Anders Fredrik Skjöldebrand

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Anders Fredrik Skjöldebrand
A F Skjöldebrand (from Hildebrand, Sveriges historia).jpg
Født 14. juli 1757
Alger
Død 23. august 1834 (77 år)
Stockholm
Gravlagt Norra begravningsplatsen
Ektefelle Charlotta Skjöldebrand
Far Erik Skjöldebrand
Barn Carl Eric Skjöldebrand, Eric Bogislaus Skjöldebrand
Utdannet ved Uppsala universitet
Nasjonalitet Sverige
Medlem av Svenska Akademien, Kungliga Vetenskapsakademien, Kungliga Musikaliska Akademien
Utmerkelser Serafimerordenen
En af rikets herrar
Rang General
Militære slag Den russisk-svenske krig (1788–1790)
Finskekrigen 1808-09
Napoleonskrigen 1812-14
Krigen med Sverige 1814
Senere arbeid Svensk forhandler ved fredsforhandlingene i Fredrikshamn
En av «de aderton» i Svenska Akademien

Anders Fredrik Skjöldebrand (født 14. juli 1757, død 23. august 1834), var en svensk offiser, adelsmann, forfatter og tegner. Skjöldebrand er mest kjent for bidraget til å fremforhandle freden i Fredrikshamn som avsluttet finskekrigen mellom Sverige og Russland i 1809. Skjöldebrand var også med på å forhandle frem Mossekonvensjonen i august 1814.

Unge år[rediger | rediger kilde]

Anders Fredrik Skjöldebrand ble født i Alger, han var sønn av Erik Skjöldebrand som var svensk konsul i byen. I fjortenårs alder begynte Skjöldebrand ved universitetet i Uppsala, tre år etter, i 1774 ble han kvartermester ved Södra skånska kavaleriregiment.

Med grad av løytnant ble han i 1779 overført til Östgöta kavaleri og ble utnevnt til rittmester i 1783. Under Den russisk-svenske krig (1788–1790) tjenestegjorde han først i Sverige, blant annet i Karlskrona, men i 1789 fulgte han med flåten som adjutant hos hertug Karl.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Hermann von Unna (1795)
  • Psyche, saga (1795)
  • Description des cataractes et du canal de Trollhätta. avec gravures
  • Voyage pittoresque au Cap du Nord, avec gravures
  • Batailles de Charles X Gustave (1806)
  • Historie militaire des rois de Suède de la maison palatine I (1807)
  • Odin, hjeltedikt i tio sånger (1816)
  • Gustaf Eriksson eller det frälsande Sverige (1822)
  • Hjalmar, sorgespel (1827)
  • Carl XII:s död, tragedi (1829)
  • Memoarer, 5 deler, utgitt 1904-1905 av H. Schück

Medlemskap og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Skjöldebrand ble medlem av Musikaliska Akademien i 1788, av Krigsvetenskapsakademien i 1796, av Konstakademien i 1798 og av Vetenskapsakademien i 1819. Han ble innvalgt i Svenska Akademien 6. juni 1822 på stol nummer 18 etter Nils Lorents Sjöberg og inntrådte 21. oktober samme år.[1]

Han var ridder av Serafimerordenen, av Sverdordenen, av Karl XIIIs orden og en af rikets herrar.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Skjöldebrand, Anders Fredrik» (svensk). Svenska Akademien. Besøkt 5. oktober 2016. 
  2. ^ Anders Burius. «Anders Fredrik Skjöldebrand» (svensk). Svenskt Biografiskt Lexikon. Besøkt 5. oktober 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]