Estlands grønne parti
Estlands grønne parti | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Estland | ||
| Grunnlagt | 25. november 2006 | ||
| Hovedkvarter | Tallinn | ||
| Antall medlemmer | 1 171 (2014) | ||
| Ideologi | Grønn ideologi direkte demokrati desentralisering | ||
| Politisk posisjon | Sentrum-venstre | ||
| Europeisk tilknytning | Det europeiske grønne partiet | ||
| Internasjonal tilknytning | Globale grønne | ||
| Nettsted | erakond.ee (et) | ||
Estlands grønne parti (estisk: Erakond Eestimaa Rohelised, forkortet EER) er et politisk parti i Estland. Partiet bygger på grønn ideologi. Estlands grønne parti ble registrert i 2006, men har forløpere i flere grønne partier og bevegelser.
Historie[rediger | rediger kilde]
I 1988, mens Estland ennå var en del av Sovjetunionen, la myndighetene i Moskva planer for storstilt fosfatutvinning nordøst i Estland. Estlenderne så med frykt på både miljøødeleggelser og stor tilflytting av ikke-estlendere, for det meste russere. Den estiske grønne bevegelsen (estisk: Eesti Roheline Liikumine), stiftet samme år, arrangerte fredelige demonstrasjoner og ryddeaksjoner, og den kom til å teste grensene for glasnostpolitikken.[1][2]
Lederen for Den estiske grønne bevegelsen, skogforskeren Toomas Frey, var fra 1990 til 1991 miljøvernminister i Edgar Savisaars overgangsregjering. To grønne partier sprang ut av den grønne bevegelsen, og de slo seg sammen til Det estiske grønne partiet (estisk: Erakond Eesti Rohelised) i desember 1991, da Estland hadde gjenvunnet sin uavhengighet fra Sovjetunionen. Flere grønne partier og organisasjoner inngikk en valgallianse ved det første frie parlamentsvalget i 1992. De kom ikke over sperregrensen, men Rein Järlik fikk nok personstemmer til at han likevel ble valgt.[1][2]
De grønne kandidatene ved valget i 1992 var politisk svært uensartet, og de fleste, som partilederen Jüri Liim, sluttet seg til andre partier i løpet av få år. Rein Järlik sluttet seg til Det estiske samlingspartiet. Restene av Det estiske grønne partiet, da ledet av biologen Jüri Martin, gikk inn i Det estiske senterpartiet i 1998, da den nye valgloven og partiloven fjernet muligheten til å inngå valgallianser og bragte små partier til opphør.[1]
Grønne aktivister stilte seg bak mediemannen og forskeren Marek Strandberg som kandidat til Europaparlamentet i 2004, uten å vinne noe mandat, men gikk videre til å forberede en partidannelse. Miljøvernspørsmål fikk fornyet interesse i 2006, etter tre hendelser med utslipp av olje og miljøgifter i Finskebukta. Samtidig økte energiprisene på verdensbasis, noe som skapte en frykt for at Russland kunne bruke energiprisene til å øve politisk press på randstatene. Estlands grønne parti ble formelt registrert i november 2006.[1]
Ved parlamentsvalget i 2007 fikk de grønne valgt seks representanter: Mart Jüssi, Valdur Lahtvee, Aleksei Lotman, Maret Merisaar, Marek Strandberg og Toomas Trapido.[3] Etter to år oppstod en lederstrid i partiet, som endte med at Strandberg og hans støttespillere i parlamentsgruppen klarte å gjenvinne kontrollen og ekskludere sine motstandere fra partiet.[4] Partiet falt for sperregrensen ved parlamentsvalget i 2011 og har ikke vært representert siden.
Indrek Tarand var medlem av Europaparlamentet fra 2009 til 2019 og tilsluttet De europeiske grønne/Den europeiske frie allianse. Tarand stilte som uavhengig kandidat ved valgene til Europaparlamentet, men stilte på de grønnes liste ved parlamentsvalget i 2011, uten å være medlem av partiet.[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d Sikk, Allan og Andersen, Rune Holmgaard (2009). «Without a Tinge of Red: The Fall and Rise of Estonian Greens». Journal of Baltic Studies (engelsk). 40 (3): 349–373. doi:10.1080/01629770903118740.
- ^ a b Bugajski, Janusz (2002). Political Parties of Eastern Europe: A Guide to Politics in the Post-Communist Era (engelsk). Armonk og London: M.E. Sharpe. s. 69–70. ISBN 978-1-56324-676-0.
- ^ «XI Riigikogu liikmed [Medlemmer av den 11. Riigikogu]» (estisk). Riigikogu. Besøkt 8. mars 2023.
- ^ Sikk, Allan (2011). «Estonia». European Journal of Political Research Political Data Yearbook (engelsk). 50: 962. doi:10.1111/j.1475-6765.2011.02019.x.
- ^ Haljasmets, Karl (23. februar 2011). «Estonian Parliamentary elections are closing in». Baltic Times (engelsk). Besøkt 8. mars 2023.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (et) Offisielt nettsted
- (en) Estonian Greens – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (et) Estlands grønne parti på Twitter
- (et) Estlands grønne parti på Facebook
- (et) Estlands grønne parti på Instagram
- (et) Estlands grønne parti på YouTube
