Parlamentsvalget i Polen 2023

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Valget til Sejm
15. oktober 2023
460 mandater på valg, 231 trengs for flertall
Valgdeltakelse 74,4 % av 29,53 millioner stemmeberettigede
  Jarosław Kaczyński Donald Tusk Władysław Kosiniak-Kamysz
Leder av største koalisjonsparti Jarosław Kaczyński Donald Tusk Władysław Kosiniak-Kamysz
Parti Lov og rettferdighet Koalicja Obywatelska Trzecia Droga
Stemmer
35,4 %
30,7 %
14,4 %
Mandater
 194
41 
 157
23 
 65
35 
  Włodzimierz Czarzasty Sławomir Mentzen Ryszard Jerzy Galla
Leder av største koalisjonsparti Włodzimierz Czarzasty Sławomir Mentzen Ryszard Jerzy Galla
Parti Lewica Konfederacja Wolność i Niepodległość Komitet Wyborczy Mniejszość Niemiecka
Stemmer
8,6 %
7,2 %
0,1 %
Mandater
 26
23 
 18
7 
 1
Statsminister før valget Mateusz Morawiecki
Statsminister etter valget Donald Tusk
15. oktober 2023

‹ 2019 Polens flagg
Valget til Polens senat
15. oktober 2023
100 mandater på valg, 51 trengs for flertall
Valgdeltakelse 74,38 % av 29,53 millioner stemmeberettigede
       
Parti Lov og rettferdighet Borgerplattformen Trzecia Droga
Mandater
 33
 41
 12
   
Parti Uavhengige
Mandater
 5
15. oktober 2023
Fordeling av mandatene i senatets valgkretser. Blått: Lov og rettferdighet, lysebrunt: Borgerplattformen, rødt: Lewica, grønt: Trzecia Droga, grått: uavhengige.

‹ 2019 •

Parlamentsvalget i Polen 2023 ble holdt 15. oktober 2023, og var det tiende valget til nasjonalforsamlingen etter kommunismens fall i 1989. Valget gjaldt underhuset Sejm og overhuset Polens senat. Sejm har størst makt av de to kamrene. Senatet har blant annet en utsettende vetorett.

Valgresultat[rediger | rediger kilde]

Lov og rettferdighet, denne gangen i allianse med partiet Zjednoczona Prawica (Forenede høyre) mistet flertallet i underhuset Sejm.[1]

Opposisjonspartiene hadde også i den foregående perioden hatt et lite flertall i Polens senat, men dette flertallet økte betydelig ved valget.

Blant valgets tydeligste tendenser var at velgerne gikk til partier med en proeuropeisk holdning.[2]

Regjeringsdannelse[rediger | rediger kilde]

Den 11. desember 2023 ble Donald Tusk valgt til statsminister i Polen ved en avstemning i Sejm med et flertall på 248 av de 449 representantene som var til stede. Tusk ble dagen etter gitt i oppdrag av president Andrzej Duda om å danne regjering. Den 13. desember 2023 ble Donald Tusks tredje regjering innsatt.[3][4]

Regjeringen besto ved innsettelsen i desember 2023 av representanter fra sju partier. Disse hadde ved parlamentsvalget stått sammen i tre valgallianser: Borgerplattformen, Lewica og Trzecia Droga (Den tredje veien.

Valgdeltakelse[rediger | rediger kilde]

Valgdeltakelsen var på 74,4 % av de stemmeberettigede, mot 61,7 % ved det forrige valget i 2019. På grunn av lange køer holdt enkelte valglokaler åpent til nærmere midnatt. De som hadde møtt opp før den opprinnelige frist klokken 21, fikk stempler i hånden som bevis på korrekt fremmøte, og det ble stedvis trykket opp nye stemmesedler.[5]

Utgangsposisjon[rediger | rediger kilde]

Parti/valgallianse Politisk orientering[6] 2019
Lov og rettferdighet nasjonalkonservativt 235
Koalicja Obywatelska (Borgerkoalisjonen) (omfatter blant annet partiet Borgerplattformen) liberalt, EU-positivt 134
Venstre (blant andre Sojusz Lewicy Demokratycznej og Nye venstre) sosialdemokratisk 49
Trzecia Droga (Den tredje veien) kristendemokratisk 30
Konfederacja Wolność i Niepodległość (Konføderasjonen) libertarianistisk, nasjonalistisk, EU-skeptisk[7] 11
Komitet Wyborczy Mniejszość Niemiecka tysk minoritetsparti 1

Bakgrunn og valgkamp[rediger | rediger kilde]

Demokratiets stilling[rediger | rediger kilde]

Ifølge Bertelsmann Transformation Index hadde Polen fra 2006 og til valget i 2023, utviklet seg negativt. Fra en plassering på 9,6 (der 10 er best), hadde landet falt til en plassering på skalaen med 8,36. Utviklingen av markedsøkonomien hadde også gått i negativ retning.[8]

I 2022 fremla den nasjonale valgkommisjonen et lovforslag om endring av grensene for valgkretsene. Dette skyldtes at tettere befolkede områder var underrepresentert. Landlige området ville tape på dette i betydningen færre representanter, mens byområdene tilsvarende ville tjene på endringen. Regjeringen under ledelse av PiS ignorerte lovforslaget, da dette partiet lå an til å tape på en slik ordning. Situasjonen utløste at OSSE ble bedt om å sende en særskilt delegasjon til valget i 2023.[6]

Konkrete samfunnsforhold[rediger | rediger kilde]

Etter Russlands angrep mot Ukraina strømmet det ukrainske flyktninger over grensen til Polen, men flyktningene ble tatt godt i mot. Arbeidsmarkedet endret seg ved flyktningestrømmen, som følge av at flyktningene stort sett var kvinner og barn. Arbeidsledigheten var på ca. 5 prosent, men dette var intet sentralt tema i valgkampen.[6]

Stemningen overfor ukrainerne endret seg noe etter at det ble uenighet mellom Ukraina og Polen om Ukrainas hveteleveranser. Ansvaret for denne situasjonen ble lagt på regjeringen, som svarte med å forby ukrainsk hvete i Polen.[6]

Inflasjonen var 18 % i februar 2023, men sank i juli til 10,2 %. På tross av sosialhjelpsprogrammer for barnefamilier sank fødselsraten i Polen fra 1,991 barn i 1990 til 1,261 barn i 2022. Alderen på de førstegangsfødende steg i samme periode fra 22,7 til 28,8 år. Utviklingen ble forklart med blant annet kulturelle endringer, den vanskelige bosituasjonen for unge mennesker i Polen og den lave kvalitet på offentlige tilbud som helsetjenester, utdannelse og barnehager i landet. Den nylig innførte skjerping av vilkårene for abort ble også antatt ytterligere å kunne bidra til den negative utviklingen.[6]

Partienes programmer[rediger | rediger kilde]

Valgmøte i Ustron med blant andre Donald Tusk (bildet)
Undertegning av koalisjonsavtale mellom fra venstre Szymon Hołownia (Poland 2050), Władysław Kosiniak-Kamysz (Polskie Stronnictwo Ludowe), Donald Tusk (Borgerplattformen), Włodzimierz Czarzasty og Robert Biedroń den 10. november 2023.

Partienes programmer under valgkampen i 2023 rettet seg mot klart definerte deler av samfunnet. Det konservative Lov og rettferdighet (PiS) og det venstreorienterte Lewica rettet seg mot de mindre bemidlede gruppene. Koalicja Obywatelska, Den tredje veien og konføderasjonen satset på tilslutning fra middelklassen og de frie yrker.[6]

Samtlige partier hadde formulert klimapolitikk i sine programmer, men klimasakene var likevel nærmest helt fraværende fra selve valgkampen.[6]

Europarådets vurdering[rediger | rediger kilde]

Europarådets mente at valget generelt var avviklet etter demokratiske prinsipper, men med elementer som gikk i opposisjonens disfavør. Europarådet pekte blant annet på at informasjon om valgordningen var blitt sammenblandet med valgkampbudskap fra PiS-regjeringen. Den nasjonale kringkasting hadde inntatt en klar posisjon til fordel for regjeringspartiet. Skillet mellom parti og stat var blitt utvisket.[2]

Ifølge valgobsevatørene fra Europarådet hadde valgkampen vært polarisert, og ofte negativ. Den hadde hatt tydelige innslag av kvinnefiendtlige holdninger og diskriminerende holdninger til utlendinger.[2]

Valgsystem[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Polens politiske system

Ved valget ble det valgt 460 representanter til Sejm og 100 senatorer til Polens senat. Sperregrensen er fem prosent for partier og åtte prosent for valgallianser. Den polske grunnloven ga presidenten, som på det tidspunktet var Andrzej Duda, PiS, mulighet for å be det største partiet om å danne regjering.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Wybory do Sejmu i Senatu Rzeczypospolitej Polskiej w 2023 r.». wybory.gov.pl (polsk). Besøkt 17. oktober 2023. 
  2. ^ a b c Fenker, Iven Yorick (16. oktober 2023). «Polen: Europarat rügt Polens Regierungspartei für Einfluss auf Wahlen». Die Zeit (tysk). ISSN 0044-2070. Besøkt 9. mars 2024. 
  3. ^ NACHRICHTEN, n-tv. «Polens Parlament wählt Tusk zum Ministerpräsidenten». n-tv.de (tysk). Besøkt 14. desember 2023. 
  4. ^ «Chancellery of the Prime Minister - The Chancellery of the Prime Minister - Gov.pl website». The Chancellery of the Prime Minister (engelsk). Besøkt 14. desember 2023. 
  5. ^ a b Gnauck, Gerhard; Warschau (16. oktober 2023). «Wahl in Polen: Donald Tusk feiert seinen Erfolg gegen die PiS». FAZ.NET (tysk). ISSN 0174-4909. Besøkt 16. oktober 2023. 
  6. ^ a b c d e f g Rafałowski, Wojciech (11. oktober 2023). «Wahlkampf in Polen». bpb.de (tysk). Besøkt 11. oktober 2023. 
  7. ^ «Parties and Elections in Europe». www.parties-and-elections.eu. Besøkt 15. oktober 2023. 
  8. ^ «Polen - Bewertung von Demokratie und Marktwirtschaft nach dem Bertelsmann Transformationsindex bis 2022». Statista (tysk). Besøkt 18. oktober 2023. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]