Presseabteilung

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Presseabteilung eller presseavdelingen ble opprettet like etter den tyske okkupasjonen av Norge i april 1940, og var en del av Reichskommissariat Norwegens avdeling for folkeopplysning og propaganda.

Både NS og Kultur- og folkeopplysningsdepartementet ville styre de norske avisene, men tyskerne ville ha siste ord, og fikk det ved hjelp av presseavdelingen. Avdelingen bestod av kontor for allmenn pressepolitikk, dagsaviser, illustrert presse, kulturstoff og økonomisk journalistikk, nyhets- og informasjonsstoff.

Arbeidet var basert på at avisene skulle styres politisk, noe som betydde direkte inngrep, stengning, avsettelse og avsettelse av redaktører og journalister, men også arrestasjoner.

Oslo-avisene som kom ut fikk meddelelse for hva som skulle på trykk gjennom de daglige pressekonferansene, de øvrige avisene fikk fortrolige dagsordre via telefon eller fjernskriver, sistnevnte en oppfinnelse som tyskerne brakte med seg til norske redaksjoner. Ordrene var ganske detaljerte om hvordan okkupasjonsmakten ville ha behandlet de enkelte nyheter, samt hvilke nyheter som ikke skulle behandles i hele tatt. Egne NS-aviser ble i tillegg startet, og den mest kjente og største var Fritt Folk, som overtok Arbeiderbladets tidligere lokaler på Youngstorget etter at denne ble stengt i august 1940.

Flere aviser som nektet å følge retningslinjer ble stengt for kortere eller lengre tidsrom. Noen ble underlagt forhåndssensur, (mens det normale var etterhåndssensur), men det som kanskje sved mest var papirrasjonering.

Antallet aviser ble redusert som følge av tiltakene, noe som lettet avdelingens eget sensurarbeid. Byer og tettsteder som før hadde hatt flere aviser satt ofte tilbake med en.