Petar Vukičević

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Petar Vukicevic»)
Petar Vukičević
Født1956Rediger på Wikidata
Beograd
BeskjeftigelseFriidrettsutøver, friidrettstrener Rediger på Wikidata
BarnChristina Vukicevic
Vladimir Vukicevic
NasjonalitetNorge
Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia
SportFriidrett
Klubb(er)Crvena Zvezda
Nasjonale titlerFem (nasjonalt mesterskap i Jugoslavia)
Personlige rekorder
Dato
1984
Øvelse
110 meter hekk
tid
13,87 sek

Petar Vukičević (født 1956[1] i Beograd[trenger referanse] i Jugoslavia) er en norsk friidrettstrener og tidligere utøver innen hekkeløp av jugoslavisk bakgrunn.[2][3][4][5] Han har trent en rekke norske hekkeløpere til norske rekorder og nasjonale titler. Blant de mest suksessrike er hans egne barn Christina som pr. 2012 er innehaver av den norske rekorden100 meter hekk og Vladimir som innehar rekorden på 110 meter hekk.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Vukičević var selv en habil utøver og vant det jugoslaviske mesterskapet på 110 meter hekk fem ganger.[3][6] Han representerte Jugoslavia under Sommer-OL 1980 i Moskva.[7][5]

Han møtte halvt serbiske Turid Ljiljana Syftestad, giftet seg og flyttet til Lørenskog i 1987. Han ble da trener for en rekke norske utøvere innen hekkeløp og sprintløp. Blant disse er Monica Grefstad, Gaute Melby Gundersen og Lena Solli Reimann, som alle har eller har hatt norske rekorder på korthekk. I tillegg har han trent Anders Erlend Idås som ble norgesmester på 100 meter i 2013. Han trente også Kamilla Brandt til norsk mesterskap i 2003.[8] De ble siden gift.

E-post-saken 2012/2013[rediger | rediger kilde]

Høsten 2012 offentliggjorde Turid Syftestad e-postutveksling mellom Vukičević og den serbiske legen og treneren Srdjan Djordjevic fra perioden 2001 til 2003. E-postene inneholdt spørsmål vedrørende et avansert dopingregime med veksthormoner og testosteron. Saken skapte stor medieinteresse. Vukičević bestridet innholdet som manipulert, mens Antidoping Norge tror at innholdet er reelt.[9] Vukičević ble ikke dømt for saken siden den var foreldet, men Norges Friidrettsforbund suspenderte ham fra trenergjerningen.[10]

Etter e-postsaken[rediger | rediger kilde]

Vukicevic fortsatte i 2013 som trener for blant andre sønnen Vladimir, Tale Ørving, Anders Erlend Idås og Kine Aaltvedt, mens datteren Christina byttet trener.[11] Friidrettsforbundet forsøker å holde avstand til Vukicevic.[12]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Petar Vukicevic - 1 roller i norsk næringsliv». www.proff.no (norsk). Besøkt 13. januar 2024. 
  2. ^ «Norsk OL-gull i friidrett». dagbladet.no (norsk). 29. juli 2003. Besøkt 13. januar 2024. «Dersom Christina Vukicevic, som har jugoslavisk far, fortsetter i samme stil, kan hun bli Norges neste friidrettsstjerne.» 
  3. ^ a b Solheim, Tor Håkon (21. april 2023). «Christina Vukicevic Demidov». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 13. januar 2024. «Faren Petar Vukicevic kommer fra Serbia og deltok på 110 meter hekk for Jugoslavia i OL i Moskva i 1980.» 
  4. ^ NRK (29. juli 2003). «Gull til stortalent». NRK. Besøkt 13. januar 2024. 
  5. ^ a b «Følger i pappas hekkbølge». www.aftenposten.no. 29. mai 2013. Besøkt 13. januar 2024. «Petar Vukicevic vet helt klart hva han driver med. Han hadde i sin tid den jugoslaviske rekorden på 13,6, tok syv nasjonale mesterskap og var i semifinalen i OL i 1980.» 
  6. ^ Granbo, Kristin (11. juli 2008). «- På søndag skal det slappes av!». NRK. Besøkt 13. januar 2024. 
  7. ^ sports-reference.com: Petar Vukičević Arkivert 27. juli 2012 hos Wayback Machine., hentet 20. november 2012
  8. ^ friidrett.no: NM 100 m hekk kvinner Arkivert 15. desember 2011 hos Wayback Machine., hentet 20. november 2012
  9. ^ Dagbladet: Dopingjegerne fant en prøvefeil som gjør at de ikke tror på Petar, publisert 30. januar 2013
  10. ^ dagbladet.no (13. november 2012): Petars ekskone: - Jeg ga e-postene til Antidoping Norge, hentet 20. november 2012
  11. ^ Vukicevic: – Jeg ville heller beholde pappaen min enn treneren min NRK, 08. juni 2013.
  12. ^ Forbundet vil utestenge Vukicevic fra VM NRK, 12. juli 2013

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]