Petter Graver
| Petter Graver | |||
|---|---|---|---|
| Født | 30. mai 1920 | ||
| Død | 21. jan. 1995 (74 år) | ||
| Beskjeftigelse | Jurist, diplomat | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Barn | Anne Mari Graver Hans Petter Graver | ||
| Parti | Arbeiderpartiet | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vestre gravlund | ||
| Utmerkelser | Deltagermedaljen Krigsmedaljen | ||
Petter Graver (født 30. mai 1920 i Tinn, død 21. januar 1995)[1] var en norsk advokat, diplomat og ambassadør.[2]
Petter var sønn av revisjonssjef Torjus Graver (1893–1981) og Marie Utstrand (1893–1962). Søstera Astrid Margret Graver (1926–2012) ble gift med sentralbanksjef Knut Getz Wold. Han var formann i Bærum AUF i 1939. Etter examen artium 1940 deltok han i Kampene i Lunner, Oppland som soldat i kaptein Phillip Hansteens skiløperkompani.[3] Han rømte til Little Norway i 1944.[4] Han tok Flyvåpenets flyveskole i Skottland 1945, ble cand.jur. 1947 og ansatt i Utenriksdepartementet samme år, etter å ha vært ett år ved Arbeidernes Opplysningsforbund.
Han var attaché og visekonsul i Genova 1949–1951, sekretær ved legasjonen i Rio de Janeiro 1951–1954, giftet seg med Siren Hognestad (født 1928) i 1954, var ambassadesekretær ved Norges ambassade i Paris 1956–1958. Han gikk på NATO Defense College 1958–1959.[5] I 1959 ble han byråsjef og ble elev ved Forsvarets høgskole der han umiddelbart praktiserte som lærer et par år. Han var ambassaderåd ved Norges ambassade i Moskva 1961–1964, byråsjef 1964, forfremmet til underdirektør 1965. Fra 1969 var han minister og bestyrer for militærmisjonen i Berlin. Deretter var han ambassadør ved Norges ambassade i Tel Aviv og Nikosia 1971–1975 (under Jom kippur-krigen 1973), ved Norges ambassade i Moskva 1975–1979 i en tid da Jens Evensen og Arne Treholt forhandlet om deling av gråsonen, ved Norges ambassade i Ottawa 1979–1983 og ved Norges ambassade i Haag 1983–1988.
Etter alt dette fikk han advokatbevilling og praktiserte litt, blant annet i Arne-saken, Heelen Kleuver-saken og saken med Stefan Trøber,[6] en sak der Norge fikk sin første dom for brudd på menneskerettigheter.[7][8]
Han fikk en St. Olavs Orden i 1969, har Krigsmedaljen og var innehaver av Deltakermedaljen med rosett.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Dødsdato fra gravferdsetaten i Oslo.
- ^ Graver, Petter i Hvem er Hvem 1973.
- ^ Dagens navn i Aftenposten den 30. mai 1990.
- ^ Cato Guhnfeldt, Navn i nyhetene den 21. april 1994.
- ^ Norway names new ambassador to the Soviet Union den 20. januar 1975. Fra Wikileaks.
- ^ Stefan Trøber heter i dag Stefan Stray og var Pushwagners agent på 1980-tallet, jamfør Geir Ramnefjell sin artikkel Her er Pushwagners hemmelige agent i Dagbladet den 28. mai 2009.
- ^ Karin Bøhm-Petersen, Norge brøt menneskerettigheter i Aftenposten den 18. desember 1991
- ^ Håkon Letvik, Står på for fangene i Aftenposten den 21. januar 1991.