Peter Abildgaard
| Peter Abildgaard | |||
|---|---|---|---|
| Født | 30. mars 1695 | ||
| Død | 25. jan. 1778 (82 år) | ||
| Beskjeftigelse | Prest | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Peter Abildgaard (født 30. mars 1695 i Trondheim, død 25. januar 1778) var en norsk prest.
Han var sønn av premierløytnant i artilleriet Jens Abildgaard og Hilleborg Bugge, gikk på Trondhjems Skole under den berømte rektor Anders Broch og ble der til august 1708, da skolebygningen brant. Foreldrene, som levde i trange kår, kunne ikke skaffe de tre sønnene privat undervisning, men ble hjulpet av daværende oberstløytnant Vincents Budde, som skaffet dem plass ved Christianias skole. Her ble Abildgaard ferdig til universitetet 1711, men utsatte reisen på grunn av pesten i København. Da han skulle av sted i 1712, hadde han ingen penger og måtte ta en huslærerpost hos en prest på Nøtterøy for å tjene litt.
1713 kunne han reise og ble student samme år. Ved Søren Lintrups velvilje fikk han kost på Klosteret, som han måtte gi slipp på 1714, etter å ha tatt examen philosophicum og baccalaureigraden. Siden han ikke hadde noen understøttelse, måtte han reise hjem til Norge som huslærer, først hos lagmann Stockfleth, siden hos presten Søren Michelsen i Asker. Her var han da Karl XII inntok Christiania i 1716. Svenskene hadde posteringer i Asker, slik at Abildgaard kunne skaffe seg en og annen opplysning- Flere ganger våget han seg på øde skogsstier til general Lützows hovedkvarter i Lier for å gi beskjed.
I 1718 dro han tilbake til København, tok examen theologicum og holdt dimisspreken. Da han ville hjem til Norge så snart som mulig, måtte han reise over Fladstrand i åpen båt med en kurer i januar 1719. Han kom helskinnet i land og dro til Trondheim som privatlærer, inntil han 1720 ble personalkapellan hos sogneprest Christoffer Hersleb i Stod.
1726 ble han sogneprest på Røros, og her virket han i 52 år til sin død. Han var en dyktig teolog, og dessuten kjent med matematikk, fysikk, botanikk og flere andre fag. Han innla seg særlig fortjeneste i skole- og fattigvesenet, blant annet ved å oppsamle en kapital på 2000 riksdaler for de fattige. Som predikant tilhørte han den gamle ortodokse skole. Han ble gift første gang 1722 med Anna Sophia Hersleb (1704–45), biskop Peder Herslebs søster, og annen gang 1752 med Anna Hjort (1695–1778). I første ekteskap hadde han åtte sønner og tre døtre.
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- Taksigelses og Jubel Prædiken for Guds naadige Providence som har holdt Røraas Kobber Verk ved lige i 100 Aar holdet i Røraas kirke den 9de Octobris 1744 (Trondhjem, 1744)
- Klage-Prædiken over den stormægtigste og høybaarne Herre, nu høysalig hos Gud Hr. Christian den Siette, Konge til Danmark og Norge, &c. holden i Røraas Kirke Ao. 1746 Nov. 27 (Trondhjem, 1747)
- Christelig Liig-Prædiken over ... Mathias Volqvart Bruun, fordum Oberstiger ved Røraas Gruer ... begravet i Røraas Kirke den 18. Decembr. 1761 (Trondhjem, 1762)
- Lig-Tale over velædle og velfornemme Seign. Johannes Wallör, Casserer og Berg-Skriver ved Röraas Kobber-Verk, holden i Röraas Kirke den 22 Octobr. 1762 (Trondhjem, 1763)