Paul de Glasenapp
| Paul de Glasenapp | |||
|---|---|---|---|
| Født | 22. juli 1911[1] | ||
| Død | 11. mai 2002[1] (90 år) | ||
| Parti | Nasjonal Samling | ||
| Gravlagt | Vestre gravlund[1] | ||
Paul Sen de Glasenapp (født 22. juli 1911 i Petrograd, død 11. mai 2002 i Oslo) sto i spissen for Norsk Telegrambyrås virksomhet i Oslo under den tyske okkupasjonen 1940 - 1945.
Mens NTBs ledelse var i landflyktighet i London og Stockholm organiserte Glasenapp byråvirksomheten i Oslo i tråd med de tyske ønsker. Under hans ledelse ekspanderte NTB kraftig, og fikk en sentral rolle i okkupantenes arbeid for å ensrette norsk presse. Etter krigen ble Glasenapp landssvik-tiltalt og dømt.
NTB-karriere
[rediger | rediger kilde]Glasenapp var født av russiske foreldre og kom til Norge som femåring. Han hadde norsk statsborgerskap og norsk artium. I 1931 ble han ansatt som journalist i NTB. Glasenapp utmerket seg blant annet med omfattende språkkunnskaper og arbeidet blant annet i NTBs utenriksavdelingen.
I de kaotiske timene og dagene da de tyske okkupantene inntok Oslo, fulgte NTB-direktør Birger Knudsen og hans stab den norske regjeringen nordover mens de prøvde å holde nyhetstjenesten i gang. Knudsen ble med konge og regjering over til London, mens en annen i hans stab, Jens Schive, dro til Stockholm. Fra avstand betraktet de utviklingen i byrået i Oslo, og det de nokså snart kom til å oppfatte som «problemet Glasenapp».
Da de forlot Oslo 9. april overtok noen av de eldste i NTB styringen. De kontaktet 12. april det eneste styremedlemmet de kunne nå, Aftenpostens sjefredaktør Johs. Nesse. Han innkalte dagen etter redaktørene for fem hovedstadaviser til møte. Forsamlingen mente de måtte finne en midlertidig direktør, og valget falt på den da knapt 29 år gamle Glasenapp.
Nasjonal Samling
[rediger | rediger kilde]Gjennom sommeren 1940 utviklet situasjonen seg i NTB om lag som i resten av norsk næringsliv. Mens det såkalte Administrasjonsrådet styrte landet i en slags forståelse med tyskerne ble det lagt vekt på «å holde hjula i gang», og ha mest mulig normal drift i nyhetsbyrået. Mer eller mindre motvillig aksepterte medarbeiderne de nye tyske rammene for driften.
Blant de minst motvillige var åpenbart Glasenapp. Alt 26. juli meldte han seg inn i NS. Han justerte også eget navn i takt med den nye tid, og begynte å signere med kun «Paul Glasenapp».
25. september var Administrasjonsrådets tid forbi. Da innsatte okkupantene norske nazister og sympatisører som «kommisariske statsråder» - og strammet grepet om NTB. NS-mannen Gulbrand Lunde ble innsatt som leder for det nyopprettede Kultur- og folkeopplysningsdepartementet, og gjorde snart framstøt for å aktivere NTB som et ledd i tyskernes propagandaapparat. Samtidig luftet tyskerne tanken om direkte overtagelse av aksjemajoriteten i byrået. I denne prosessen ble NTBs styre stilt på sidelinjen, mens Glasenapp allierte seg med Lunde. Det hele endte med at departementet tok over 51 prosent av aksjene i NTB.
Da den fullstendige nazifiseringen av NTB i Oslo var et faktum sommeren 1942, utgjorde NTBs styre tre personer: Glasenapp, en fra nazi-departementet og en fra NS-avisen Fritt Folk.
Virksomhet under okkupasjonen
[rediger | rediger kilde]Okkupasjonen endret ikke bare betingelsene for NTB, men også for NTBs kunder, de norske avisene. Mange måtte stanse eller kom i pengevansker. Det førte til at NTBs gebyr-inntekter sviktet. Også byråets handelstjeneste falt sammen. Rett etter at okkupasjonen var et faktum, ble det klart at Glasenapp og NTBs styre trengte nye inntektskilder.
Med utvidede fullmakter startet Glasenapp nye virksomheter på løpende bånd: aksjeselskap for handelstjenesten, spesialtjenester for landbruk og idrett, datterselskap for litografisk reproduksjon, offset-avdeling, portrettavdeling med publikumsservice, avdeling for privatannonsering, artikkeltjeneste, novelleformidling og forlag. Byrået satset også på søndagsbetraktninger, puslespill og politiske karikaturer...
Under Glasenapps ledelse ble NTB i Oslo det tyske Presseabteilungs viktigste instrument i arbeidet for å ensrette norsk presse. I sendingene fra London-radioen og på folkemunne ble byrået snart kjent under det nye navnet «Not To Believe».[2] NTB i Oslo var «pressens verste giftsprøyte under okkupasjonen», oppsummerte Johs. Nesse i ettertid.[3]
Frigjøringen
[rediger | rediger kilde]Ekspansjonen og knoppskytingen i NTB under Glasenapps ledelse førte til mer enn en dobling av staben, som ved årsskiftet 1944–1945 nærmet seg 100 ansatte, med tilsvarende vekst i lønninger og kostnader. Etter krigen kunne Riksrevisjonen konstatere at departementet hadde betalt en halv million i tilskudd til spesialtjenestene, og ytterligere en million for å holde den vanlige NTB-virksomheten i drift.[4]
I 1945 ble flere medarbeidere i NTB stilt overfor arrestasjoner, ordinære landssviksaker og såkalte «æresrettssaker» i regi av Norsk Presseforbund.
Glasenapp selv ble arrestert. I Oslo byrett ble han i 1949 dømt til tvangsarbeid i 2 år og 5 måneder, samt ti års rettighetstap.[5]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c Slekt og Datas Gravminnebase, «Minneside basert på bilder og gravminnedata for Paul Sen De Glasenapp»[Hentet fra Wikidata]
- ^ Side 31. Einar Olsen: En historisk vandring gjennom 140 år i Norsk Telegrambyrå - NTB 1867 - 2007 NTB, Oslo (2007)
- ^ Side 174. Helge Giverholt: Nyhetsformidling i Norge - Norsk Telegrambyrå 1867 - 1967, Oslo (1967)
- ^ Side 169 - 171. Helge Giverholt: Nyhetsformidling i Norge - Norsk Telegrambyrå 1867 - 1967, Oslo (1967)
- ^ Ivar Johansen: NTB under krigen 1940-45 - i Oslo og i London. Manus i Riksarkivet (RA/PA-0949).