Elektronisk stemmegivning

Elektronisk stemmegivning, også kalt e-valg, er avstemning der elektroniske hjelpemidler bidrar i prosessen med å stemme og telle opp stemmene. Elektronisk stemmegivning kan bruke forskjellige typer teknologi, som stemplede kort, optisk avlesning av stemmesedler eller egne stemme-maskiner. Avstemning via telefon, egne datanett eller Internett er også mulig.

Stemmemaskin som brukes i flere amerikanske stater. Den har mulighet for å skrive ut stemmen på papir slik at velgeren kan verifisere at maskinen har registrert det som ble valgt.

Typer elektronisk valg

I hovedsak finnes det to typer elektroniske valg:

• Valg som er i et kontrollert miljø, som i et valglokale eller på er sted der uavhengig personell er tilstede. (Kontrollerte omgivelser.)
• Valg via Internett, PC, telefon, TV eller andre maskiner som skjer uten noen form for kontroll av uavhengig personell. (Ukontrollerte omgivelser.)

Bruk

Elektronisk stemmegivning har vært i bruk siden 1960-tallet, da hullkort ble tatt i bruk. I 1964 tok 7 områder i USA i bruk elektronisk stemmegivning, og nå brukes elektroniske stemme-maskiner ved alle valg blant annet i Brasil og India.

Internettstemming har vært brukt ved offentlige valg i Storbritannia, Estland og Sveits, samt ved lokalvalg i deler av Canada, USA og Frankrike. I Estland har de nasjonale identifikasjonskortene en innebygget chip som gir tilgang til stemmesedler via internett. Med ID-kort, en PC og en kortleser kan estiske velgere forhåndsstemme fra hvor som helst i verden.

Ved presidentvalget i USA 2020 ble stemmemaskinene til Canadisk-Amerikanske Dominion Voting Systems brukt i 24 stater, og bl.a. Rudy Giuliani og Mike Lindell hevdet at det var en feil i disse maskinene som påvirket resultatet. Dominion saksøkte for 1,3 millioner USD, og ingen fant bevis for påstandene..

Norge

Ved valget i 2011 takket 35 kommuner ja til å være med, og 10 kommuner ble med i et forsøk med forhåndsstemming via internett i Norge. De samme kommunene (samt Larvik og Fredrikstad) var også med på forsøk ved valget i 2013. I 2011 avga 22,6% av de stemmeberettigede i disse kommunene forhåndsstemmer, og 16,6% var internertstemmer. I 2013 forhåndsstemte 36,3%, og 28,0% var internetstemmer. Det kom inn flest internettstemmer de siste tre dagene før forhåndsstemmingen ble avsluttet. Det var ikke politisk ønske om å fortsette forsøkene etter 2014.

I Norge har det vært fokus på at man kan komme til stemmelokalet og avgi stemme på nytt dersom man har avgitt elektronisk stemme, men har ombestemt seg eller ble påvirket av andre da den elektroniske stemmen ble avgitt.

I 2023 konkluderte valglovutvalget at: "teknologien ikke er sikker nok til å innføre elektronisk stemming ved stortingsvalg og lokalvalg i Norge på nåværende tidspunkt."

Kirkevalget i Norge 2023 åpnet for å forhåndsstemme ved bruk av elektronisk stemmegivning via internett. Fra 2027 vil Den norske kirke bruke elektronisk stemmegivning og opptelling i kirkevalget.

Elektronisk opptelling

Ved valget i 2013 ble Elektronisk valgadministrasjonssystem, kalt EVA, tatt i bruk i Norge. 12 kommuner deltok i forsøk med stemmegiving via internett, men etter valget i 2013 ble denne funksjonaliteten fjernet fra EVA. Før valget i 2017 ble det sådd tvil om elektronisk opptelling av stemmer ved bruk at EVA-skanning og Windows-maskiner var sikker eller kunne hackes. Valgdirektoratet og deres leverandører hevdet at systemet med elektronisk opptelling var grundig testet og sikkert.

Forsøk med elektronisk avkryssing i manntallet ble også gjennomført i 2013 og gjennomført i 2017. Kommunene selv bestemmer om de skal ha beredskapskonvolutter i tilfelle det elektroniske systemet feiler.

I februar 2020 startet nominasjonsprosessen for det demokratiske partiet i Iowa. Stemmerapporteringen og opptellingen skulle gjøres via en app, men manglende trening og tekniske feil førte til at resultatene ikke ble pålitelige, og stemmesedler på papir måtte til slutt telles manuelt. Resultatet ble ikke klart før kandidatene hadde forlatt staten, og valget ble ansett som en skandale.

Elektronisk opptelling gjør at tellingen går fortere og er mer nøyaktig. Dette er nyttig dersom velgerne kan rangere, kumulere eller stryke personer på valglistene.

Utfordringer

Elektronisk stemmegivning gjør det enkelt å telle stemmer og har flere administrative fordeler. Ulempene er økt mulighet for valgfusk, kostnader i forbindelse med ny teknologi, og ved ukontrollerte omgivelser er det vanskelig å sikre at stemmingen er hemmelig uten påvirkning fra andre.

Det følger en rekke tekniske utfordringer med e-valg, alt fra falske stemmemaskiner og ondsinnede angrep på stemmemaskiner eller infrastruktur, til feil i programmer, feil bruk eller strømbrudd. Identifisering av brukeren for å unngå at enkelte kan avgi flere stemmer er en ekstra utfordring ved stemmegivning i ukontrollerte omgivelser.

Evalueringen etter valget i 2011 konkluderte med at elektronisk valg hadde klare mangler i forhold til funksjonshemmede. Tilliten til elektronisk valg var høy, men tilliten til valggjennomføringen var lavere i kommuner med e-valg enn i andre kommuner. Spørreundersøkelser tydet på at valgdeltagelsen burde øke med 1,8%, men andre forsøk har vist at valgdeltagelsen er omtrent den samme.

I Australias delstat New South Wales førte en teknisk feil ved valget i 2021 til at mange mistet tilgang og ikke fikk stemme elektronisk. I en valgkrets var det kun 69 stemmer som skilte to kandidater, og valgkommisjonen anså det for 60% sannsynlighet for at feil kandidat kom inn som følge av feilen. Det ble holdt omvalg i 2022, og fra 2023 avskaffet delstaten e-valg.