Hopp til innhold

Pembrokeshire Coast Path

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Utsikt fra Pembrokeshire Coast Path på Marloeshalvøya

Pembrokeshire Coast Path (walisisk: Llwybr Arfordir Sir Benfro), også ofte kalt Pembrokeshire Coastal Path, er en tursti og National Trail i Pembrokeshire, sørvest i Wales.[1] Den ble etablert i 1970, og er 299 km lang. Den går stort sett på toppen av kystklippene og samlet høydeforskjell er ca. 11 000 m. På det høyeste punktet – Pen yr afr – går den 175 moh, og på det laveste punktet – Sandy Haven crossing – er den bare 2 m over havet ved lavvann.[2] Selv om mesteparten av kystlinjen vender mot vest, byr stien på utsikt over kysten i alle himmelretninger.

Stien ender i sør ved Amroth, Pembrokeshire. Den nordlige enden blir ofte regnet for å være ved Poppit Sands, nær St. Dogmaels, Pembrokeshire, der det offisielle skiltet opprinnelig stod[3], men stien fortsetter nå til St. Dogmaels,[4][5] hvor et nytt markeringsskilt ble avdekket i juli 2009.[6] Her knyttes stien til Ceredigion Coast Path, som fortsetter videre nordover.[7]

Pembrokeshire Coast Path er en del av Wales Coast Path, en 1400 km lang tursti som går rundt hele kysten av Wales fra Chepstow til Queensferry, som ble åpnet offisielt i mai 2012.[8]

Stiens historie[rediger | rediger kilde]

Etter etableringen av Pembrokeshire Coast nasjonalpark i 1952, kartla den walisiske naturhistorikeren og forfatteren Ronald Lockley en rute rundt kysten. Selv om det var landsbyer og bosetninger langs kysten, skjedde mye av kommunikasjonen mellom disse ved hjelp av båt, og tilgjengeligheten i området var generelt dårlig.[9] Lockleys rapport til Countryside Commission i 1953 ble hilst velkommen og bredt akseptert. Noen deler av stien var eksisterende offentlig tilgjengelige stier, men de fleste var kontrollert av private grunneiere, noe som krevde forhandlinger. De fleste grunneiere var positive, og mange dro nytte av nye gjerder som ble bygd. Også i dag går stien noen steder omveier på grunn av grunneiere som ikke har akseptert å få en sti tilgjengelig for allmenheten over sin eiendom.[4]

Kart over Pembrokeshire, som viser kystlinjen og start- og endepunktet for kyststien. Innfelt : Beliggenheten til Pembrokeshire i Wales

Det tok 17 år å ferdigstille stien, og arbeidet inkluderte blant annet bygging av over 100 broer og 479 steder hvor man kan passere et gjerde, samt å hogge ut tusenvis av fotsteg i bratte eller glatte deler av stien.[4]

Da den ble åpnet av Wynford Vaughan-Thomas 16. mai 1970, var stiens totale lengde oppgitt til å være 290 km, men opp gjennom årene har diverse krav om å legge om stien økt den totale lengden til dagens 299 km.[4]

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Utsikt ned mot Poppit Sands, i nordenden av stien
Pembrokeshire Coast Path mellom Pwllgwaelod og Fishguard
Pembrokeshire Coast path nær Ceibwr Bay, mot nord i retning Cemaes Head

Pembrokeshire Coast Path ligger nesten i sin helhet i Pembrokeshire Coast nasjonalpark — Storbritannias eneste kystnasjonalpark. I hele sin lengde dekker den et stort spenn av maritime landskapsformer, fra robuste og bratte kalksteinsklipper og vulkanske nes til skjermede røde sandsteinsgrotter, oversvømte bredaler, snirklete estuarier og brede åpne strender. Stien passerer til sammen 58 strender og 14 havner.[10]

I så stor grad som mulig går ruten nær klippekanten og kysten, men dette er ikke alltid mulig; noen steder er kysten nesten ikke synlig der stien går utenom industri- eller militære områder. Disse omveiene er dog korte.

Vandringen er ikke veldig anstrengende, men det er hele tiden høydeforskjeller, og det er også steder der stien er svært smal. Det er mange steder man må krysse gjerder langs ruten. I sin helhet representerer kyststien en betydelig fysisk utfordring; de 11 000 høydemetrene sies å tilsvare en bestigning av Everest. Det er to steder som må krysses ved lavvann, ved Dale og Sandy Haven, begge fører til lange omveier om man ikke er der i tide.

Det er en håndfull kystbyer og landsbyer langs stien, så som Tenby, St Davids, Solva og Newport, og ryggsekkturister som prøver seg på lengre strekninger av stien vil finne nok butikker og teltplasser på turen, men må kanskje bære med seg mat og vann for et par dager på et eller to steder. Det er også et antall små hoteller og gjestgiverier langs stien, de fleste familiedrevne. Det er også hytter som leies ut, ofte er disse bygd i tradisjonell stil.

De aller fleste vandrere går kortere strekninger av kyststien, og Pembrokeshire Coast nasjonalpark lister opp rundt 130 kortere rundturer på sin nettside.[11] Tilgang til kyststien (med buss eller bil) er enkel på flere dusin steder. Hele kysten betjenes av et antall bussruter spesielt beregnet på vandrere som dekker hele stiens lengde; disse inkluderer Puffin Shuttle, Coastal Cruiser, Celtic Coaster, St David's Peninsula Shuttle Service, Strumble Shuttle, og Poppit Rocket.[12]

Etter byggingen av Cleddau Bridge over Milford Haven Waterway er det mulig å vandre langs hele stien uten avbrudd. Stien er ikke kontinuerlig, da den ikke er merket gjennom bebygde områder i den sørlige delen, som Milford Haven, Pembroke Dock, Tenby og Saundersfoot.

Andre stier[rediger | rediger kilde]

Det finnes flere kortere stier, som ofte bringer brukerne inn i landet, i tilknytning til kyststien:

  • Cilgerran Gorge Circular Walk. Dette er en middels tur på 6,8 km som tar ca. 3 timer. Den starter ved parkeringsplassen ved Dolbadau, Cilgerran og følger skogsstien til natursenteret og slynger seg tilbake opp og ned de bratte sidene av Cilgerran Gorge.
  • Brunel Way Walk. Dette er en lengre tur på 14 km og varighet på ca. 4 timer på turstier med fast dekke. Den starter ved parkeringsplassen ved Brunel Quay, Neyland og ender opp ved rådhuset i Haverfordwest. Langs ruten er det spektakulær utsikt over Milford Haven og havneområdet, med en av de største og kanskje vakreste småbåthavnene i Wales.
  • Llys-y-Frân Circular Walk. En middels tur på 10,5 km og 3 timer langs skifer- og grasdekte stier rundt reservoaret Llys-y-frân og gjennom den omkringliggende landskapsparken.

Geologi[rediger | rediger kilde]

Alt fjell under overflaten er mer enn 300 millioner år gammelt, men kystlinjen slik den fremstår i dag har blitt formet av havet og elvene, og noen steder av hendelser som fant sted i istiden.

De eldste magmatiske bergartene og vulkansk prekambrium granitt bryter fram på Ramsey og på sørspissen av halvøya. Senere sedimentering i kambrium dannet sandstein, som er synlig på nordkysten av St. Brides Bay (og som ble brukt i byggingen av St David's Cathedral). Etterfølgende fint mudder fra ordovicium dominerer den nordlige kysten av Pembrokeshire, men vulkansk aktivitet har komplisert det hele. I den senere silurperioden ble det dannet kalkstein og skifer, som er synlig langs sørsiden av halvøya Marloes.[9]

Etterfølgende bevegelser i jorden, erosjon fra is og vann, samt endringer i havnivået har påvirket det vi ser i dag.

Dyreliv[rediger | rediger kilde]

Om våren og tidlig på sommeren finner man mange typer ville kystblomster langs stien, og det er et rikt fugleliv. Kolonier av sjøfugler hekker langs klippene, og et stort utvalg av europeiske sjøfugler drar nytte av de ubebodde øyene utenfor kysten, som fungerer som fuglereservater, blant dem er Skomer, Skokholm og Ramsey Island. Seler, niser og delfiner kan ofte sees svømmende rett utenfor kysten.[13]

Menneskelig historie og bruk[rediger | rediger kilde]

Rester av steinsetting fra neolittisk tid og hustufter kan observeres fra stien, det samme kan spor etter bosetning i bronsealderen, da halvøya var en del av forbindelsen til Irland. Bosettere fra jernalderen, sannsynligvis fra Frankrike står bak mange forsvarsverk.[9] Bevis på senere menneskelig aktivitet, som normanniske slott og bosetninger, samt eremittkirker er også til stede.[13] I dag er nesten alt omkringliggende areal tatt i bruk som jordbruksland, mens fiskerier fremdeles spiller en rolle, om enn ikke så stor som før, i kystbosetningene.

Panorama av strand ved Sandy Haven nær Milford Haven, med utsikt mot Cleddau-estuariet

Priser[rediger | rediger kilde]

Magasinet National Geographic stemte i 2011 fram Pembrokeshire som den nest beste kystdestinasjonen i verden.[14][15]

Kyststien passerer alle Pembrokeshires prisvinnende strender. Opp gjennom årene har disse blitt belønnet med tilsammen 41 Blått flagg (33 i 2014), 47 Green Coast Award (15 i 2011) og 106 Seaside Award (31 i 2011).[16][17] I 2011 ble 39 av strendene anbefalt av Marine Conservation Society.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Pembrokeshire Coast Path». National Trails. Arkivert fra originalen . Besøkt 1. juni 2014.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 17. august 2013. Besøkt 31. mai 2014. 
  2. ^ «Pembrokeshire Coast Path Statistics». National Trails. Arkivert fra originalen 25. mai 2014. Besøkt 1. juni 2014. 
  3. ^ «Coast Path Marker». Pembrokeshire Coastal Photography. Arkivert fra originalen 14. mars 2022. Besøkt 1. juni 2014. 
  4. ^ a b c d John, Brian (2012). Pembrokeshire Coast Path. Aurum Press. ISBN 978-1845137823. 
  5. ^ «Pembrokeshire Coast Path: Newport to St Dogmaels». visitpembrokeshire.com. Arkivert fra originalen 18. juni 2013. Besøkt 1. juni 2014.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 18. juni 2013. Besøkt 31. mai 2014. 
  6. ^ «St Dogmaels to Newport (Town) 16 miles, (25.7 Kilometres)». Planning a Trip. National Trails. Arkivert fra originalen 2. juli 2014. Besøkt 1. juni 2014. 
  7. ^ «All-Wales coast path moves a step closer at St Dogmaels». BBC News South West Wales. 21. februar 2011. Besøkt 1. juni 2014. 
  8. ^ BBC News Wales - All-Wales coast path nears completion Besøkt 31. mai 2014
  9. ^ a b c Kelsall, Dennis; Kelsall, Jan (2005). The Pembrokeshire Coastal Path: From Amroth to St Dogmaels: A Practical Guide for Walkers (2nd utg.). Cicerone Press. ISBN 978-1852843786. 
  10. ^ «Pembrokeshire Coast Path: Welcome». visitpembrokeshire.com. Arkivert fra originalen . Besøkt 1. juni 2014.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 4. mars 2013. Besøkt 31. mai 2014. 
  11. ^ «Walking in the Park». Parc Cenedlaethol Arfordir Penfro/Pembrokeshire National Park. Besøkt 1. juni 2014. 
  12. ^ «Bus Routes - List Coastal Buses». Pembrokeshire County Council. Arkivert fra originalen 3. juni 2014. Besøkt 1. juni 2014. 
  13. ^ a b «Pembrokeshire Coast Path». Celtic Trails: UK Walking Holidays. Arkivert fra originalen 26. april 2012. Besøkt 1. juni 2014. 
  14. ^ «National Geographic names Pembrokeshire as second best coastal destination in the world». Western Telegraph. Besøkt 1. juni 2014. 
  15. ^ «Pembrokeshire Coast Path walks off with accolade of being one of world's top trails». WalesOnline. 10. august 2011. Besøkt 1. juni 2014. 
  16. ^ «Our award winning beaches». VisitWales.com. Besøkt 1. juni 2014. 
  17. ^ Pembrokeshire (Annual Tourist Brochure). Pembrokeshire Tourism. 2011. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]