Paul Nizan
| Paul Nizan | |||
|---|---|---|---|
 Paul Nizan, ca. 1940 | |||
| Født | Paul Yves Nizan 7. feb. 1905[1][2][3][4]  Tours | ||
| Død | 23. mai 1940[1][2][3][4] (35 år) Dunkerque | ||
| Beskjeftigelse | Forfatter, filosof | ||
| Utdannet ved | Lycée Henri IV (1916–) Lycée Louis-le-Grand lycée Georges-Clemenceau École normale supérieure (1924–) | ||
| Ektefelle | Henriette Nizan | ||
| Barn | Patrick Nizan Anne-Marie Nizan | ||
| Parti | Parti communiste français (1927–1939)[5] | ||
| Nasjonalitet |  Frankrike | ||
| Morsmål | Fransk | ||
| Språk | Fransk | ||
| Utmerkelser | Prix Interallié (1938) | ||
Paul-Yves Nizan (født 7. februar 1905 i Tours i Frankrike, død 23. mai 1940 i Dunkerque) var en fransk filosof og forfatter.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Han ble født i Tours i Indre-et-Loire og studerte i Paris hvor han ble kjent med en annen student, Jean-Paul Sartre, ved Lycée Henri IV. Han ble medlem av det franske kommunistpartiet og mye av hans skrifter reflekterte hans politiske overbevisning, skjønt han trakk seg fra partiet da han hørte om Molotov–Ribbentrop-pakten i 1939. Han døde i slaget om Dunkerque i 1940 i kamp mot det nasjonalsosialistiske Tysklands hær under den andre verdenskrig.
Nizans forfatterskap består av romanene Antoine Bloyé (1933), Le Cheval de Troie og La Conspiration (1938), foruten også essayene Les Chiens de garde (1932) og Aden Arabie (1931), som skaffet ham en ny lesergruppe da den ble gitt ut på nytt i 1960 med forord av Sartre. I særdeleshet ble dens åpningsetning et av de fremste slagordene under studentopprøret i mai 1968:
J’avais vingt ans. Je ne laisserai personne dire que c’est le plus bel âge de la vie.
Jeg var tjue, jeg vil ikke la noen si at de er de beste årene av livet ditt.[6][7]
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- Aden Arabie, Rieder, Paris, 1931. Gjenutgitt i 1960 med forord av Jean-Paul Sartre.
- Les Chiens de garde, Rieder, Paris, 1932. Gjenutgitt i 1969 med forord av Serge Halimi.
- Antoine Bloyé, Grasset, Paris, 1933.
- Traduction de l’Amérique tragique de Theodor Dreiser, Rieder, Paris, 1933.
- Traduction de les Soviets dans les affaires mondiales de Louis Fisher, Gallimard, Paris, 1933
- Choix des textes philosophiques pour Morceaux choisis de Marx présenté par Henri Lefebvre et Norbert Guterman, Gallimard, Paris, 1934
- Le Cheval de Troie, Gallimard, Paris, 1935.
- Les Matérialistes de l’Antiquité, choix de textes et préface. Paris : Éditions Sociales Internationales, 1936
- Préface de Le Nationalisme contre les nations de Henri Lefebvre, Éditions Sociales Internationales, Paris, 1937
- Traduction et adaptation des Acharniens d’Aristophane, Éditions Sociales Internationales, Paris, 1937
- La Conspiration, Gallimard, Paris, 1938
- Chronique de septembre, Gallimard, Paris, 1939
- Paul Nizan, intellectuel communiste. Artikler og brevveksling 1926-1940, Maspero, Paris, 1967
- Pour une nouvelle culture. Artikler, Grasset, Paris, 1971
- Articles littéraires et politiques, bind I («Des écrits de jeunesse au 1er Congrès International des écrivains pour la Défense de la Culture», 1923 - 1935). Ulike tekster med forord av Jacques Deguy, Nantes, Joseph K, 2005.
Utgivelser på norsk[rediger | rediger kilde]
- Antoine Bloyé, roman, oversatt av Carl Fredrik Engelstad. (Gyldendal, 1975)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000014381, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Roglo, Roglo person ID p=paul;n=nizan[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id nizan-paul, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ dicopalitus.huma-num.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ Kritzman, Lawrence D., red. (2007): The Columbia History Of Twentieth-Century French Thought, Columbia University Press, s. 62.
- ^ Singer, Daniel (2002): Prelude to revolution: France in May 1968, South End Press, s. 106, 110.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Ginsbourg, Ariel (1966): Nizan, Editions universitaires, Paris.
- King, Adèle (1976): Paul Nizan, écrivain, Didier, Paris.
- Ory, Pascal (1980): Paul Nizan, destin d'un révolté, Ramsay, Paris.
- Ishaghpour, Youssef (1980): Paul Nizan, une figure mythique et son temps, Le Sycomore, Paris.
- Buin, Yves (2012): Paul Nizan, la révolution éphémère, Editions Denoël, Paris.
- Onfray, Michel (2013): Les Consciences réfractaires, tome 9 de la Contre-histoire de la Philosophie, Grasset, Paris.