Per Digerud
| Per Digerud | |||
|---|---|---|---|
| Født | 25. juli 1933 Oslo | ||
| Død | 13. aug. 1988 (55 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Sykkelrytter, bokser | ||
| Barn | Geir Digerud | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Per Digerud (født 25. juli 1933 i Oslo, død 13. august 1988 i Oslo) var en norsk syklist, i sin tid Norges beste.
Som ung gikk han i rørlegger-lære hos syklist Arne Reidar Nilsen (1920 - 1999), som også ble hans manager som syklist, en karriere som startet da han i 1950, etter en tid til sjøs, mønstret av i Italia og syklet heim til Gjelleråsen.[1] Vel hjemme, som medlem i Sportsklubben av 1909, vant han junior-NM i boksing klassemellomvekt i 1950. I 1955 vant han da NM i seniorklassen i klasse lett mellomvekt.[2]
Etter to sesonger som aktiv syklist for SK Rye fikk han sitt gjennombrudd da han som C-rytter ble nummer to i 10-milsløpet under NM i 1953.[3] Han vant flere NM i landeveissykling i perioden 1955-64, hadde ti individuelle norgesmesterskap, femten lag-mesterskap, og fem ganger mottok han kongepokalen. Bronse i nordisk fikk han i 1961 og 62.
Ved sykling under Sommer-OL 1960 ble han nummer 71 i 175-km landevei, etter å ha ligget 8 runder i hovedfeltet og endatil ledet. Men, "på en matstasjon ble han stoppet av en annen rytter som hadde mistet sin matpakke og stanset helt opp. Det kostet Digernes mye krefter å ta igjen hovedfeltet, han ble liggende bak og hadde en ganske sjenerende motvind."[4]
Etter å ha lagt opp i 1964, ble han kasserer og formann i SK Rye samt opptatt i styre og stell for Norges Cykleforbund. I 1967 var han med på å starte Styrkeprøven mellom Trondheim og Oslo, rittet der han allerede i 1962 satte rekorden på 16.23.65 som holdt i 22 år.[1] Digerud drev også butikken Sykkelskreddern i Idrettens Hus i St. Olavs gate (Oslo), senere også Digerud Sport. Han var far til Geir Digerud som vant like mange mesterskap.
Medaljer i norske mesterskap
[rediger | rediger kilde]_pictogram.svg){kind=small} Landeveissykling
| ||
|---|---|---|
| Plassering | Øvelse | År |
| Gull | 170 km fellesstart | 1960, 1961, 1964 |
| Gull | 30 km tempo | 1955 |
| Gull | 50 km tempo | 1957, 1958, 1961, 1962 |
| Gull | 100 km tempo | 1956 |
| Gull | Lagtempo | 1962 |
| Sølv | 170 km fellesstart | 1958 |
| Sølv | 30 km tempo | 1953 |
| Sølv | 50 km tempo | 1960, 1964 |
| Sølv | 100 km tempo | 1953, 1955 |
| Sølv | Lagtempo | 1961, 1967 |
| Bronse | 170 km fellesstart | 1962 |
_pictogram.svg){kind=small} Banesykling
| ||
| Plassering | Øvelse | År |
| Gull | 4000 m | 1955 |
| Sølv | 4000 m | 1953, 1956 |
| Bronse | Sammenlagt | 1958, 1961 |
 Boksing
| ||
| Plassering | Vektklasse | År |
| Gull | Lett mellomvekt | 1955 |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Stein Mæhlum (22.8.1988). «Per Digerud». Aftenposten.
- ^ Per Jorsett (2.12.1996). «Bokseren som ble syklist». Dagbladet.
- ^ «Sensasjonsmannen Digerud får ikke starte i 17-mila». VG. 20.7.1953.
- ^ «Digerud: Bena gikk ikke fortere». VG. 31.8.1960.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Per Digerud – Olympedia
- (en) Per Digerud – ProCyclingStats
- (en) Per Digerud – Cycling Archives