Per Viktor Mostad
| Per Viktor Mostad | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 12. mai 1897 Frösön | ||
| Død | 8. mai 1943 (45 år) Død i tysk fangeleir | ||
| Beskjeftigelse | Redaktør | ||
| Utdannelse | Folkehøgskole, middelsskole | ||
| Ektefelle | Klara Stensheim | ||
| Parti | Norges Kommunistiske Parti Arbeiderpartiet | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Per Viktor Mostad (født 12. mai 1897 på Frösön i Storsjön ved Östersund i Sverige, død 8. mai 1943 i Sachsenhausen i Tyskland) var en svensk-norsk arbeiderpolitiker, redaktør og under den tyske okkupasjonen under andre verdenskrig aktiv motstandsmann.
Han kom til Norge og Trøndelag, og gjorde seg snart bemerket i bygda Frosta der han trosset alle gode råd og dro i gang den lokale avisen Frostingen. Første nummer lå klart 3. juni 1919. Han var redaktør ett års tid, før styret fjernet ham på grunn av meningene han presenterte i spaltene. Mostad var overbevist kommunist.[1]
Deretter bosatte han seg på Gjøvik, der han midt på 1920-tallet var sentral i det den gang svært så radikale Venstrekommunistisk Ungdomsfylking.[2] Han var formann i Gjøvik arbeiderungdomslag og Opland fylkeslag av VU.[3]
I 1929 ble han ansatt som redaksjonssekretær og forretningsfører i Horten Arbeiderblad. Der ble han redaktør i 1932. Han var også formann i Horten arbeideridrettslag, i Vestfold AIF og i arbeiderungdomslaget i Horten. På 1930-tallet var imidlertid byen preget av stor arbeidsløshet og skjerpet politisk strid - ikke minst mellom sosialdemokratene og kommunistene. Mostads meninger og framferd provoserte den lokale Arbeiderpartiledelsen, og i 1934 ble han kasta som redaktør. I august samme år ble han ekskludert fra partiet. Han ble nå redaktør for ukeavisen Angrep. Den var startet som organ for Horten arbeidsløses forening. Etter hvert sluttet Mostad seg til Norges Kommunistiske Parti.
På denne tiden samarbeidet Mostads tett med en annen Horten-profil, Asbjørn Sunde, som senere ble en av krigens mest legendariske motstadsmenn som leder for Osvald-gruppen. I krisetidene midt på 1930-tallet satte de to preg på det politiske livet i byen og sto sentralt i striden for de arbeidsløse. De var kjent både for utradisjonelle metoder, fryktløs framferd og kompromissløshet.
Da krigen kom til Norge engasjerte Mostad seg i arbeidet med å utgi illegale aviser. Han ble arrestert 25. september 1941. Han ble plassert på Møllergata 19, deretter Grini før han 27. februar 1943 ble sendt til Tyskland og Sachsenhausen. Der døde han 8. mai samme året.[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Janne Hopmo: «Med egne ord», om Mostad og Frostingen, Frostingen 22. september 2005 Arkivert 10. juni 2015 hos Wayback Machine.
- ^ Side 62. Egil Ulateig: Raud krigar, raud spion. Samlaget 1989.
- ^ Side 402. Arbeidernes leksikon, bind V. Oslo 1935
- ^ Side 324, Våre falne Tredje Bok Arkivert 10. juni 2015 hos Wayback Machine.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Janne Hopmo: Med egne ord, om Mostad og Frostingen, Frostingen 22. september 2005 (Besøkt 8. oktober 2013)