Petter Graver

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Petter Graver
Født30. mai 1920
Død21. januar 1995 (74 år)
Gravlagt Vestre gravlund
Barn Anne Mari Graver, Hans Petter Graver
Utdannet ved Universitetet i Oslo
Beskjeftigelse Advokat, diplomat
Parti Arbeiderpartiet
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Deltagermedaljen, Krigsmedaljen

Petter Graver (født 30. mai 1920 i Tinn, død 21. januar 1995)[1] var en norsk advokat, diplomat og ambassadør.[2]

Petter var sønn av revisjonssjef Torjus Graver (1893–1981) og Marie Utstrand (1893–1962). Søstera Astrid Margret Graver (1926–2012) ble gift med sentralbanksjef Knut Getz Wold. Han var formann i Bærum AUF i 1939. Etter examen artium 1940 deltok han i Kampene i Lunner, Oppland som soldat i kaptein Phillip Hansteens skiløperkompani.[3] Han rømte til Little Norway i 1944.[4] Han tok Flyvåpenets flyveskole i Skottland 1945, ble cand.jur. 1947 og ansatt i Utenriksdepartementet samme år, etter å ha vært ett år ved Arbeidernes Opplysningsforbund.

Han var attaché og visekonsul i Genova 1949–1951, sekretær ved legasjonen i Rio de Janeiro 1951–1954, giftet seg med Siren Hognestad (født 1928) i 1954, var ambassadesekretær ved Norges ambassade i Paris 1956–1958. Han gikk på NATO Defense College 1958–1959.[5] I 1959 ble han byråsjef og ble elev ved Forsvarets høgskole der han umiddelbart praktiserte som lærer et par år. Han var ambassaderåd ved Norges ambassade i Moskva 1961–1964, byråsjef 1964, forfremmet til underdirektør 1965. Fra 1969 var han minister og bestyrer for militærmisjonen i Berlin. Deretter var han ambassadør ved Norges ambassade i Tel Aviv og Nikosia 1971–1975 (under Jom kippur-krigen 1973), ved Norges ambassade i Moskva 1975–1979 i en tid da Jens Evensen og Arne Treholt forhandlet om deling av gråsonen, ved Norges ambassade i Ottawa 1979–1983 og ved Norges ambassade i Haag 1983–1988.

Etter alt dette fikk han advokatbevilling og praktiserte litt, blant annet i Arne-saken, Heelen Kleuver-saken og saken med Stefan Trøber,[6] en sak der Norge fikk sin første dom for brudd på menneskerettigheter.[7][8]

Han fikk en St. Olavs Orden i 1969, har Krigsmedaljen og var innehaver av Deltakermedaljen med rosett.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dødsdato fra gravferdsetaten i Oslo.
  2. ^ Graver, Petter i Hvem er Hvem 1973.
  3. ^ Dagens navn i Aftenposten den 30. mai 1990.
  4. ^ Cato Guhnfeldt, Navn i nyhetene den 21. april 1994.
  5. ^ Norway names new ambassador to the Soviet Union den 20. januar 1975. Fra Wikileaks.
  6. ^ Stefan Trøber heter i dag Stefan Stray og var Pushwagners agent på 1980-tallet, jamfør Geir Ramnefjell sin artikkel Her er Pushwagners hemmelige agent i Dagbladet den 28. mai 2009.
  7. ^ Karin Bøhm-Petersen, Norge brøt menneskerettigheter i Aftenposten den 18. desember 1991
  8. ^ Håkon Letvik, Står på for fangene i Aftenposten den 21. januar 1991.