Paschalis I

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Pave Paschalis I i apsidemosaikk i Santa_Prassedei Roma.

Paschalis I (født i Roma, død 11. februar 824 i Roma) var pave fra 25. januar 817 til sin død. Han æres som helgen i den katolske kirke med festdag den 14. mai.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Pascale Massimi ble født som sønn til en Bonosus og Theodora. Han inntrådte i kirkens tjeneste i unge år, og ble opptatt ved Lateranpalasset der han fikk undervisning. Pave Leo III utnevnte ham til abbed i klosteret Santo Stefano Rotondo i Roma, og der tok han imot pilegrimer som valfartet til Roma.

Pave[rediger | rediger kilde]

Ved Stefan IVs død ble han enstemmig valgt til dennes etterfølger. Følgende dag ble han konsekrert og kronet.

Han gjorde en stor innsats for munkevesenet og helgenkult.[trenger referanse] Hans historiske betydning bygger på at pavedømmet med ham innledet kampen for å frigjøre seg fra avhengigheten av den verdslige makt, som da ble utøvet av frankerne.[trenger referanse] I en traktat med Ludvig den fromme, den såkalte pactum Ludovicianum i 817, klarte han å vinne anerkjennelse av pavens suverenitet i Kirkestaten og andre rettigheter, om nå dokumentet i viktige deler imidlertid skulle være en senere forfalskning.[trenger referanse] Ludvig gjorde imidlertid snart igjen den frankiske overhøyheten over paven gjeldende. I 823 ble pave Paschalis nødt til å fri seg ved edsavleggelse fra en undersøkelse om et mord som var blitt begått i det pavelige palass.

Pascalis mor' Theodora. Mosaikk i Zenonkapellet, Santa Prassede.

Under Paschalis pontifikat ble den nordiske misjon påbegynt, ved at han utpekte erkebiskop Ebo av Reims til pavelig legat til de nordiske riker.

Billedstriden brøt igjen ut under hans pontifikat med fornyet styrke, og ikonoklastene forsøkte forgjeves å vinne over paven til sin side. Ved hjelp av dem som på grunn av billedstriden ble tvunget i landsflukt og derfor søkte seg til Roma, kunne paven reise, restaurere, og sette i stand flere kirker og klostre. Blant annet totalrenoverte han Santa Prassede, Santa Cecilia in Trastevere, og Santa Maria in Domnica. De mange mosaikkene i basilikaene fra denne tid vitner om Romas stillingstagen i denne billedstrid.[trenger referanse]

I Peterskirken lot han oppføre altere og kapeller, dit han lot føre relikvier fra katakombene. I Liber Pontificalis gjengis hvordan han påtraff sankta Cecilias relikvier. Koret i Santa Maria Maggiore ble forbedret.

Paschalis I er begravd i kirken Santa Prassede i Roma, der han hadde latt oppføre mosaikken Episcopa Theodora som forestiller hans mor.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Caroline J. Goodson: The Rome of Pope Paschal I. Cambridge University Press, Cambridge 2010.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Kategori:Paschalis I – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons


Emblem of the Papacy SE.svg
Forgjenger:
Stefan IV
Pave
(liste over paver)
Etterfølger:
Eugenius II