Per Daniel Amadeus Atterbom

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Per Daniel Amadeus Atterbom
Per Daniel Amadeus Atterbom - lithograph.jpg
Født19. januar 1790[1][2]
Boxholm, Åsbo församling[3][2]
Død21. juli 1855[2][1][2][4] (65 år)
Uppsala[5][6], Stockholm[2], Uppsala domkyrkoförsamling[7]
Gravlagt Uppsala gamle kirkegård (ingen–)
Ektefelle Ebba af Ekenstam
Utdannet ved Uppsala universitet
Beskjeftigelse Skribent, lyriker, universitetslærer, filosof, estetiker
Nasjonalitet Sverige
Medlem av Svenska Akademien, Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien

Per Daniel Amadeus Atterbom, portrett fra 1831 av Johan Gustaf Sandberg.
Per Daniel Amadeus Atterboms gravstein på Uppsala gamla kyrkogård.

Per Daniel Amadeus Atterbom (født 19. januar 1790 i Åsbo i Östergötland, død 21. juli 1855 i Stockholm) var en svensk romantisk poet, medlem av Svenska Akademien,[8] og skrev det romantiske verket Lycksalighetens ö.

Atterbom var professor av estetikk og filosofi ved Uppsala universitet. Han representerte en av de mest nedbrytende tendenser i svensk romantikk, reflekterte den estetisk-religiøse revolusjon og den konservative-nasjonalistiske overgangen opp til middelalderens utopier. Han var ekstremt påvirket av tysk romantikk, særlig Friedrich von Schelling som han møtte på sin reise til Tyskland og Italia i 18171819.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Slekten Atterbom nedstammer fra bonden Lars Hemmingsson i Ledberg i Östergötland, som ble født en gang på andre halvpart av 1500-tallet. Slektsnavnet ble tatt av dennes sønnesønn, komminister[9] Jonas Hemmingi Atterbom etter bostedet Attorp i sognet Rappestad hvor han ble født i 1663.

Per Daniel Amadeus Atterbom gikk på gymnasiet i Linköping og fortsatte i 1805 ved universitetet i Uppsala. Sammen med flere venner stiftet han her i 1807 Auroraförbundet, et poetisk-kritisk forbund hvis hovedmål var å befri den fosterlandskjære litteratur fra båndene til fransk klassisisme og akademisk rigiditet, og gi den en nasjonal oppblomstring.Forbundets organ var tidsskriftet Phosphorus (1810-15); tilhengerne av den litterære retning som her ble fremmet fikk tilnavnet fosforistene.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Professor: Atterbom ble professor i teoretisk filosofi vid Uppsala universitet 1828 og i estetikk og moderne litteratur 1835, leder av Svenska Akademien i 1839. Han var farfar til oversetteren Ebba Atterbom. Han var lærer for den framtidige kong Oscar I i årene 18191821.

Forfatter: Atterboms skjønnlitterære forfatterskap er både musikalsk og følelsesmessig, og behandlet ofte fritt sagn som er omarbeidet. Kritikerne mener at Atterbom aldri greide å fjerne seg fra sin egen egosentrisme da hans egne sjelkonflikter gjennomsyrer alt hva han skrev. Mest kjent er han for det poetiske eposet Lycksalighetens ö og Fågel blå, som han selv karakteriserte som «sagospel» og som kan oversettes til «eventyrdrama». Disse arbeidet han på fra 1811. Den første ble utgitt i 1824 og 1827 i to deler, og det andre ble utgitt fra begynnelsen av 1814 som et fragment i Poetisk Kalender. Svenska siare och skalder i seks bind var Sverige første egentlige forsøk på en samlet litteraturhistorie, og ble skrevet av Atterbom i årene 18411855, og for den har han fått anerkjennelse for i den svenske estetikken. Før den tid hadde han utgitt Studier till philosophins historia och system (1835).

Til tross sine mange store framganger var Atterbom også skarpt kritisert av mange i sin samtid og stundom også direkte hånet. Hans konservative kristne tro og lyriske romantikk sto i skarp kontrast til den voksende liberalismen og dens realisme i kunsten.

Verker av Atterbom[rediger | rediger kilde]

  • Rosen, diktet 1811.
  • Samloms bröder. Tonesatt av Johann Christian Friedrich Haeffner.
  • Sippan. Tonesatt av Johann Christian Friedrich Haeffner og innspilt med sangeren Nicolai Gedda og pianisten Jan Eyron.
  • Vikingasäten, åldriga lundar (1814). Tonesatt av Johann Christian Friedrich Haeffner og innspillinger finnes av Allmänna Sången, Orphei Drängar samt studentmusikkåren Hornboskapen.
  • Samlade dikter, utgitt posthumt (1858)
  • Tredje bindet av Fågel blå.
  • Samlade skrifter. Posthumt utgitt (1869).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Per Daniel Amadeus Atterbom, biography/Per-Daniel-Amadeus-Atterbom
  2. ^ a b c d e Svenskt biografiskt lexikon, https://sok.riksarkivet.se/Sbl/Presentation.aspx?id=18908, Per Daniel Amadeus Atterbom, 18908
  3. ^ Birth records, 7. jun. 2019, Åsbo kyrkoarkiv, Födelse- och dopböcker, SE/VALA/00465/C/3 (1774-1813), bildid: C0014741_00149, sida 296, https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0014741_00149#?c=&m=&s=&cv=148&xywh=1105%2C3095%2C1725%2C1269
  4. ^ data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb122632725
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 31. des. 2014
  6. ^ Concise Literary Encyclopedia
  7. ^ Death record, 7. jun. 2019, Uppsala domkyrkoförsamlings kyrkoarkiv, Död- och begravningsböcker, SE/ULA/11632/F/5 (1836-1861), bildid: C0004351_00106, https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0004351_00106#?c=&m=&s=&cv=105&xywh=605%2C4843%2C1715%2C1261
  8. ^ «Atterbom, Per» (svensk). Svenska Akademien. Besøkt 3. oktober 2016. 
  9. ^ Komminister, «medtjänare», forkortes vanligvis Km, er en person som innehar en ordinær prestetjeneste i en forsamling i den svenske kirken.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]