Pasquale Anfossi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Pasquale Anfossi
Pasquale Anfossi.jpg
Født5. april 1727
Taggia
Dødfebruar 1797
Roma
Beskjeftigelse Komponist
Musikalsk karriere
Sjangeropera
Instrumentfiolin

Bonifacio Domenico Pasquale Anfossi (født 5. april 1727 i Taggia; død februar 1797 i Roma) var en italiensk klassisistisk komponist.

Anfossis mange operaer var svært populære i hans egen tid, men de ble fort glemt da verkene til operakomponister som Rossini og Mozart kom.

Liv[rediger | rediger kilde]

Anfossi studerte fiolin ved Napolis Loreto-konservatorium fra 1744 til 1752 og spilte deretter fiolin i et operaorkester i omtrent ti år. Seinere studerte han komposisjon hos Sacchini og Piccini.

Anfossis første opera var farsettaen La serva spiritosa, skrevet til karnevalet i Roma i 1753. Han etablerte seg ikke som operakomponist med en gang, men assisterte læreren Sacchini ved å fullføre hans operaer. Anfossi fikk et visst gjennombrudd i Roma 1773 med dramma giocosoen L'incognita perseguitata.

Fram til 1782 skrev Anfossi omtrent 30 operaer som hovedsakelig ble oppført i Venezia og Roma, enkelte også ellers i Italia og i Wien. I 1782 fikk han med Il trionfo della costanza sin første uroppføring i London. Som musikkdirektør var han forpliktet til å oppføre fem egne, nyskrevne operaer og oppføre ulike andre komponister, for eksempel Glucks Orfeo med ekstra musikk av Johann Christian Bach og Händel. En kritiker skrev om hans siste oppføring i London, L'inglese in italia, at «musikken lider helt klart av en trøttende ensformighet».[1]

Anfossi vendte tilbake til Italia og under karnevalet i 1787 fikk han med farsettaen Le pazzie de' gelosi igjen suksess i Roma. I 1789 tok likevel en 20 år lang kontinuerlig produksjon av nye operaer slutt, og han innskrenket seg deretter til kirkemusikk. Han ble utnevnt til maestro di cappella ved San Giovanni in Laterano og beholdt denne posten til sin død.

Verk[rediger | rediger kilde]

Anfossis verk er ikke kjent i sin helhet, men han skrev minst 20 oratorierlatin og italiensk og minst 60 operaer, kanskje 70 eller mer. Han tidlige verk var forståelig nok nært beslektet med lærerne Piccinni og Sacchinis stil. Harmonikken var diatonisk og noe intetsigende, men her og der med inspirert melodikk. Orkestreringsstilen endret seg i løpet av karrieren, han fikk fram en del fargerike virkninger gjennom effektiv bruk av blåseinstrumenter. Fram til midten av 1770-årene syntes han å foretrekke gammeldagse, rene da capo-arier i sine opere serie, for deretter gå over til friere former, på samme måte som i hans tidlige komiske verk. Større former, som finaler, syntes å ligge for ham, og han hadde åpenbart en forkjærlighet for sentimentale øyeblikk og karakterer.

Musikken hans ble kritisert som ikke tilstrekkelig dramatisk og svak når det gjaldt karakterisering. Hans buffokarakterer mangler i det store originaliteten til hans samtidige Cimarosa og Paisiello, og det er vanskelig å se bort fra at hans seria-musikk er temmelig formelaktig.

Til tross for sin store popularitet i hans egen tid var Anfossi lenge en glemt operakomponist som hurtig ble stående i skyggen av Salieri, Rossini og Mozart. Likevel iscenesatte Johann Wolfgang von Goethe i egenskap av teaterdirektør i Weimar Anfossis farsetta La Maga Circe («Trollkvinnen Circe»). Librettoen omarbeidet han sammen med Christian August Vulpius og planla en utvidelse som det imidlertid ikke ble noe av.

De siste tiårene er enkelte av Anfossis verk oppført og innspilt, eksempelvis Giuseppe riconosciuto. I 2005 ble verk av Anfossi oppført ved sommerfestspillene i Salzburg

Verk i utvalg[rediger | rediger kilde]

Verk Uroppføring Form Librettist
Nitteti Napoli, 1771 Dramma per musica Pietro Metastasio
La finta gardiniera Roma, 1774 Dramma giocoso ukjent
Il geloso in cimento Wien, 1774 Dramma giocoso Giovanni Bertati, etter Carlo Goldoni
L'Avaro Venezia, 1775 Dramma giocoso Giovanni Bertati
La vera costanza Roma, 1776 Dramma giocoso F. Puttini
Adriano in Siria Padova, 1777 Dramma per musica Pietro Metastasio
Il curioso indiscreto Roma, 1777 Dramma giocoso Giovanni Bertati eller G. Petrosellini, etter Cervantes' Don Quixote
Cleopatra Milano, 1779 Dramma serio M. Verazi
I viaggatori felici Venezia, 1780 Dramma giocoso F. Livigni
Zenobia di Palmira Venezia, 1789 Dramma per musica Gaetano Sertor

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «the music suffers obviously from a tiring monotony»

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Johann Wolfgang von Goethe, Christian August Vulpius: Circe. Oper mit der Musik von Pasquale Anfossi. Übersetzung und Bearbeitung des italienischen Librettos für das Weimarer Theater. Paralleldruck nach den Handschriften hrsg. von Waltraud Maierhofer, 80 Seiten, Broschur. ISBN 978-3-86525-013-1

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]