Pavel Nakhimov

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Pavel Nachimov»)
Pavel Nakhimov
Født23. juni 1802Rediger på Wikidata
Khmelita
Død30. juni 1855Rediger på Wikidata (53 år)
Sevastopol[1]
BeskjeftigelseMarineoffiser Rediger på Wikidata
Utdannet vedSjøkadettkorpset (1815–)
St. Petersburg Naval Institute
FarQ124647354
NasjonalitetDet russiske keiserdømmet
GravlagtSt. Vladimir's Cathedral
Utmerkelser
13 oppføringer
1. klasse av Sankta Annas orden (1849)
4. klasse av Sankt Vladimirs orden (1825)
4. klasse av Sankt Georgsordenen (1827)
2. klasse av Sankta Annas orden (1830)
3. klasse av Sankt Vladimirs orden (1842)
1. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen (1847)
2. klasse av Sankt Vladimirs orden (1853)
2. klasse av Sankt Georgsordenen (1853)
Den hvite ørns orden (1855)
Order of the Bath
Frelserens orden
1. klasse med keiserkrone av Sankta Annas orden
2. klasse med keiserkrone av Sankta Annas orden
TroskapDet russiske keiserdømmet
VåpenartDen keiserlige russiske flåte
Militær gradLøytnant, kapteinløytnant (21. desember 1827), kontreadmiral (1845), viseadmiral (1852), admiral (mars 1855), admiral
Deltok iKrimkrigen, Den greske selvstendighetskrigen, Slaget ved Navarino, Sjøslaget ved Sinope, Beleiringen av Sevastopol
Signatur
Pavel Nakhimovs signatur

Pavel Stepanovitsj Nakhimov (russisk: Павел Степанович Нахимов; født 23. junijul./ 5. juli 1802greg. i Gorodok - en landsby nær byen Vjasma i guvernementet Smolensk i Russland, død 30. junijul./ 12. juli 1855greg. i Sevastopol) var en russisk sjøoffiser. Han er en av de mest berømte admiralene i historien til den russiske marinen, og er best kjent som sjef for både de sjømilitære og landstyrkene under den russiske beleiringen av Sevastopol under Krimkrigen.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Nakhimov var sønn av en russisk pensjonert major. I 1815 begynte han på marinekademiet i St. Petersburg.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Han gjorde sin aller første sjøreise i 1817 om bord på fregatten «Feniks» som blant annet reiste utenfor kysten av Sverige og Danmark. Kort tid senere ble han forfremmet til underoffiser. I februar 1818 gikk han opp til eksamen for å begynne som sjøkadett og han ble nesten umiddelbart tildelt en plass i den russiske Østersjøflåten.

I begynnelsen av hans sjømilitære karriere var Nakhimovs erfaring begrenset kun til reiser i Østersjøen og en mer omfattende tur fra den russiske havnebyen Arkhangelsk til marinebasen Kronstadt som lå nær byen St. Petersburg. Hans militære gjennombrudd kom i mars 1822 da han ble tildelt ansvaret fregatten «Kreiser» som var en del av en ekspedisjon som var ledet av kjente russiske oppdageren Mikhail Lazarev som allerede hadde gjennomført flere ulike reiser over det meste av verden.

I løpet av verdensomseilingen med fregatten Kreiser som tok tre år ble Nakhimov forfremmet til graden løytnant. På slutten av denne ekspedisjonen mottok han sin første pris, nemlig St. Vladimir IV-ordenen. Han returnerte etter ekspedisjonen til sitt hjemland og slo seg ned i Smolensk og i løpet av sin tid borte fra den russiske flåten ble han forelsket i en jødisk kvinne ved navn Aesjya.[trenger referanse] Hun var av fransk og ukrainsk avstamning og var mye yngre enn det han var.[trenger referanse] Han giftet seg med henne i løpet av sommeren 1825.

I 1825 ble Nakhimov tildelt styringen av krigsskipet «Azov» med over 70 kanoner som gjorde sin jomfrutur fra Arkhangelsk til Kronstadt høsten 1826. Det var på denne turen han fikk nyheten om at hans kone var gravid med det som senere skulle vise seg å være tvillingjenter som ble hetende Natalja og Olga.

Under Krimkrigen utmerket Nakhimov seg ved å tilintetgjøre store deler av den osmanske flåten ved Sinope i 1853. Han har senere beskrevet det som hans fineste time da han under beleiringen av Sevastopol forsvarte byen og dets havn mot osmanene fra en base for den russiske Svartehavsflåten.[trenger referanse] Han ble utnevnt til admiral på grunn av dette slaget, men han ble dødelig såret i hodet av en skarpskytter kort tid senere og døde av skadene to dager etterpå.

Nakhimov ble gravlagt i St. Vladimir-katedralen i Sevastopol sammen med flere andre russiske offiserer. Det ble også reist et monument til hans minne. Han ble tildelt flere æresbevisninger posthumt. Nakhimov-ordenen ble bevart som en av de høyeste militære dekorasjoner i Sovjetunionen. I Sovjetunionen ble Nakhimov sjøskole introdusert for tenåringer og ble oppkalt etter den berømte admiralen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Нахимов Павел Степанович, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]