Parlamentsvalget i Polen 2023
| 15. oktober 2023 | |||
|---|---|---|---|
| 460 mandater på valg, 231 trengs for flertall | |||
| Valgdeltakelse | 74,4 % av 29,53 millioner stemmeberettigede | ||
.png) |
 |
 |
|
| Leder av største koalisjonsparti | Jarosław Kaczyński | Donald Tusk | Władysław Kosiniak-Kamysz |
| Parti | Lov og rettferdighet | Koalicja Obywatelska | Trzecia Droga |
| Stemmer | 35,4 %
|
30,7 %
|
14,4 %
|
| Mandater | 194
 41 |
157
 23 |
65
35 |
.jpg) |
 |
 |
|
| Leder av største koalisjonsparti | Włodzimierz Czarzasty | Sławomir Mentzen | Ryszard Jerzy Galla |
| Parti | Lewica | Konfederacja Wolność i Niepodległość | Komitet Wyborczy Mniejszość Niemiecka (tysk minoritet) |
| Stemmer | 8,6 %
|
7,2 %
|
0,1 %
|
| Mandater | 26
23 |
18
7 |
1
 |
| Statsminister før valget | Mateusz Morawiecki | ||
 | |||
‹ 2019  | |||
| 15. oktober 2023 | |||
|---|---|---|---|
| 100 mandater på valg, 51 trengs for flertall | |||
| Parti | Lov og rettferdighet | Borgerplattformen | Trzecia Droga |
| Mandater | 33
|
41
|
12
|
| Parti | Uavhengige | ||
| Mandater | 5
|
||
 Fordeling av mandatene i senatets valgkretser. Blått: Lov og rettferdighet, lysebrunt: Borgerplattformen, rødt: Lewica, grønt: Trzecia Droga, grått: uavhengige. | |||
‹ 2019 • | |||
Parlamentsvalget i Polen 2023 ble holdt 15. oktober 2023, og var det tiende valget til nasjonalforsamlingen etter kommunismens fall i 1989. Valget gjaldt underhuset Sejm og overhuset Polens senat. Sejm har størst makt av de to kamrene. Senatet har blant annet en utsettende vetorett.
Valgresultat[rediger | rediger kilde]
Lov og rettferdighet, denne gangen i allianse med partiet Zjednoczona Prawica (Forenede høyre) mistet flertallet i underhuset Sejm.[1]
Opposisjonspartiene hadde også i den foregående perioden hatt et lite flertall i Polens senat, men dette flertallet økte betydelig ved valget.
Blant valgets tydeligste tendenser var at velgerne gikk til partier med en proeuropeisk holdning.[2]
Regjeringsforhandlinger[rediger | rediger kilde]
Den 6. november 2023 ga president Duda statsminister Morawiecki som ledet det største partiet PiS, oppdraget med å danne regjering. Den 10. november kunngjorde de tre partiene Koalicja Obywatelska, Trzecia Droga og Venstre en koalisjonserklæring.[3]
Valgdeltakelse[rediger | rediger kilde]
Valgdeltakelsen var på 74,4 % av de stemmeberettigede, mot 61,7 % ved det forrige valget i 2019. På grunn av lange køer holdt enkelte valglokaler åpent til nærmere midnatt. De som hadde møtt opp før den opprinnelige frist klokken 21, fikk stempler i hånden som bevis på korrekt fremmøte, og det ble stedvis trykket opp nye stemmesedler.[4]
Utgangsposisjon[rediger | rediger kilde]
| Parti/valgallianse | Politisk orientering[5] | 2019 |
|---|---|---|
| Lov og rettferdighet | nasjonalkonservativt | 235 |
| Koalicja Obywatelska (Borgerkoalisjonen) (omfatter blant annet partiet Borgerplattformen) | liberalt, EU-positivt | 134 |
| Venstre (blant andre Sojusz Lewicy Demokratycznej og Nye venstre) | sosialdemokratisk | 49 |
| Trzecia Droga (Den tredje veien) | kristendemokratisk | 30 |
| Konfederacja Wolność i Niepodległość (Konføderasjonen) | libertarianistisk, nasjonalistisk, EU-skeptisk[6] | 11 |
| Komitet Wyborczy Mniejszość Niemiecka (tysk minoritet) | tysk minoritetsparti | 1 |
Bakgrunn og valgkamp[rediger | rediger kilde]
Demokratiets stilling[rediger | rediger kilde]
Ifølge Bertelsmann Transformation Index hadde Polen fra 2006 og til valget i 2023, utviklet seg negativt. Fra en plassering på 9,6 (der 10 er best), hadde landet falt til en plassering på skalaen med 8,36. Utviklingen av markedsøkonomien hadde også gått i negativ retning.[7]
I 1922 fremla den nasjonale valgkommisjonen et lovforslag om endring av grensene for valgkretsene. Dette skyldtes at tettere befolkede områder var underrepresentert. Landlige området ville tape på dette i betydningen færre representanter, mens byområdene tilsvarende ville tjene på endringen. Regjeringen under ledelse av PiS ignorerte lovforslaget, da dette partiet lå an til å tape på en slik ordning. Situasjonen utløste at OSSE ble bedt om å sende en særskilt delegasjon til valget i 2023.[5]
Konkrete samfunnsforhold[rediger | rediger kilde]
Etter Russlands angrep mot Ukraina strømmet det ukrainske flyktninger over grensen til Polen, men flyktningene ble tatt godt i mot. Arbeidsmarkedet endret seg ved flyktningestrømmen, som følge av at flyktningene stort sett var kvinner og barn. Arbeidsledigheten var på ca. 5 prosent, men dette var intet sentralt tema i valgkampen.[5]
Stemningen overfor ukrainerne endret seg noe etter at det ble uenighet mellom Ukraina og Polen om Ukrainas hveteleveranser. Ansvaret for denne situasjonen ble lagt på regjeringen, som svarte med å forby ukrainsk hvete i Polen.[5]
Inflasjonen var 18 % i februar 2023, men sank i juli til 10,2 %. På tross av sosialhjelpsprogrammer for barnefamilier sank fødselsraten i Polen fra 1,991 barn i 1990 til 1,261 barn i 2022. Alderen på de førstegangsfødende steg i samme periode fra 22,7 til 28,8 år. Utviklingen ble forklart med blant annet kulturelle endringer, den vanskelige bosituasjonen for unge mennesker i Polen og den lave kvalitet på offentlige tilbud som helsetjenester, utdannelse og barnehager i landet. Den nylig innførte skjerping av vilkårene for abort ble også antatt ytterligere å kunne bidra til den negative utviklingen.[5]
Partienes programmer[rediger | rediger kilde]
Partienes programmer under valgkampen i 2023 rettet seg mot klart definerte deler av samfunnet. Det konservative Lov og rettferdighet (PiS) og det venstreorienterte Lewica rettet seg mot de mindre bemidlede gruppene. Koalicja Obywatelska, Den tredje veien og konføderasjonen satset på tilslutning fra middelklassen og de frie yrker.[5]
Samtlige partier hadde formulert klimapolitikk i sine programmer, men klimasakene var likevel nærmest helt fraværende fra selve valgkampen.[5]
Europarådets vurdering[rediger | rediger kilde]
Europarådets mente at valget generelt var avviklet etter demokratiske prinsipper, men med elementer som gikk i opposisjonens disfavør. Europarådet pekte blant annet på at informasjon om valgordningen var blitt sammenblandet med valgkampbudskap fra PiS-regjeringen. Den nasjonale kringkasting hadde inntatt en klar posisjon til fordel for regjeringspartiet. Skillet mellom parti og stat var blitt utvisket.[2]
Ifølge valgobsevatørene fra Europarådet hadde valgkampen vært polarisert, og ofte negativ. Den hadde hatt tydelige innslag av kvinnefiendtlige holdninger og diskriminerende holdninger til utlendinger.[2]
Valgsystem[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Polens politiske system
Ved valget ble det valgt 460 representanter til Sejm og 100 senatorer til Polens senat. Sperregrensen er fem prosent for partier og åtte prosent for valgallianser. Den polske grunnloven ga presidenten, som på det tidspunktet var Andrzej Duda, PiS, mulighet for å be det største partiet om å danne regjering.[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Wybory do Sejmu i Senatu Rzeczypospolitej Polskiej w 2023 r.». wybory.gov.pl (polsk). Besøkt 17. oktober 2023.
- ^ a b c «ZEIT ONLINE | Lesen Sie zeit.de mit Werbung oder im PUR-Abo. Sie haben die Wahl.». www.zeit.de. Besøkt 18. oktober 2023.
- ^ Gnauck, Gerhard; Warschau (10. november 2023). «Regierungsbildung in Polen: Ein undeutscher Koalitionsvertrag». FAZ.NET (tysk). ISSN 0174-4909. Besøkt 11. november 2023.
- ^ a b Gnauck, Gerhard; Warschau (16. oktober 2023). «Wahl in Polen: Donald Tusk feiert seinen Erfolg gegen die PiS». FAZ.NET (tysk). ISSN 0174-4909. Besøkt 16. oktober 2023.
- ^ a b c d e f g Rafałowski, Wojciech (11. oktober 2023). «Wahlkampf in Polen». bpb.de (tysk). Besøkt 11. oktober 2023.
- ^ «Parties and Elections in Europe». www.parties-and-elections.eu. Besøkt 15. oktober 2023.
- ^ «Polen - Bewertung von Demokratie und Marktwirtschaft nach dem Bertelsmann Transformationsindex bis 2022». Statista (tysk). Besøkt 18. oktober 2023.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) 2023 Polish parliamentary election – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
