll så vel som fra romanen av Gaston Leroux. HANDLED av Joyce Agency Entertainment Services, Inc.
Phantom of the Opera: The Play av John Kenley og Robert Thomas Noll med musikk av David Gooding og Charles Gounod. Produsert av Prescott F. Griffith i ASSOCIATION med John Kenley i Caroulsel Dinner Theatre, Akron Ohio. Bok utgitt av Samuel French, Inc., 1988-1989.
(The) Phantom of the Opera on Ice med NARRATION og sangtekster av Roberto Danova, Tony Mercer, Kathy Dooley og Stephen Lee Garden. Musikk komponert og arrangert av Roberto Danova. Med The Russian Ice Stars. Turne i England fra Nov. 22, 1995 til Juni 29, 1996.
Phantom of the Op'ry: A Melodrama with Music med bok av Tim Kelly, musikk av Gerald V. Castle og sangtekster av Michael C. Vigilant. Premiere på Baldwin Theater i Royal Oak, Michigan. Bok utgitt av Meriwether Publishing Ltd., 1991.
(The) Pinchpenny Phantom of the Opera: An Affordable Musical Comedy av Dave Reiser og Jack Sharkey. Bok utgitt av Samuel French Inc., i 1988.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- «The Phantom of the Opera: Essay about the Musical and the Literary Novel» av Sandra Andrés Belenguer
- «Phantoms of the Opera: The Face Behind the Mask» av John L. Flynn
- «The Undergrounds of the Phantom of the Opera» av Jerrold E. Hogle
- «The Complete Phantom of the Opera» av George Perry
- «The Phantom of the Opera (Hollywood Archives Series)» av Philip J. Riley
Sanger[rediger | rediger kilde]
- «Phantom of the opera» av Iron Maiden
- «Phantom of the opera» av Nightwish
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ theStudioTour.com - Universal Studios Hollywood - Stage 28
- ^ «FACTS & FIGURES». thephantomoftheopera.com (engelsk). 2016. Besøkt 25. februar 2018.
- ^ Frederick Forsyth: Manhattan-fantomet (s. 5-8), forlaget Gyldendal, 1999, ISBN 82-05-26536-4
- ^ Kristian Skard: «Bitter kamp om kjempeformue», Dagens Næringsliv 18. mars 2016
- ^ David Jays: «Maria Bjornson», the Guardian 16. desember 2002
- ^ Gas To The New Electric Light
- ^ Frederick Forsyth: Manhattan-fantomet (s. 16-17)
- ^ Matt Lammers og Andy Fein: The Phantom's Inspiration, 21. mai 2012
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 25. mars 2019. Besøkt 2. januar 2020.