Elektronisk stemmegivning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Elektronisk stemmegivning, også kalt e-valg, er avstemning der elektroniske hjelpemidler bidrar i prosessen med å stemme og telle opp stemmene. Elektronisk stemmegivning kan bruke forskjellige typer teknologi, som stemplede kort, optisk avlesning av stemmesedler eller egne stemme-maskiner. Avstemning via telefon, egne datanett eller Internett er også mulig.

Typer elektronisk valg[rediger | rediger kilde]

I hovedsak finnes det to typer elektroniske valg:[1]

  • Valg som er i et kontrollert miljø, som i et valglokale eller på er sted der uavhengig personell er tilstede. (Kontrollerte omgivelser.) [2]
  • Valg via Internett, PC, telefon, TV eller andre maskiner som skjer uten noen form for kontroll av uavhengig personell. (Ukontrollerte omgivelser.) [3][4]

Bruk[rediger | rediger kilde]

Elektronisk stemme-maskin brukt i Brasil. (Foto: Agência Brasil)

Elektronisk stemmegivning har vært i bruk siden 1960-tallet, da hullkort ble tatt i bruk[5]. I 1964 tok 7 områder i USA i bruk elektronisk stemmegivning, og nå brukes elektroniske stemme-maskiner ved alle valg blant annet i Brasil og India.[6][7]

Internettstemming har vært brukt ved offentlige valg i Storbritannia, Estland og Sveits, samt ved lokalvalg i deler av Canada, USA og Frankrike.[8][9] I Estland har de nasjonale identifikasjonskortene en innebygget chip som gir tilgang til stemmesedler via internett. Med ID-kort, en PC og en kortleser kan estiske velgere forhåndsstemme fra hvor som helst i verden.[10]

Norge[rediger | rediger kilde]

Ved valget i 2011 takket 35 kommuner ja til å være med, og 10 kommuner ble med i et forsøk med forhåndsstemming via internett i Norge. De samme kommunene (samt Larvik og Fredrikstad) var også med på forsøk ved valget i 2013. I 2011 avga 22,6% av de stemmeberettigede i disse kommunene forhåndsstemmer, og 16,6% var internerttstemmer. I 2013 forhåndsstemte 36,3%, og 28,0% var internettstemmer. Det kom inn flest internettstemmer de siste tre dagene før forhåndsstemmingen ble avsluttet. [11][12]

I Norge har det vært fokus på at man alltid kan komme til stemmelokalet og avgi stemme på nytt dersom man har avgitt elektronisk stemme, men har ombestemt seg eller ble påvirket av andre da den elektroniske stemmen ble avgitt.

Elektronisk opptelling[rediger | rediger kilde]

Ved valget i 2013 ble Elektronisk valgadministrasjonssystem, kalt EVA, tatt i bruk i Norge. 12 kommuner deltok i forsøk med stemmegiving via internett, men etter valget i 2013 ble denne funksjonaliteten fjernet fra EVA.[13] Før valget i 2017 ble det sådd tvil om elektronisk opptelling av stemmer ved bruk at EVA-skanning og Windows-maskiner var sikker eller kunne hackes.[14] Valgdirektoratet og deres leverandører hevdet at systemet med elektronisk opptelling var grundig testet og sikkert.[15][16]

Forsøk med elektronisk avkryssing i manntallet ble også gjennomført i 2013 og gjennomført i 2017. Kommunene selv bestemmer om de skal ha beredskapskonvolutter i tilfelle det elektroniske systemet feiler.[17]

Utfordringer[rediger | rediger kilde]

Elektronisk stemmegivning gjør det enkelt å telle stemmer og har flere administrative fordeler. Ulempene er økt mulighet for valgfusk, kostnader i forbindelse med ny teknologi, og ved ukontrollerte omgivelser er det vanskelig å sikre at stemmingen er hemmelig uten påvirkning fra andre.[18]

Det følger en rekke tekniske utfordringer med e-valg, alt fra falske stemmemaskiner og ondsinnede angrep på stemmemaskiner eller infrastruktur, til feil i programmer, feil bruk eller strømbrudd. Identifisering av brukeren for å unngå at enkelte kan avgi flere stemmer er en ekstra utfordring ved stemmegivning i ukontrollerte omgivelser.

Referanser[rediger | rediger kilde]