Per Digerud

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Per Digerud
Født 25. juli 1933
Oslo
Død 13. august 1988 (55 år)
Oslo
Barn Geir Digerud
Yrke Sykkelrytter
Nasjonalitet Norge

Per Digerud (født 25. juli 1933 i Oslo, død 13. august 1988 i Oslo) var en norsk syklist, i sin tid Norges beste.

Som ung gikk han i rørlegger-lære hos syklist Arne Reidar Nilsen (1920 - 1999), som også ble hans manager som syklist, en karriere som startet da han i 1950, etter en tid til sjøs, mønstret av i Italia og syklet heim til Gjelleråsen.[1] Vel hjemme, som medlem i Sportsklubben av 1909, vant han junior-NM i boksing klassemellomvekt i 1950. I 1955 vant han da NM i seniorklassen i klasse lett mellomvekt.[2]

Etter to sesonger som aktiv syklist for SK Rye fikk han sitt gjennombrudd da han som C-rytter ble nummer to i 10-milsløpet under NM i 1953.[3] Han vant flere NM i landeveissykling i perioden 1955-64, hadde ti individuelle norgesmesterskap, femten lag-mesterskap, og fem ganger mottok han kongepokalen. Bronse i nordisk fikk han i 1961 og 62.

Ved sykling under Sommer-OL 1960 ble han nummer 71 i 175-km landevei, etter å ha ligget 8 runder i hovedfeltet og endatil ledet. Men, "på en matstasjon ble han stoppet av en annen rytter som hadde mistet sin matpakke og stanset helt opp. Det kostet Digernes mye krefter å ta igjen hovedfeltet, han ble liggende bak og hadde en ganske sjenerende motvind."[4]

Etter å ha lagt opp i 1964, ble han kasserer og formann i SK Rye samt opptatt i styre og stell for Norges Cykleforbund. I 1967 var han med på å starte Styrkeprøven mellom Trondheim og Oslo, rittet der han allerede i 1962 satte rekorden på 16.23.65 som holdt i 22 år.[1] Digerud drev også butikken Sykkelskreddern i Idrettens Hus i St. Olavs gate (Oslo), senere også Digerud Sport. Han var far til Geir Digerud som vant like mange mesterskap.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Stein Mæhlum (22.8.1988). «Per Digerud». Aftenposten. 
  2. ^ Per Jorsett (2.12.1996). «Bokseren som ble syklist». Dagbladet. 
  3. ^ «Sensasjonsmannen Digerud får ikke starte i 17-mila». VG. 20.7.1953. 
  4. ^ «Digerud: Bena gikk ikke fortere». VG. 31.8.1960.